Periodisk - faste gjør at jeg overspiser!

[Deportista]

Silje Mariela er også et menneske som oss andre les om mat er sterkt forbundet med følelser

[Småspiseren]

Kanskje du skal spise et måltid senere på dagen også, kveldsmat for eksempel, for da vil du være mett og det er mindre sjans for overspising! Mer proteiner og mer langsomme karbohydrater vil jeg også anbefale (selv om jeg selv holder meg unna det meste av karbo). det trigger ikke søtsuget så utrolig mye i hvert fall

[Buene]

Bare hyggelig Hanne! Det er svært lite som gleder meg mer enn å kunne hjelpe andre :thumbsup:

Ingenting er bedre enn at du er og føler deg bedre enn hva du var! Spiseforstyrrelser er vanskeligere enn hva mange tror, og jeg tror ingen kan sette seg inn i hvordan det er, med mindre de har hatt det selv. Kun du kjenner din egen kropp, og det er kun du som vet om du er bedre eller ei. Men det er lett å "lure seg selv", så selv om man føler seg frisk og har vært erklært frisk av f.eks en lege, så kan avstanden til en spiseforstyrrelse være nærmere enn man tror. Det finnes flere eksempler på mennesker som har hatt en spisefrstyrrelse, blitt frisk og fått det igjen. Jeg sier ikke at det er eller kommer til å bli deg, men det er greit å være bevisst på det sånn sett. Å vite om man er frisk eller ei er vanskelig. Jeg liker heller å bruke "friskere" og i stand til å leve normalt. Noen ganger kan man bli så "forstyrret" at det er vanskelig å finne tilbake til en frisk kropp. Men det er ikke dermed sagt at man ikke kan bli frisk, eller leve et liv med "restene" av spiseforstyrrelser. Det blir nesten som å bli rammet av en sykdom som gir deg arr i ulik grad. Sårene er leget, men arrene er der likevel...

Om det skulle være noen som helst tvil på om jeg har spiseforstyrrelser eller ei, så kan jeg godt bekrefte det igjen. Ja, jeg har og har hatt spiseforstyrrelser. Jeg er forhåpentligvis på vei ut, men spiseforstyrrelser er ikke noe som bare forsvinner over natta.

Veldig enig med deg her! Det å ha en forstyrrelse i noen grad, er ikke bare-bare.. Jeg har selv hatt, og har framdeles en spiseforstyrrelse, og klarer likevel ikke helt å betegne meg selv som "syk" - dette er vondt og ikke noe man har veldig lyst til å innrømme..

Viktig å væreklar over problemene sine og forstå de, uansett hva de er, slik at man kan jobbe med det som er problematisk

Det om man blir helt frisk tror ikke jeg heller det finnes noe svar på, for HVA er frisk da..? Veldig mange velger "fitness" eller kroppsbygging som utvei, og dette blir faktisk klassifisert som "en annen, syk måte å takle problemene i livet på - en annen måte å få utløp for følelsen av kontroll" av enkelte personer (både helsevesen, bekjente, familie osv). Selv har jeg begynt å forberede meg på at "det" alltid vil være der, men at jeg må lære meg å ikke ty til "løsninger" på feil grunnlag og at jeg da må være bevisst på disse - det krever mye jobb og mange tunge tider, men jeg VET at livet handler om så mye mer enn dypt der nede hvor jeg en gang befant meg..

[Hanne Rogne]

Håper det hjelper Hanne at vet at du ihvertfall ikke er alene her med å slite, eller å ha slitt på en eller annen måte. Jeg er også typen som har skyhøye krav til meg selv og jeg skal love deg at jeg har gjort mye dumt for kroppen min bl.a. straffetrening Som Lily skriver aksepter at ting tar tid 'strive for progress not perfection' Dersom styrketrening ikke er lystbetont for deg og gir deg en positiv følelse av deg selv - finn en annen treningsform, ihvertfall for en periode. Trening skal være gøy, noe positivt for deg, kroppen din, og ikke minst sjelen

Men nå er du sikkert slik som jeg var at du vil ha konkrete råd som passer deg i øyeblikket, så skal forsøke å komme med noe selv om jeg vet av erfaring at det ikke er der problemet ligger...

