Komme i gang med trening etter spiseforstyrrelse - hjelp!

[Tuvstarr]

Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Jeg har alltid vært tjåbbi. I fjor gjorde jeg et veldig seriøst forsøk på å slanke meg, men man kan trygt si at jeg overdrev, jeg sluttet å spise, trente hardt, og fikk til slutt diagnosen atypisk anoreksi. Atypisk fordi jeg ikke gikk faretruende mye ned i vekt, jeg hadde jo mye å ta av.

Dette er snart et år siden nå, og jeg har gått opp igjen alle kiloene jeg mistet og vel så det. Nå ønsker jeg å gå ned noen kilo (har en BMI på 27 og ingen muskler å skylde på), men er samtidig redd for at noe skal utløses igjen. Jeg er veldig glad i å trene, og har kunnskapen til å spise riktig, men jeg er kjemperedd for at hvis jeg begynner å fokusere på dette igjen kommer det til å gå galt...

Det er så mange snille og kunnskapsrike folk her inne. Er det noen som har noen råd om hvordan jeg burde gripe dette an? Noen som har vært i samme situasjon selv, kanskje?

[Synan]

Jeg har Og mitt beste råd er vel å gjøre dette gradvis, veldig gradvis. Begynn et sted, med å trene et par ganger i uka feks, og kjenn skikkelig godt etter hva som skjer i hodet ditt. Tar du litt av? Skal du fikse hele vekt-biffen NÅ, spise dritsunt og kutte alkohol og sjokkis og sosiale settinger og løpe maraton hver dag inntil du blir tynn igjen? Kjefter du på deg selv fordi du ikke gjør som planlagt? I såfall slutter du tvert Går det derimot helt fint? Har du det ganske hyggelig på trening kanskje, klarer å være snill mot deg selvom du har en dårlig dag/droppet trening for en kaffe-date? Supert, da kan du trappe opp litt til Trene tre ganger i uka kanskje? Spare sjokoladen til lørdag? Gå et par ekstra turer? Hva skjer i så fall da? Alt rolig og avbalansert, eller bikker det over? Trapp i såfall litt ned, og gi deg selv litt tid før du prøver igjen. Gjerne noe litt annet, dette handler jo tross alt ikke om å feile/få til ting men om å finne ut hva som funker for deg.

Du skjønner sikkert tegninga, og mitt viktigste råd er egentlig å la dette ta så lang tid det kommer til å ta. Du må finne din vei til en hverdag som både inneholder trening og avslapning, og oppi det hele må du glatt overse alle tips og nyttårsartikler om hvordan følge alle mål, lage vaner, droppe 10kg i racerfart og generelt sett være flink. Vær lite flink, ihvertfall i begynnelsen. Lær deg selv (på nytt) at det går helt fint å trene og spise kyllingfilet, men at det går helt fint å sitte i sofaen og spise Ben&Jerrys også. Gjerne annenhver dag. Og du er verdt din vekt i gull uansett La trening være terning og mat være mat, og gi deg selv masse tid og tålmodighet og ærlighet. Så kommer du dit du vil en dag, og jeg skal vedde på at du kommer til å trives ganske så godt der Lykke til!

[LeanMachine]

Hei du Det første jeg vil råde deg til er å ikke tenk at du skal slanke deg. Ikke slanke deg, legge om livsstilen, gjøre noe godt for kroppen din, forbedre livskvaliteten:) Alle slike positive tanker i riktig retning kan hjelpe deg laaaangt på vei, snakker av personlig erfaring;) Og som du har fått svar på over her, begynn gravdis, tenk på det som at dette er noe jeg ønsker å gjøre for meg selv fordi jeg vet at hvis jeg tar en kjapp løsning og løper masse og er superflink til å gjøre alt riktig en periode så redder det meg og jeg blir tynn og slank igjen. Strong is the new skinny Det har jeg ENDELIG skjønt At du elsker å trene er jo bare et pluss, og hvis du har riktig kunnskap om hva du bør få i deg er jo dette kjempeflott :)

Det andre jeg tenkte på umiddelbart etter å ha lest innlegget ditt var om du er blitt diagnosert som frisk? Jeg tenker at det kanskje kan være for tidlig etter en spiseforstyrrelse hvis du er redd for om det vil påvirke deg i negativ retning å skulle fokusere på vektnedgangen du ønsker, eller ikke? Håper du skjønner hva jeg mener, jeg har vært gjennom dette selv, så vet hvor touchy og vanskelig det kan være i starten Vær forsiktig, og ikke vær redd for å spørre om råd eller hjelp, det har du mye igjen for. Men det har du kanskje allerede erfart Creds til Synan, btw, flott innlegg, kunne ikke skrevet det bedre selv tror jeg :)En god dose tålmodighet og ærlighet kommer du langt med som det blir nevnt. Masse lykke til, og oppdater oss gjerne om hvordan det går

God klem til deg

[Tuvstarr]

Åå, så fine dere er Tårer i øynene her nå, faktisk.

Om jeg er frisk? Egentlig tror jeg at jeg bare later som jeg er frisk, for det jeg har gjort er jo bare å styre unna treningssentre og innholdsdeklarasjoner. Tankene er der fortsatt, og jeg kjenner meg veldig igjen i det med at jeg vil være flink og gjøre alt på en gang. Å ikke stresse med det er selvfølgelig det fornuftige å gjøre, men det er så utrolig mye mer effektivt å høre/lese andre si det til deg. Jeg kommer til å ta vare på svarene deres og lese dem med jevne mellomrom når jeg nå skal prøve å få et naturlig forhold til sunn livsstil

Tusen takk for gode råd! Det gjør meg veldig optimistisk å lese at det går an å gå fra spiseforstyrret til sunn og veltrent.

[LeanMachine]

Jeg trodde faktisk ikke det gikk an selv, det å gå fra spisefortyrrelse til sunn og veltrent. Skjønte ikke hvordan det skulle være mulig å bli kvitt de tankene, eller mønstrene eller å miste kontrollen. Men det er helt greit :) Det er greit å miste kontrollen noen ganger. Jeg syns jeg hadde kommet langt da jeg kom til det punktet at jeg kunne spise en hel sjokolade UTEN å få dårlig samvittighet Det trodde jeg aldri skulle skje, men det gjorde det. Og det gir håp

Har du noen rundt deg som kan hjelpe deg? Vet ikke hvor du er i landet, men face2face er alltid lettere, og hvis det er noen som kjenner deg, kan det være en tanke Hvis ikke må du bare ta kontakt hvis du skulle trenge det.