Singel/dating og trening.

[Chiara]

Antar det er etpar menesker her inne som er over 25 og single enda? Kanskje også over lengre tid?

Jeg er litt intr i personlig erfaring og mening ang dette.

Altså, hvor lett er det å møte noen? Jo lengre man(jeg) er singel, jo mer satt bilr man i sine ting.. Iallefall til en viss grad tenker jeg.

Leter du bevisst etter mr/ms Right eller trives du som singel? Dømmer du folk lett på trening/kosthold når du evt er ute med de?

Ville du feks driti i dietten en dag for å gå på date? Og enda "værre",; hva med treningen, eille du gitt opp den en dag for å gå på date? (jada, jeg er fullt klar over at man kan rekker alt, dette er "worst case scenario".)

Jeg er nysgjerrig da jeg kjenner at jo lengre man går, jo lettere er det å bli vant til egne rutiner og kosthold hvor man kan bestemme alt selv. Ville du latt en partner gått framfor diett/trening?

Og hvor viktig er utseende? For det er vel ikke til å legge bak en stol at man blir litt "skadet" iht mat/trening/estetikk...

Blir mye rot her, men det hadde vært morro å høre andres erfaringer og tanker rundt det hele.

[Lilo]

Jeg har vært singel i stort sett hele mitt voksne liv med relativt kortvarige forhold/engasjement fra tid til annen og trives utrolig godt med å være singel. Selvfølgelig er det gøy å jakte litt fra tid til annen og noen ganger klaffer det bedre enn andre, men i det store og hele anser jeg som oftes alenetiden min som vel verdt å holde på i lengden (selv om sengen av og til kan virke i overkant stor).

Nå som jeg er i gang med forberedelser til debutt og hele livet(!) dreier seg rundt trening og mat blir det vanskelig å skulle både frigi tid og emosjonell kapasitet til den slags. Da er jeg avhengig av at en eventuell partner har litt samme livsstil og holdning som meg selv i tillegg til en gjensidig forståelse for at det trengs alenetid.

Å møte noen er kanskje ikke så fryktelig lett, men jeg har heller ingen tro på at jeg finner ham ute på byen i helgene. Sjansen øker betraktelig ved å være en person mennesker ønsker å ta kontakt med, eller ved å søke kontakt med andre selv. Det være seg å invitere til noe eller ved å bli med på fellesaktiviteter, events eller utfordre seg selv i nye miljø. Å være "ny" en plass kan være døråpner til ganske mye og mange nye bekjentskaper, men du vil fortsatt stå alene i en krok om du ikke vender deg utover og snakker med folk. Men det å mingle i edru selskap kan være en utrolig utfordring for mange, spesielt om man i utgangspunktet kanskje er litt usikker i settingen. Det sies at alt blir lettere med alkohol, egentlig gjelder det bare å ikke analysere hvert steg man tar, slippe litt hemninger eller til å begynne med "fake it ´till you make it".

Når det gjelder å "ofre" trening og diett for en partner tror jeg man kan slippe det ved å planlegge og å tenke litt strategisk. Å flytte en trening eller å legge om planen for en dag innimellom går greit for de fleste, man kan legge middagsdaten på en spisedag eller foreslå å lage middagen selv/sammen med ulike komponenter man kan kombinere fritt selv. Man trenger ikke lage utfordringene større enn de trenger å være.

Det estetiske blir for min del mer og mer viktig i takt med hvor store krav jeg setter til meg selv også. Et absolutt minstekrav er en interesse i å ta vare på seg selv, men fremgangsmetoden får heller være individuell så lenge den ikke er radikalt motstridende med mine egne holdninger. Og jeg kan rett og slett ikke date en mann som er mindre enn meg (både i høyde og bredde), jeg skal fortsatt kunne føle meg som kvinnen i forholdet.

[Mons]

Treninger kan flyttes, datemiddager kan regnes som spisedag I worst case scenario ville i alle fall jeg droppet en treningsdag, men godt mulig du er mer rutinert enn meg. Du må jo heller ikke spise dritt hvis du er på en date.

Kommer jo egentlig bare på hva du selv velger å prioritere.

[Sirene]

Når det er riktig for deg vil nok livet filleriste litt på behov og prioriteringer. Og det vil kjennes nesten ok Det skjer før du aner det!

[rudboy]

Treningen min og kostholdet mitt kan jeg flytte på og gjøre justeringer på, men idretten min går foran alt akkurat nå, og pga det så er jeg singel Er ikke noe sjekketriks å være på reisefot hver eneste helg fra nå og frem til 1.juni

[kamilligram]

Var utrolig stressa før, fordi jeg da nærmet meg 30 og enda ikke hadde klart å finne noen jeg var komfortable nok med, men nå som jeg faktisk har blitt 30 er det faktisk ganskje behagelig. Jeg ønsker heller ikke barn, så der alene er jo hovedparten av stressmomentet ved å være singel fjernet.

Har vært singel en god del år nå, hvis man ser bort fra korte romanser og dets like. Min holdning til det hele er at det ordner seg når det ordner seg. Slik livet mitt er nå så trives jeg også veldig godt som singel, da kan jeg fokusere på mitt eget firma, trening og på de personene i livet mitt som trenger mer av meg enn jeg kunne gitt hvis jeg var i et forhold.

Ang. trening og kosthold, så er dette noe jeg setter veldig høyt, og strekker meg langt for å oppretteholde rutinen min. Kunne nok likevel helt fint droppet en økt eller spist ute hvis det var noen som var verdt det. Klarer dog ikke å se for meg situasjonen der jeg ikke klarer å trene OG møte noen på samme dag. Det handler jo ikke bare om prioritering, men også fleksibilitet.

Når det er sagt så synes jeg dating er utrolig kleint, og jeg liker best å møte folk på mer casual grunnlag uten den forventingen en date skaper.