-Som du selv har erfart så fører det å vente for lenge med å spise ikke til noe positivt for deg. Jeg synes derfor du bør spise flere måltider med fokus på å få i deg proteiner i alle måltidene for metthetsfølelsen, samt langsomme karbohydrater (selv sliter jeg fortsatt over 10 år etter min sf med at raske karbohydrater trigger overspising)

Det kan være lurt (frem til det blir en automatikk i det) å skrive opp dagen før hva du skal spise dagen etter og ha matbokser, frukt o.l. tilgjengelig slik at det er lett å velge riktig. Når sulten gnager er det ikke lett å vente på å lage seg et sunt måltid.

Ikke vær for streng med deg selv, dersom du skulle ‘sprekke’ og overspise en dag, så er det helt normalt og ikke verdens undergang (dette vet jeg nå hehe) Det tar lang tid å venne seg til å spise riktig. Vær derfor ikke for overambisiøs og les andre sine blogger etc. og tro du kan kopiere dette. Det jeg har hatt god erfaring med er å fjerne ett og ett usunt element fra mitt kosthold og erstatte dette med noe kroppen har godt av. Vi er ‘creatures of habits’ og trenger som regel en snillere overgang.

Det ble sikkert mye rart dette her, men håper noe kan være til hjelp. Vil bare si avslutningsvis at jeg i dag er veldig fornøyd med kroppen min, og det var ikke en spesiell type diett, eller treningsform som har gjort det, men det at jeg har lært meg selv og kroppen min å kjenne, og er blitt mer glad i meg selv, gjør at, både treningen og kostholdet nå fungerer.

Tusen hjertelig for gode råd jeg skal ta med meg videre på jakten etter min treningsmetode og kosthold! Det som gjør at jeg bare er litt ´ekstra´ frustrert er jo at som jeg sa tidligere, er jeg en utvekslingsstudent i Skottland. Her er det vanskelig å finne sunne og gode matvarer, siden halve befolkningen ser ut til å ha overvektsproblemer. Det er mye sukker i hverdagen, å store porsjoner mat klokken 6 som er fylle av karbohydrater , fett og kalorier. Jeg prøver å trene hver dag, ikke fordi jeg føler jeg MÅ, men for å få ting til å gå rundt. Jeg har vært en utrolig aktiv person i flere år, så trening gjør meg glad. Det er ikke noe jeg sliter med rett og slett - det å dra seg på trening for så å tibringe en time eller to der. Men her nede er ting annerledes og jeg er redd jeg kommer til å komme tilbake til Norge som en stor oppsvulmet bolle.

Jeg har planer om å i nær fremtid gå å kikke rundt på supermarkedene for å finne gode matvarer jeg kan bruke i lunchen min, og erstatte mine søte lyster. Jeg bakte mitt eget brød her om dagen, men siden jeg ikke kunne finen de ingridiensene jeg vanligvis bruker i Norge, ble det en smule misslykket. I Norge er jeg nemlig veldig flink på å lage mitt eget brød, min egen middag og holde karbo inntaket lavt. Her er det svært vanskelig.

Men jeg takker igjen! Jeg skal få fingeren ut å jobbe frem over med baby steg mot en sunnere hverdag, og i håpens lys , finne det som passer MEG best. TAKK TAKK.

[Hanne Rogne]

Bare hyggelig Hanne! Det er svært lite som gleder meg mer enn å kunne hjelpe andre :thumbsup:

Ingenting er bedre enn at du er og føler deg bedre enn hva du var! Spiseforstyrrelser er vanskeligere enn hva mange tror, og jeg tror ingen kan sette seg inn i hvordan det er, med mindre de har hatt det selv. Kun du kjenner din egen kropp, og det er kun du som vet om du er bedre eller ei. Men det er lett å "lure seg selv", så selv om man føler seg frisk og har vært erklært frisk av f.eks en lege, så kan avstanden til en spiseforstyrrelse være nærmere enn man tror. Det finnes flere eksempler på mennesker som har hatt en spisefrstyrrelse, blitt frisk og fått det igjen. Jeg sier ikke at det er eller kommer til å bli deg, men det er greit å være bevisst på det sånn sett. Å vite om man er frisk eller ei er vanskelig. Jeg liker heller å bruke "friskere" og i stand til å leve normalt. Noen ganger kan man bli så "forstyrret" at det er vanskelig å finne tilbake til en frisk kropp. Men det er ikke dermed sagt at man ikke kan bli frisk, eller leve et liv med "restene" av spiseforstyrrelser. Det blir nesten som å bli rammet av en sykdom som gir deg arr i ulik grad. Sårene er leget, men arrene er der likevel...

