Johan Lindstrøm

Dette er fullstendig BS. Det motsatte er forlengst dukumentert... Men ja, noen av oss har nedsatt nyrefunksjon, mens de fleste av oss tåler veldig mye protein. Vi trenger imidlertid ikke så mye som vi tåler...

Takk og god natt!

YES! La oss rotte oss sammen og avgjøre dette en gang for alle. LOL!

Den siste er vel egentlig bare en mening og ikke en studie. Men dette er ikke nytt stoff....

Rikelig blodsukker = insulin pigg = veksthormon hemming. Så jeg prøver å holde et 90 min preworkout vindu uten karbohydrater før trening. Men en mager protein shake med minimale karbohydrater innen 30 minutter før en treningsøkt har hjulpet meg utrolig i det siste. Direct stimulation by growth hormone of glucag... [Endocrinology. 1976] - PubMed - NCBI Også fant jeg denne perlen: "Den optimale hastighet på karbohydrat inntas umiddelbart etter en treningsøkt bør være 1,2 g / kg / time ved 30-minutters intervaller i 4 timer og carbohydratmaterialet bør være av høy glykemisk indeks. Oppsummert bør sammensetningen av dietter for kroppsbyggere være 55-60% karbohydrater, 25-30% protein og 15-20% fett, for både off-season og pre-contest faser " Macronutrient considerations for the sport of bod... [sports Med. 2004] - PubMed - NCBI

Vegard spiller vollyball.

Takk for det, og lykke til med både studier og vollyball!

...og hva var poenget med dette? Er du veldig glad i tegneseriefigurer? Det er interessant at mye av det folk selv opplever på kroppen, senere blir bekreftet i kontrollerte forsøk. Man bør derfor lytte til sin egen kropp og egne og andres erfaringer og ikke nødvendigvis vente til alt er vitenskapelig «bevist»,

Hei Igjen Vegard Takk for at du leser og kommer med utfyllende svar. Vår lille dialog har nå, syns jeg, blitt litt for springende. Dette er delvis min skyld... Det var ikke min intensjon å belyse hva ufatterlige menger omega3 gjør med oss eller årsaker til verdens fedmeproblem. Jeg har bare lurt på hvorfor dere mener at timing av mat bra er tull, under forutsettning av målsetning om fetreduksjon og muskelvekst. Jeg kan ennå ikke se en overbevisende sammenheng. Jeg er sikker litt tregg av meg, men uansett, jeg avslutter dette med å fastslå at: Spørsmålet om karbohydrater timing er trolig en av de vanskeligste tingene å spiker ned for hver av våre spesielle dietter og mål. Så vi kommer sannsynligvis til å høre noen ulike meninger om hva som er "best" ... Takk for dialogen! ....inntilvidere :-) ...jeg er dessuten nødt til å foreta en reise :-)

