Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Hvor mye kan man stole på pulsklokka ang kalorier forbrent?

På min legger man inn alder,kjønn,vekt,høyde.

Siste joggeturen min f.eks. 8,6 km på 1,17 time, så sier den jeg ahr forbrent 1021 kcal,Endomondo sier 769 kcal.

Er jo rimelig stor forskjell,stoler jo såklart mer på klokka enn Endomondo siden klokka måler pulsen min. Men synes det virker veldig høyt det tallet :p

Lenke til kommentar
https://forum.fitnessbloggen.no/topic/12485-stole-p%C3%A5-pulsklokka/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er nokså store feilkilder på pulsklokker som måler kaloriforbruk. Om du er dårlig trent og løper med en høyere puls så forbrenner du ikke vesentlig mer kalorier enn en bedre trent person på samme vekt som deg som løper med lavere puls på samme tid.

løping + kcalforbruk kan beregnes ganske omtrentlig ved å multiplisere vekten din i kilo med avstanden i km. Altså: om jeg veier 50 kg og løper 12 km = ca 600 kcal forbrent. PS: høyere kcal forbruk i stigning og terreng ifht flat og ukupert løype. Avhengig av hvor høy pulsen er vil også etterforbrenningen variere.

I tillegg vil forbrenningen øke i takt med o2 forbruket - altså desto mer oksygen du forbruker (dvs høyere pulse) desto flere kval forbrenner. Desto høyere intensitet jo høyere andel av energiforbruket dekkes av glykogenlagrene. Klokkene må du ikke stole blindt på - de fleste overvurderer nok forbruket mye fordi de ikke kan beregne oksygen opptaket. Andre klokker kan en programmere til å ta hensyn til fett%, muskelmasse, alder, kjønn, vekt og maks o2. Da blir det mer nøyaktig =)

løping + kcalforbruk kan beregnes ganske omtrentlig ved å multiplisere vekten din i kilo med avstanden i km. Altså: om jeg veier 50 kg og løper 12 km = ca 600 kcal forbrent. PS: høyere kcal forbruk i stigning og terreng ifht flat og ukupert løype. Avhengig av hvor høy pulsen er vil også etterforbrenningen variere.

I tillegg vil forbrenningen øke i takt med o2 forbruket - altså desto mer oksygen du forbruker (dvs høyere pulse) desto flere kval forbrenner. Desto høyere intensitet jo høyere andel av energiforbruket dekkes av glykogenlagrene. Klokkene må du ikke stole blindt på - de fleste overvurderer nok forbruket mye fordi de ikke kan beregne oksygen opptaket. Andre klokker kan en programmere til å ta hensyn til fett%, muskelmasse, alder, kjønn, vekt og maks o2. Da blir det mer nøyaktig =)

Nå er det en stund siden naturfagsfysikken, men fra det jeg kan huske er energien lik massen ganger hastighet opphøyd i andre. Altså vil energiforbruket øke eksponensielt avhengig av farten, noe som gjør tommelfingelregler kun basert på avstand svært unøyaktige.

Annonse

Nå er det en stund siden naturfagsfysikken, men fra det jeg kan huske er energien lik massen ganger hastighet opphøyd i andre. Altså vil energiforbruket øke eksponensielt avhengig av farten, noe som gjør tommelfingelregler kun basert på avstand svært unøyaktige.

stemmer godt med det klokka mi oppgir altså... men sjekk disse om du er interessert: =)

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10007016

Løping og forbrenning | Fitnessbloggen Forum

stemmer godt med det klokka mi oppgir altså... men sjekk disse om du er interessert: =)

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10007016

Løping og forbrenning | Fitnessbloggen Forum

Tallene de selv oppgir motsier uttalelsene hans.

Energiforbruk per km.

4,8 km/t = 62,5 kcal/km

6,4 km/t = 54 kcal/km

8 km/t = 75 kcal/km

10 km/t = 90 kcal/km

Pussig nok forbrenner man mindre per km ved litt raskere gange. Jeg tror dette skyldes basalforbruk av energi og energi brukt til å motvirke tyngdekraften når du står oppreist. Dette fungerer som en buffer for energiforbruket.

Dersom du går i 1 km/t vil du ha et veldig høyt kaloriforbruk per km pga nivået basalmetabolismen forbrenner over denne perioden. Dette har ingenting med hvor effektiv treningen er.

Forbruket per km øker markant utover rolig gangtempo. For folk som ikke er pensjonert på søndagstur så er ikke avstanden en veldig god markør.

Ideelt burde man beregne kaloriforbruk ved å trekke fra hva man ville forbrenne dersom man ikke trente. Da ville man fort oppdage hvor viktig det er å ha et godt tempo for å få et godt utbytte av trening for høyere kaloriforbrenning.

Edit: Presiserering av språk.

Dette har jeg lurt på mange ganger også. For om man går/løper den samme strekningen, men den ene gangen i et høyere tempo enn den andre gangen, så vil man jo få et forskjellig resultat på kcal på pulsklokka? Jo høyere puls dess høyere kcal forbruk. Er ikke det riktig da? Jeg går jo etter pulsklokka (har selvfølgelig lagt inn alle vitale data og makspuls) når jeg trener enten O2-opptak eller fettforbrenning, men bruker samme ruta og får ulikt kcal til slutt.

Per tidsenhet forbruker en jo selvsagt mer på å løpe enn å gå- for meg på ca 50 kilo stemme følgende relativt bra -- ca 600 kcal i timen ved joggings mot kanskje 300 på å gå.. Men på den ene timen med løping dekker jeg 12 km. På den ene timen går jeg gjerne 6 km.. så per KM er forbruket ganske likt. Men per time forbrennes mye mer. Så blir det +/- avh av O2 forbruk og pouls.

02-snapper skriver det gyldne her. Energi forbrukt handler om hvor langt kroppens massesenter forflytter seg, ikke om tempo. Men for tidseffektivitetens del er det jo mer nyttig å øke tempoet.

Feil. Man kommer ikke unna fysikken. Høyere tempo krever høyere energi på samme avstand.

Annonse

Du mener vel at man ikke kommer unna arbeidsøkonomi?

Nei, men det er forsåvidt også en faktor.

Her er formelen for kinetisk energi.

Ek = kinetisk energi

m = masse

v = hastighet

4140f53f66a68e92afec2389ba289e25.png

Enkel kalkulasjon for en på 100 kg:

5 km/t:

(1/2)x100x(5x5)=1250

10 km/t:

(1/2)x100x(10x10)=5000

Men det er ikke så enkelt fordi energiforbruket vil ha en rekke andre faktorer som

A = arbeidsøkonomi

H = antatt hvileforbrenning i våken tilstand

S = ekstra forbrenning ved å være oppreist

D = avstand

T = tid

Så kan man få formelen (lagde denne på rappen, så det er mulig jeg glemmer noe):

(Et = Totalt energiforbruk)

Et = DxEkxA+(H+S)xT

Dette er litt forenklet siden v og A vil variere i løpet av en økt, samt at den ikke tar hensyn til variasjon i terrenget, men det fungerer for å illustrere betydningen av faktorene.

Når hastigheten er lav vil H+S være relativt høy i forhold til Ek. Derfor vil det virke som om det gir lite utslag å øke hastigheten i begynnelsen, men når man kommoer opp i høy fart vil denne bli proposjonalt mindre og det blir veldig lett å se at økt hastighet har noe å si. Samtidig er det viktig å huske at HxT er irrelevant i forhold utbyttet av treningen. Dette ville du ha forbrent dersom du lå på sofaen.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...