Om det skulle være noen som helst tvil på om jeg har spiseforstyrrelser eller ei, så kan jeg godt bekrefte det igjen. Ja, jeg har og har hatt spiseforstyrrelser. Jeg er forhåpentligvis på vei ut, men spiseforstyrrelser er ikke noe som bare forsvinner over natta.

Takk igjen du!

Vell.. Mye av tankene er der fortsatt, og som min psykolog kallet det så er ´apekatten´der fortsatt. Men i MYE mindre grad. Jeg får i meg mat, men samvittigheten etter måltidene er store. Jeg velger så å ignorere dem, å da blir det til trøstespising etterpå som igjen fører til anger av inntaket.

Men det jeg NÅ sliter mest med er overspising av sjokolade, for så å glane på bilder fra da jeg var tynnere. Som igjen fører til en dårlig samvittighet ovenfor meg selv. Jeg må rett og slett bare komme meg igang med rutiner som er faste og kontrollerte og som holder meg i sjakk og som gir en trygghet.

Men takk for svarene, de er utrolig nyttige !

[Hanne Rogne]

Kanskje du skal spise et måltid senere på dagen også, kveldsmat for eksempel, for da vil du være mett og det er mindre sjans for overspising! Mer proteiner og mer langsomme karbohydrater vil jeg også anbefale (selv om jeg selv holder meg unna det meste av karbo). det trigger ikke søtsuget så utrolig mye i hvert fall

Dette kan jeg jo så absolutt prøve ! Takk !

[BadWolf]

Det tror jeg ikke det er noen som har noe fasitsvar på. For noen er det nok det, andre ikke. Kan jeg spørre hvordan du "vet" det?

Har en mor som har slitt med alvorlig anoreksia store deler av hennes ( og mitt liv ), og selv om man blir frisk og kommer seg videre så vill det alltid være en del av en.

[Hanne Rogne]

Har en mor som har slitt med alvorlig anoreksia store deler av hennes ( og mitt liv ), og selv om man blir frisk og kommer seg videre så vill det alltid være en del av en.

Aneroksia er noe som kan virkelig ødlegge et menneske , samt de rundt som bryr seg. Håper det går bra med deg og henne

[Småspiseren]

Dette kan jeg jo så absolutt prøve ! Takk !

[Lily]

Har en mor som har slitt med alvorlig anoreksia store deler av hennes ( og mitt liv ), og selv om man blir frisk og kommer seg videre så vill det alltid være en del av en.

Jeg er helt enig at det ofte er slik, men om det alltid er slik er jeg mer usikker på...

[Hanne Rogne]

Jeg er helt enig at det ofte er slik, men om det alltid er slik er jeg mer usikker på...

Jeg tror det har noe med hvor dypt inne i tankene du er, før du får behandling. Det spørs også veldig på hva slags behandling du får, og om den funker eller ei. Jeg husker jeg latet som jeg spiste mer en god stund, bare for å få sleppe å dra til psykologen. Jeg brukte mere klær for å se fyldigere ut, men da det kom til dagen jeg skulle veies... Ja da skjønte de jo hva jeg drev med.

[Lily]

Jeg tror det har noe med hvor dypt inne i tankene du er, før du får behandling. Det spørs også veldig på hva slags behandling du får, og om den funker eller ei. Jeg husker jeg latet som jeg spiste mer en god stund, bare for å få sleppe å dra til psykologen. Jeg brukte mere klær for å se fyldigere ut, men da det kom til dagen jeg skulle veies... Ja da skjønte de jo hva jeg drev med.

Jeg tror det er flere faktorer som spiller en rolle for hvor "frisk" man klarer å bli: Hvor syk man har vært, hvor lenge, hvilken behandling man har fått, støttenettverk rundt og personlige forutsetninger.