Ja, jeg ser hvor du vil. Vær påpasselig med total antall kalorier og du kan gå ned i vekt... men det er ikke så interessant... Det er mer interessant å kunne byggemuskler samtidig som man skal ned i fetprosent, og /eller dersom man skal ned under 6 prosent (noe jeg ikke har planer om med det første) og samtidig bevare/bygge muskler/størrelse. Man ser folk gå ut og inn av treningssentert år etter år uten synlig resultater til tross for at de drikker sin proteinshake og etter beste evne forsøker å treffe sitt kaloriinntak - ofte er de overvektig (men tror de er kraftige...) - i bestefall har de hørt at det er viktig å spise mye for å bygge muskler... Jeg spiser om lag 3300-3500 kal. om dagen, ønsker bredere rygg (noen jeg har fått) og mindre midje (ligger temmelig stabilt på 12 prosent fetprosent nå). Det er utrolig lett å akkumulere fet dersom jeg ikke er litt påpasselig med å ikke spise fet og krabohydrater samtidig. Det er dager jeg ikke bryr meg om dette og dager jeg er mer påpasselig. For å oppnå best mulig resultater i forhold til helse og overvekt bør man prioritere å bruke enten gode fettkilder som hovedenergikilde – eller karbohydrater – ikke begge deler samtidig. Jeg bruker raske og enkle karbohydrater for å fylle opp glykogen lagrene rett etter trening - 4 timersvinduet. Grunnen er at fett og karbohydrater «motvirker» hverandre. Fett er imidlertid på mange måter en langt bedre energikilde enn karbohydrater. Et kosthold med mye karbohydrater er kun egnet for folk som er fysisk meget aktive, slik som kroppsarbeidere eller toppidrettsutøvere. Karbohydrat er også viktig for å bygge muskler. Kostholdseksperter har lenge trodd at karbohydrater er helsemessig best og at vi derfor burde spise mer karbohydrater og mindre fett, men i løpet av de siste 20 årene har andelen overvektige økt enormt. I Nord-Amerika er 65 prosent av befolkningen overvektige, og antallet overvektige og fete barn er mer enn doblet. Forekomsten av diabetes er også fordoblet, og selv barn får diabetes. Dette viser at anbefalingen om å spise mer karbohydrater har vært et dårlig råd. Det er mye bedre å spise mer fett, særlig med omega-3- og -6-fettsyrer, hvis målet er å redusere overvekt og ha god helse. I en studie foretatt av Keckwick og Pawan, Olesen og Gaade og andre viser at høyfettdietter faktisk kan få overvektige til å gå ned i vekt. En forklaring ser ut til å være at fett alene ikke stimulerer utskillelsen av insulin, og at kroppens fettceller har vanskelig for å ta opp fett hvis insulinnivået i blodet er lavt. Det finnes – slik den polske legen Kwasniewski hevder – blandinger av protein, fett og karbohydrater som gjør det særlig lett å legge på seg. Fett stimulerer ikke utskillelsen av insulin. Et kosthold med lite karbohydrater gjør det heller ikke. Det er mulig å bli fet av å spise mye fett, men det er langt lettere hvis man spiser mye konsentrerte karbohydrater (f.eks. sukker og hvetemel...). Vektøkning og problemer med blodsukkeret er imidlertid mest sannsynlig om man spiser både fett og karbohydrater samtidig. Etter min oppfatning er det derfor bedre å velge enten det ene eller det andre makronæringsstoffet som energikilde. Hvis man spiser mye karbohydrater, bør man holde fettinntaket nede – og omvendt! Av de to alternativene har imidlertid et kosthold med mye og godt fett klare helsefordeler. Derfor blir timing av fet og karbohydrater viktig. NB, til orientering har jeg rappa deler av denne teksten fra iform.no ( Trim.no | Ikke bland fett og karbohydrater). Teksten var veldig i tråd med det jeg har erfart og lært av mine trenere i programmet Hypertrophy Max

Det funker for flere enn meg. Vi er over 1000 medlemmer innenfor treningsprogrammet [url=http://www.hypertrophymax.com/welcome-offer.php] som digger opplegget og kostholdsrådene... ...Det er bygget mye muskel i det programmet siste halvår.

Hei igjen Vegard. Jeg er nok godt over bristepunktet av min kompetanse hva gjelder både kunnskap om insulin og sult... Da velger jeg isteden å "rygge" litt tilbake. Mitt opprinnelig råd til damen var. Spis nøtter og kjøtt til forkost, og null karbohydrat. Fett tap og muskel gevinster er merkbart raskere når du gjør denne enkel timing endring i kostholdet ditt. referanse: Meat and Nuts Breakfast: A Scientific Update | Poliquin Article Videre sa jeg til damen: Maks 100 gram karbohydrat. Og ingen karbohyudrat i 90 minutter før trening. Hvis du er over 15% kroppsfett, så ingen karbohydrater under treningen. Bare vann. Og unngå å spise karbohydrat og fett samtidig. Samt legg all inntak av karbohydrat til firetimersvindueet etter trening. Dette var utgangspunket for at Eirich påsto at micro timing ikke er noen vits og henviste meg til deg. Du stemmte gladelig i. Spørsmålet om karbohydrater timing er trolig en av de vanskeligste tingene å spiker ned for hver av våre spesielle dietter og mål. Så vi kommer sannsynligvis til å høre noen ulike meninger om hva som er "best" ... Jeg "vet" at mine råd om timing av karbohydrat i forhold til trening og kroppskomposisjon funker. Jeg trenger ikke være rakettforsker for å vite dette, til tross for at utvalget i min undersøkelse er n=1. Uansett, jeg setter veldig pris på vår lille dialog her ;-)

