Den store, stygge HVETEN

[Sungrazer]

Det er litt vanskelig å tolke en studie utelukkende ut fra et abstract. Men om du ser på metoden, så står det veldig rett fram at forsøket er gjennomført ex vivo og at konklusjonene er basert på dette.

En primær fordel med å bruke ex vivo er evnen til å utføre tester eller målinger som ellers ikke ville være mulig eller ha etiske problemstillinger i levende individer. Ex vivo betingelser tillater også eksperimentering under mer kontrollerte betingelser enn det som er mulig i in vivo eksperimenter, på bekostning av forandring av det "naturlige" miljø.

Det er ikke dermed sagt at konklusjoner kan avfeies fordi de er gjort i et ex vivo eksperiment. Det kan heller være en styrke fordi man har kontrollerte omgivelser og kan isolere eksperimentet fra forstyrrende elementer.

[Vegard L]

Metoden i den studien: Frosne tarmceller fra mennesker og rotter ble dyrket frem i en flaske. De ble gitt proteiner som var kjemisk spaltet

Diskusjonsdelen og konklusjonen dersom du leser fullteksten er ikke helst sånn som det fremkommer av abstractet. De understreker at selv om det kan se ut som om gliadin kan redusere integriteten til tight junctions uavhengig av genetisk predisposisjon for cøliaki, så er det en grense som ikke nåes hos ikke-cøliakiere.

This also implies that gliadin should activate the zonulin system irrespective of the genetic predisposition to autoimmunity. Our results obtained on intestinal tissues from both CD and non-CD patients support this theory. Nevertheless, zonulin is markedly up-regulated in subjects affected by CD, even when treated with a gluten-free diet. This up-regulation is associated with increased baseline gut permeability, and an increased amplitude and duration of gluteninduced zonulin release when compared with non-CD intestinal samples. Despite the presence of a measurable zonulin response in both CD and non-CD subjects, CD patients appear to reach a critical threshold of intestinal permeability upon gliadin

exposure that is not reached in non-CD intestinal mucosa

Ja, de konkluderer med at gliadin aktiverer zonulinsystemet hos alle. De konkluderer også med at det er zonulin som regulerer tarmpermeabiliteten og er skyld i lekk tarm hos cøliakiere (det er kjent). Men de konkluderer også med at denne effekten ikke er stor nok til å ha betydning for tarmpermeabiliteten hos ikke-cøliakiere.

[Vegard L]

En primær fordel med å bruke ex vivo er evnen til å utføre tester eller målinger som ellers ikke ville være mulig eller ha etiske problemstillinger i levende individer. Ex vivo betingelser tillater også eksperimentering under mer kontrollerte betingelser enn det som er mulig i in vivo eksperimenter, på bekostning av forandring av det "naturlige" miljø.

Det er ikke dermed sagt at konklusjoner kan avfeies fordi de er gjort i et ex vivo eksperiment. Det kan heller være en styrke fordi man har kontrollerte omgivelser og kan isolere eksperimentet fra forstyrrende elementer.

Selvfølgelig er det fordeler med slike studier . Disse mekanistiske studiene er helt nødvendige for å kartlegge mekanismer, som f.eks. at det er zonulin som regulerer tarmpermeabiliteten. Disse studiene er derimot ikke på noen som helst måte egnet til å trekke så bastante konklusjoner som lenger oppe i tråden!

[Sungrazer]

Selvfølgelig er det fordeler med slike studier . Disse mekanistiske studiene er helt nødvendige for å kartlegge mekanismer, som f.eks. at det er zonulin som regulerer tarmpermeabiliteten. Disse studiene er derimot ikke på noen som helst måte egnet til å trekke så bastante konklusjoner som lenger oppe i tråden!

Vel, jeg har uttømt mine ressurser, men jeg vet at dette forskes stadig på, og det vil garantert komme resultater som underbygger de bastante konklusjonene. Det vet jeg tross alt fra mitt n=1 eksperiment.