Kaloriunderskudd

[Consept]

Jeg leser en del her inne og sluker til meg det jeg kan.

Jeg har, som jeg har skrevet litt om i min andre tråd her inne, pådratt meg et temmelig solid fettlag som jeg for tiden jobber med å bli kvitt. Jeg har bestemt meg for at dette er noe som skal skje jevnt og trutt, heller enn raskt og smertefullt. Målsetningen min er 2 kg pr mnd, noe jeg hittil har klart greit.

Det jeg lurer på handler om kaloriunderskudd og størrelsen på det. Jeg ser at mange som jobber med å få ned vekten som presenterer trenings- og kostopplegg her inne får tips om å øke kaloriinntaket noe. I forhold til styrketrening skjønner jeg at det er viktig å få i seg nok næring for å få resultater. Men når målsetningen er å kvitte seg med fett, hvorfor er det da gunstigere med et lite kaloriunderskudd enn et stort et? (Hvis det er det? Jeg er åpen for å ha misforstått totalt)

Siste spørsmål er, gjelder dette alle? Uavhengig av om man er 62 kg og ønsker å komme ned til 59, eller om man er 145 og ønsker å komme et stykke under 100?

[StiligeCecilie]

Poenget er at kroppen og organene må ha et visst antall kalorier for å fungere. Dette tror jeg er det som heter basalforbrenningen. Dvs, det man forbrenner om man trekker fra ALL aktivitet: du ligger strak ut i sengen fra morgen til kveld. I det du står opp og går på badet så øker denne.

Å havne på eller under basalforbrenningen er ikke bra for noen. Jeg ser ingen grunn til å "spise så lite som mulig" for å gå ned i vekt, uansett om man er 80 kg eller 120 kg. Vi skal alle fungere i hverdagen, og vi skal også spise og leve slik at vi har det bra. Ved å kutte så mye som mulig, så er det ikke bare fysiske problemer som oppstår, men også psykiske. Mange holder ikke ut på disse "harde diettene" der man ikke kan spise noenting - og det er jo ikke rart! Man må spise seg god og mett, man må kunne skeie ut av og til og man skal leve med kostholdet sitt. Derfor er det enklere å ha et mindre underskudd også, for da er det større sjanse for at man holder ut i lengden og kan tilpasse kostholdet etter livet sitt - og ikke omvendt.

Jeg synes du har et bra og realistisk mål, som er sunt for både deg og kroppen din! Masse lykke til videre

[Gjest Ukjent666]

StiligeCecilie bare lurer! Du snakker om dette med basalforbrenningen og at ingen bør være på/under! Har du noen tanker ang dette? Bortsett fra vilje/organer? Tror du man forbrenner mer fett av å ligge over basalforbrenningen f.eks? Vet ikke om du vet, wild shot! hehe!

[Consept]

Helt enig i det du skriver om at dette skal være til å leve med, og at det slett ikke skal være noe mål å putte i seg minst mulig.

Personlig fokuserer jeg på å unngå overspising (spesielt av middag, som tidligere har vært et problem.) og passe på at jeg gjør sunnere valg enn hva jeg tidligere har gjort når kostholdet planlegges.

Nå aner jeg ikke hva basalforbrenningen min er, men jeg tviler på at jeg ligger under den. Jeg får i meg minst 2000 kcal pr dag. Denne mobilappen jeg nevnte anbefaler meg å leigge på 2600 for å oppnå målsetningen.

Men det er altså ikke slik at hvis jeg en kveld føler meg tilfreds med et underskudd på la oss si 850 kcal burde spise mer for å havne på f.eks 500?

Nå går jeg ikke så veldig vitenskapelig til verks til daglig. Men det hender jeg loggfører maten, bare for å få en pekepinn på hvor landet ligger. Så lenge jeg ser at jeg presterer stadig bedre på romaskinen, og vekta har riktig kurs, så er jeg i grunn fornøyd. Men jeg var litt nysgjerrig på om man kan støte på problemer fordi man spiser for lite. Men så lenge man ikke sulter, så skal det vel ikke være noen fare for det?

