Lagrer kroppen på seg fett vis man spise mye karbohydrater på en gang?

[Chicken]

Heisan

Er det sån at vis man spiser mye karbohydrater eller raske karbohydrater med engang så klarer ikke kroppen å bruke det så derfor så legger kroppen på seg fett selv om man ikke har gått over daglig kaloriinntak eller har diabetes? Mye karbohydrater da tenker jeg på at en person for i seg f.eks 200-300 gram karbohydrater eller raske karbohydrater på f.eks 20-30 minutter. En stor pizza har jo ca 308 gram raske karbohydrater.

[Gjest Slettet]

Raskt svar: Nei

[Vegard L]

Enda raskere svar: det kommer an på.

Hvis glykogenlagrene dine er fulle og du ikke trenger energien der og da så vil det lagres som fett. Etter et måltid vil du i alle tilfeller lagre inn energien i maten du spiser. Alternativet er at det brukes opp med en gang (skjer ikke) eller at det blir i blodbanen (det vil du helst unngå). I perioden etterpå så vil energien i fettlagrene bli tilgjengelig for bruk.

Du vil kontinuerlig veksle mellom å lagre og bruke energi fra fettlagrene, hva som skjer på et gitt tidspunkt er veldig lite viktig for totalen sin del. Det å lagre energi i fettvevet er en fin ting, alternativet er mye verre!

[steind]

Gjør du det en gang iblant : neppe merkbart, mesteparten forsvinner ut bakveien.

Gjør du det ved hvert måltid : da blir du fet.

Med andre ord bruk fornuft og måtehold. Spis pizzan din og kos deg en gang iblant.

Ordtaket er : det er ikke hva du spiser mellom jul og nyttår som gjør forskjellen, men hva du spiser mellom nyttår og jul.

[Vegard L]

Gjør du det en gang iblant : neppe merkbart, mesteparten forsvinner ut bakveien.

Ut bakveien? Mener du at det ikke tas opp i tarmen?

[steind]

Enkelt forklart : ikke alt du spiser/drikker blir lagret i kroppen. Derav behovet for toaletter.

Hvis det var slik at kroppen nyttigjorde seg av 100 % av energien vi putter inn i den ville vi klart oss med en brøkdel av den matvekten vi faktisk spiser gitt at matvekten er like 100 % tilpasset ethvert individs behov.

Joda, måltidets forskjellige bestandeler blir tatt opp i tarmen, men ikke absolutt alt.

[Vegard L]

100% nei på det siste der. Hadde du hatt nevneverdige mengder næringsstoffer i avføringen din så hadde du hatt et greit stort problem.

Men det er litt morsomt når du drar "enkelt forklart" kortet og så viser at du ikke skjønner det du snakker om.

[steind]

Hensikten med mitt første innlegg var at man skal ikke legge for stort fokus på hva enkeltmåltider ( altså måltider som man skal kose seg med og blir inntatt en gang i blant ) har av utslag, men heller ha et fokus på at det daglige kostholdet er balansert.

Derav utsagnet det meste kommer ut bakveien.

Det er ikke alle som lever i din professorverden Vegard L med petimeterholdning på molekylnivå.

Men det er litt morsomt å se at du forhøyer deg selv med den siste setningen der. Lykke til med masteroppgaven din, håper du ikke blir pedagog !

[Vegard L]

Folk har forhåpentligvis interesse av at svarene de får på spørsmål skal ha en viss rot i virkeligheten, helt uavhengig av hvilket nivå man ligger på. Det du skrev var direkte feil, og du tålte tydeligvis ikke å få det påpekt. Kommentaren om å bli pedagog er nesten ikke verdt å kommentere, og faller på sin egen urimelighet ettersom det i alle tilfeller er mer pedagogisk å si noe som faktisk stemmer.

Og bare for å understreke: Jo, vi tar opp så godt som alt av næringsstoffene vi får i oss, det kommer under normale omstendigheter ikke ut bakveien, og om det gjør det så er det noe som ikke er som det skal. Du må gjerne kalle dette petimeterholdning på molekylnivå om du ønsker det, jeg mener det er slikt som kan være kjekt å vite.

Hensikten med førsteinnlegget ditt var jeg forøvrig helt enig med, og den siste kommentaren var ment litt mer humoristisk enn jeg tror du leste den

[Penny]

Og bare for å understreke: Jo, vi tar opp så godt som alt av næringsstoffene vi får i oss, det kommer under normale omstendigheter ikke ut bakveien, og om det gjør det så er det noe som ikke er som det skal.

På hunder varierer mengden som kommer ut bakveien med hvilket for de spiser.

Fores de med råfor (rått kjøtt, bein og innmat), kommer det ut minimale mengder, og man kan da anta at det har vært en høy opptaksevne. Fores de med tørrfor (eller korn og grønnsaker) kommer det ut store mengder, og man antar det er pga lav opptaksevne. (?)

Det er vel noe av det samme med mennesker? Spiser man ugunstig vil ikke kroppen nyttiggjøre seg og ta opp all energien? Eller blir det anderledes siden vi er altetende, og da faktisk klarer å nyttigjøre oss av de fleste typer næringskilder?

[Vegard L]

Det som kommer ut er først og fremst bakterier og døde tarmceller, ikke matrester. Noe mat vil kunne passere ufordøyd, eksempelvis maiskorn. Men i hovedsak tar vi opp så godt som alt av karbohydrater, proteiner og fett.

[mrRed]

Hvis du studerer mastergrad innen helse og ernæring burde du ikke informere om at hvis han spiser 300g raske karbs: equal 1200kcals, vil dette ikke ha noe med de kalorienes evne til å lagre seg som fettvev. Det bamsefar kanskje lurer på er om karbs direkte fører til fettlagring. Det gjør det ikke. Det som er den største faktorer er om du allerede har dekket ditt energibehov for den dagen. Hvis ikke vil kaloriene fra karbs brukes som energi og ikke til direkte fettlagring. Dette sier du også, men på en meget vanskelig forståelig måte. På den andre siden, om bamsefar allerede har dekket sitt energibehov med proteiner, fett, karb, hva som helst. Vil de ytterligere 300g karbs, raske eller seine føre til fettlagring.