Men jeg tror uansett hvor syk man har vært, så går det an å bli frisk. Jeg velger i hvert fall å tro det for min egen del, ellers kunne jeg bare lagt meg i grava med en gang

[BadWolf]

Aneroksia er noe som kan virkelig ødlegge et menneske , samt de rundt som bryr seg. Håper det går bra med deg og henne

Ja det går bra med begge, hun er i full jobb og lederstilling nå

[Hanne Rogne]

Ja det går bra med begge, hun er i full jobb og lederstilling nå

Det er bra !!

[Gjest Gjest]

Men jeg tror uansett hvor syk man har vært, så går det an å bli frisk. Jeg velger i hvert fall å tro det for min egen del, ellers kunne jeg bare lagt meg i grava med en gang

Hold fast på den troen (: Var selv veldig syk i noen år og våget aldri i verden å tro/håpe på at jeg skulle bli så godt som frisk - slik jeg er per dags dato. Tenk, for bare halvannet år siden hyperventilerte jeg til jeg nesten svimte av fordi jeg ble servert et glass med melk som rommet 2 dl, i stedet for det glasset jeg vanligvis fikk som rommet 1,5 dl. Det skal sies at jeg aldri drakk melken heller, med andre ord gikk jeg nesten dukken på grunn av tanken på skarve 20-30 kalorier ekstra.

Angående PF... det funker flott for meg i forhold til hvordan jeg legger opp dagen min m.t.p skole, trening, lekser osv. Dessuten har jeg aldri trivdes med å spise tidlig på morgenen. Føler meg slapp og sliten når jeg må ta beina fatt og gå til skolen etter frokost. Før pleide jeg å spise tidlig på morgenen fordi jeg var overbevist over at denne "spis frokost, ellers fucker du opp forbrenningen din"-regelen stemte.

Likevel er det viktig for meg å ikke følge opplegget slavisk om det ikke føles naturlig for meg. Blir det sein middag innenfor fasten med familien på en fredag eller lørdag, så lar jeg det bli slik uten å tenke på det. Skulle jeg av en eller merkelig grunn våkne skrubbsulten klokken syv om morgenen en dag, så spiser jeg litt frokost. Dette er kanskje nevnt før, men... Jeg har troen på at man skal velge det som fungerer best for en selv, og ikke innrette seg etter noen veldig spesielle spiseregler og rutiner. Særlig ikke om man har (hatt) et vanskelig forhold til mat.

[Sampson Bernard]

On 11/26/2011 at 2:41 PM, Guest Gjest said:

 

Hold fast på den troen 🙂 Var selv veldig syk i noen år og våget aldri i verden å tro/håpe på at jeg skulle bli så godt som frisk - slik jeg er per dags dato. Tenk, for bare halvannet år siden hyperventilerte jeg til jeg nesten svimte av fordi jeg ble servert et glass med melk som rommet 2 dl, i stedet for det glasset jeg vanligvis fikk som rommet 1,5 dl. Det skal sies at jeg aldri drakk melken heller, med andre ord gikk jeg nesten dukken på grunn av tanken på skarve 20-30 kalorier ekstra.

 

Angående PF... det funker flott for meg i forhold til hvordan jeg legger opp dagen min m.t.p skole, trening, lekser osv. Dessuten har jeg aldri trivdes med å spise tidlig på morgenen. Føler meg slapp og sliten når jeg må ta beina fatt og gå til skolen etter frokost. Før pleide jeg å spise tidlig på morgenen fordi jeg var overbevist over at denne "spis frokost, ellers fucker du opp forbrenningen din"-regelen stemte.

 

Likevel er det viktig for meg å ikke følge opplegget slavisk om det ikke føles naturlig for meg. Blir det sein middag innenfor fasten med familien på en fredag eller lørdag, så lar jeg det bli slik uten å tenke på det. Skulle jeg av en eller merkelig grunn våkne skrubbsulten klokken syv om morgenen en dag, så spiser jeg litt frokost. Dette er kanskje nevnt før, men... Jeg har troen på at man skal velge det som fungerer best for en selv, og ikke innrette seg etter noen veldig spesielle spiseregler og rutiner. Særlig ikke om man har (hatt) et vanskelig forhold til mat.

Am a player of Kingbilly casino games, an online gaming platform, its a means of getting quick money at ease. Click the link below to get started

https://www.kingbillycasino.com/en-AU