[Gjest Ukjent666]

Helt enig i det du skriver om at dette skal være til å leve med, og at det slett ikke skal være noe mål å putte i seg minst mulig.

Personlig fokuserer jeg på å unngå overspising (spesielt av middag, som tidligere har vært et problem.) og passe på at jeg gjør sunnere valg enn hva jeg tidligere har gjort når kostholdet planlegges.

Nå aner jeg ikke hva basalforbrenningen min er, men jeg tviler på at jeg ligger under den. Jeg får i meg minst 2000 kcal pr dag. Denne mobilappen jeg nevnte anbefaler meg å leigge på 2600 for å oppnå målsetningen.

Men det er altså ikke slik at hvis jeg en kveld føler meg tilfreds med et underskudd på la oss si 850 kcal burde spise mer for å havne på f.eks 500?

Nå går jeg ikke så veldig vitenskapelig til verks til daglig. Men det hender jeg loggfører maten, bare for å få en pekepinn på hvor landet ligger. Så lenge jeg ser at jeg presterer stadig bedre på romaskinen, og vekta har riktig kurs, så er jeg i grunn fornøyd. Men jeg var litt nysgjerrig på om man kan støte på problemer fordi man spiser for lite. Men så lenge man ikke sulter, så skal det vel ikke være noen fare for det?

Du kan sjekke fitnessbloggen sin kcal kalkulator på facebook;) Den gir en helt ok pekepinn:)

også logger du i f.eks Gratis online dagbok for diett, slanking og kosthold

[StiligeCecilie]

StiligeCecilie bare lurer! Du snakker om dette med basalforbrenningen og at ingen bør være på/under! Har du noen tanker ang dette? Bortsett fra vilje/organer? Tror du man forbrenner mer fett av å ligge over basalforbrenningen f.eks? Vet ikke om du vet, wild shot! hehe!

Ja, jeg ser eksempler på folk her på forumet som sier de har gått på en smell ved å få i seg for lite energi. Det funker en liten stund, men så sier det stopp og kroppen vil ikke mer. Mener Velvet opplevde dette.

Ja, jeg tror også at man forbrenner mer fett i lengden ved å ligge over basalforbrenningen. Jeg har forstått det slik at man går gjerne ned i vekt i starten, men at det stopper opp etter en stund og da hjelper det gjerne å spise mer igjen. Hvorfor ikke bare spise mer fra starten av og lære seg gode vaner allerede da?

Dette er det jeg har skjønt utifra det jeg har lest på forumet om hva folk opplever selv. Det er jo mulig jeg har misforstått, men jeg ser iallefall ingen grunn til å spise mindre enn basalforbrenningen. Man bør jo heller forholde seg til vedlikeholdsnivået, om man skal ligge over, på eller under dette.

[StiligeCecilie]

Helt enig i det du skriver om at dette skal være til å leve med, og at det slett ikke skal være noe mål å putte i seg minst mulig.

Personlig fokuserer jeg på å unngå overspising (spesielt av middag, som tidligere har vært et problem.) og passe på at jeg gjør sunnere valg enn hva jeg tidligere har gjort når kostholdet planlegges.

Nå aner jeg ikke hva basalforbrenningen min er, men jeg tviler på at jeg ligger under den. Jeg får i meg minst 2000 kcal pr dag. Denne mobilappen jeg nevnte anbefaler meg å leigge på 2600 for å oppnå målsetningen.

Men det er altså ikke slik at hvis jeg en kveld føler meg tilfreds med et underskudd på la oss si 850 kcal burde spise mer for å havne på f.eks 500?