Jeg er nødt til å være kort. Angående karbohydrat i løpet av treningsøkten. Jeg starter å spise karbohydrat 30 minutter inn i arbeidsdelen av treningsøkten, nettopp for å få en "headstart" - ikke en omgående effekt. Dessteun vil karbohydratene motvirke cortisol. To fluer i en smekk! Ja, insulin vil gi metthetsfølesel, men det som går opp kommer ned igjen - ny sult! Du blir sultet dersom du først kyler insulinnivåtet opp og opplever at det faller igjen. Dersom vi spiser alle raske karbohydrater, og mesteparten av dagsbehovet, i timene etter trening, og ingen resten av kvelden/dagen, men fyller på med protein, fet og grønnegrønnskaresomvoskeroverbakken, kan vi stage sult. Og hvordan går det deretter med insulinsensitiviteten? To fluer i en smekk, igjen!

Ok. Du konkludrer med at dersom man spiser "for mye" i det lange løp går vekten opp. Dette er ikke noe hokus, pokus. Det som er hokus pokus er å fastslå korrekt inntak av mat for en gitt person. Det er her de fleste kan bruke år på å bygge opp erfaring. Det er imidlertid ikke dette som var mitt utgangspunkt for å foreslå timing av fet vs karbohydat, for en jente midt i 20 årene med ønske om å få ned fetprosenten. Eller mitt forslag til tidspunkt for inntak an karbohydrat i forhold til trening. Dette er et treningsfremmende tiltak vel så mye som et "fetprosenttiltak". Du er jo enig med meg i at hva hun spiser før og etter trening er vesentlig - da sier du jo at macro timing er viktig... Eller? Timing av mat er viktig i forhold til fettinntak/reduksjon og hvordan kontrollere sult, insulin- og cortisolnivå. Cortisol er ikke bra for trening. Anaboleprosesser liker ikke cortisol. Insiulin avgitt i løpet av trening frigir veksthormon. Da blir spørsmålet hvordan skal vi spise for å frigi veksthormon, og redusere cortisol? Det siste spørmsålet blir hvordan kontrollere sult. Dersom en person skal ned i vekt må de leve med et kaloriunderskudd i en periode. Personen er imidlertid vant til å spies mer... Hvordan klare seg? En viktig faktor er karbohydrater, spesielt raske karbohydrater, disse gir ytterligere sult, og det blir dermed vanskelig å ikke spise mer... ...det er derfor jeg foreslår periodisering av karbohydrater. Og dermed manipulering av insulinnivået, og for å øke insulin sensitivitet. Når fetprosenten er nede på et mer noramlt nivå, blir timing viktigst i forhold til før og etter trening.

Hei Vegard. Jeg ser du mener at timing har effekt på fetforbrenning - men mindre effekt på langsikt. Jeg ønsker å forstå mer i dybden av dette. Jeg har mine "moderatorer"/trenere som jeg "stoler på". Og disse har imponerende resultater å vise til. PÅ bakgrunn av dette har jeg vært gjennom en dramatisk endring siste halvår. Jeg har i tillegg en stefar som er biolog-professor og som sier noe annet. Men erfaringer varierer. Bro-vs.forskning. Hva er reelt for superatleter som trener 5-9 ganger i uka og som over døgnet spiser dønn korrekt. Og proteinspisende forskningsobjekter som faster... hvordan kan forskingen si noen som er generelt for alle avarter av mennesker? Hva mener du med "timing"? Du har kanskje noen sider eller referanse, kilder jeg kan få tilgang til? (tema burde kanksje vært diskutert under kosthold... men dette vet du best :-)