Nå går jeg ikke så veldig vitenskapelig til verks til daglig. Men det hender jeg loggfører maten, bare for å få en pekepinn på hvor landet ligger. Så lenge jeg ser at jeg presterer stadig bedre på romaskinen, og vekta har riktig kurs, så er jeg i grunn fornøyd. Men jeg var litt nysgjerrig på om man kan støte på problemer fordi man spiser for lite. Men så lenge man ikke sulter, så skal det vel ikke være noen fare for det?

Om du havner litt lavere på onsdag, og litt over på torsdag spiller ingen rolle. Det er energiintaket ditt over tid som betyr noe. Ser ingen grunn til å tvinge i seg mer mat om man ikke er sulten. Men havner du støtt og stadig for lavt, da er det kanskje lurt å se hvordan man kan få i seg mer energi.

[Velvet]

Ja, jeg ser eksempler på folk her på forumet som sier de har gått på en smell ved å få i seg for lite energi. Det funker en liten stund, men så sier det stopp og kroppen vil ikke mer. Mener Velvet opplevde dette.

Ja, jeg tror også at man forbrenner mer fett i lengden ved å ligge over basalforbrenningen. Jeg har forstått det slik at man går gjerne ned i vekt i starten, men at det stopper opp etter en stund og da hjelper det gjerne å spise mer igjen. Hvorfor ikke bare spise mer fra starten av og lære seg gode vaner allerede da?

Dette er det jeg har skjønt utifra det jeg har lest på forumet om hva folk opplever selv. Det er jo mulig jeg har misforstått, men jeg ser iallefall ingen grunn til å spise mindre enn basalforbrenningen. Man bør jo heller forholde seg til vedlikeholdsnivået, om man skal ligge over, på eller under dette.

I mitt tilfelle er det snakk om ett kraftig kaloriunderskudd i kombinasjon med kraftig karbokutt og mye, veldig mye trening - typisk 3-5 timer pr dag med høy intensitet. Kroppen min gikk etterhvert på shut down og greide ikke å prestere det jeg ville, immunforsvaret var omtrent ikke-eksisterende og jeg pådro meg ett år med konstant sykdom.

Bare for å ha det sagt: Det funker fjell veldig lenge å spise lite lite og trene mye mye, men en eller annen gang så sier det stopp. Man tror så gjerne at man er unntaket fra dette, men det er ingenting spesielt med deg og deg og deg kontra andre.La meg også si det at er man i energiunderskudd så går man ned i vekt på en eller annen måte, det blir bare veldig mye vanskeligere om alle disse finurlige hormonene i kroppen jobber mot deg. Jo mindre man har å miste jo viktigere er det å gi kroppen refeeds, deloads, og oppkarbinger.

Er man kraftig overvektig tåler man ett kaloriunderskudd over lengre tid enn en som skal ned to pyntekilo. Men også kraftig overvektig trenger å "resette" kroppen sin innimellom og det gjør man best ved at man ved forskjellige intervaller gir den mer mat (og mer karbo). Eksempelvis: Jeg dietterte knallhardt i 3 uker, med en refeed hver lørdag. Mot slutten av disse ukene gikk jeg lite og ingenting ned i vekt som visstes på badevekta. En uke med mindre trening og en god del mer mat resulterte i at jeg i går veide 1 kg mindre enn i forrige uke. Selv om jeg har ligget godt over vedlikehold enkelte dager.

Det er en gylden regel som heter at jo mer mat man spiser jo mer forbrenner mat. Dette er selvsagt betinget til riktig mat med riktige makroer og kanskje litt modifikasjoner, men det er lettere å miste fett på kroppen om man gir bilen drivstoff nok til å gå effektivt framover istede for å kjøre i 1.gir med håndbrekket på.

Edit: Bare for å nevne det i forbifarten, en coach anbefaler i en av sine artikler om jenter, trening og lite mat, faktisk å øke kaloriinntaket til 35-40 kalorier pr kg kroppsvekt når resultatene uteblir på ja, nettopp lite mat og mye trening. De fleste av oss dietterer på halvparten og kutter enda mer om resultatene uteblir.

[Oddis]

Klarer man å holde kortisolet nede så kan man ha veldig god framgang med stort underskudd om man har nok fett å ta av. Hvert kg fett kan frigi så og så mye kalorier til energi hver dag, så en som er overvektig vil kunne hente mer energi fra fettreservene til å dekke underskuddet enn en som er normalvektig og bare vil ha bort siste rest for å få fram sixpacken. Høy fettprosent vil også holde leptin nivået oppe så man tåler et større underskudd uten at forbrenningen reduseres.

Men man skal jo finne en balansegang som fungerer greit også. Så om du greit klarer å gå ned mer i uken uten at det tærer på motivasjon og livsglede så er det ingenting i veien for det, men viktig at man kan holde den linjen man kjører over tid og ikke bare noen få uker for så å sprekke totalt. Husk at det er viktigere at du faktisk når målet enn hvor fort du gjør det, så trives du med å bruke god tid er det ingenting feil med det.

Som Velvet sier så er det selvsagt viktig at treningen ikke blir for intensiv og for mye om man har et stort underskudd. Så dette må tilpasses, hvis ikke går man før eller senere på en smell.

[Consept]

Klarer man å holde kortisolet nede så kan man ha veldig god framgang med stort underskudd om man har nok fett å ta av.

Hva betyr dette, og hvordan gjør man eventuelt det?

[Oddis]

Hva betyr dette, og hvordan gjør man eventuelt det?

Nei, det er jo titusenkroners spørsmålet. Kortisol øker lagringen av fett på problemområdene (mage og lenderygg på menn og lår og rumpe på kvinner). Langvarig høyintensitetskardio vil øke kortisol. Samme vil jobbstress, stress hjemme, lite søvn, sykdommer etc. Så disse punktene bør være under kontroll skal du tåle et høyt underskudd. Har merket det veldig godt selv med at magefettet pluttselig slipper når en er på ferie og får stresset ned selv om en spiser mer og trener mindre.

Karbohydrater øker insulinproduksjonen i kroppen og insulin hemmer kortisol nivåene. Så derfor bør man spise mer karbohydrater og ha et mer moderat underskudd om man trener mye eller har en stressende hverdag. Men insulin vil også redusere fettforbrenning så derfor må man finne en god balansegang her. Dette er noe av prinsippene bak biorytmedietten.

Så lenge man har framgang på dietten bør man imidlertid ikke tenke altfor mye over alt dette. Det kan i seg selv skape stress og virke mot sin hensikt. "Don't change a winning team" er det et ordtak som sier.

[Consept]

Da har man lært noe nytt i dag også.

[Kirill W.]

Jeg leser en del her inne og sluker til meg det jeg kan.

Jeg har, som jeg har skrevet litt om i min andre tråd her inne, pådratt meg et temmelig solid fettlag som jeg for tiden jobber med å bli kvitt. Jeg har bestemt meg for at dette er noe som skal skje jevnt og trutt, heller enn raskt og smertefullt. Målsetningen min er 2 kg pr mnd, noe jeg hittil har klart greit.

Det jeg lurer på handler om kaloriunderskudd og størrelsen på det. Jeg ser at mange som jobber med å få ned vekten som presenterer trenings- og kostopplegg her inne får tips om å øke kaloriinntaket noe. I forhold til styrketrening skjønner jeg at det er viktig å få i seg nok næring for å få resultater. Men når målsetningen er å kvitte seg med fett, hvorfor er det da gunstigere med et lite kaloriunderskudd enn et stort et? (Hvis det er det? Jeg er åpen for å ha misforstått totalt)

Siste spørsmål er, gjelder dette alle? Uavhengig av om man er 62 kg og ønsker å komme ned til 59, eller om man er 145 og ønsker å komme et stykke under 100?

Les denne:

Setting the Deficit - Small, Moderate or Large | BodyRecomposition - The Home of Lyle McDonald

Lyle (forfatteren) diskuterer litt over fordeler/ulemper med stort/lite kaloriunderskudd.