Hva skal man bli?

[Elena S]

Ja, jeg blir jo statsviter med fordypning i Europa og med et fremmedspråk. Men ofte på det studiet så vil man jo ut i EU (siden det er det studiet handler om )

[nano]

Kan i hvert fall anbefale medisin, så fremt du kommer inn i Norge og ikke andre jallaland. Sier ikke at utdanningen i Norge er så fantastisk mye bedre, men du sparer deg for ekstremt mye bry på å bruke noen år ekstra på å komme inn i Norge fremfor å jobbe livet ditt bort på tung skole i Polen. I tillegg blir det nok nå søknadsbasert turnus og de fleste vil nok foretrekke norske studenter.

Det er kun førsteåret hvor du trenger kjemikunnskaper. Matte og fysikk er bortkasta. Har ikke gjort et eneste regnestykke siden jeg begynte på medisin, og i hvert fall ikke noe fysikk. Skjønner ikke hvorfor disse to er et inntakskrav engang. Om du først kommer deg inn på studiet, er ikke det noe tyngre enn andre studier. Liker du faget er det bare artig å studere. De fleste sitter ikke å leser fra 08-20.00 selv om det er noen som glimter til.

[ToneØ]

Om realfag ikke er din sterke siden ville jeg vært skeptisk til ingeniørfag. De er basert på rene realfag og legger på noen mer spesialiserte fag underveis. Jeg ser du nevner maskiningeniør. Her er et eksempel på en studieplan for et slikt studie UMB | Studietilbud 2012 Jeg så at noen av linkene til fagene ikke fungerte, men du får jo i alle fall et visst innblikk i hvor mye realfag det er snakk om. Mange har nok en oppfatning av at realfagene i ingeniørstudier skal gå supergreit fordi det er noe de interesserer seg for, men fagene i seg selv er ikke direkte rettet mot studieretningen. Realfagene er felles for en hel haug av studier og er lite "tørre" som realfag du opplevde på VGS, men vanskelighetsgraden er mye høyere. Jeg har bodd i kollektiv med en som gikk maskin og tiden hans gikk for det meste til å gjøre fysikkobliger og regne matte.

Du virker ikke helt gira på mange års skolegang (med mindre jeg tar helt feil) og da kan det være viktig å tenke på studienes lengde. Om du ønsker en arbeidsdag uten datamaskin, så kommer du deg ikke dit med fem lange år på et universitet. De aller fleste utdanninger på høyskoler og universitet fører til kontorjobber i en viss grad. Jeg vil derfor råde deg til å ikke bare se på høyere utdannelser. Det er absolutt ikke for sent å bli ambulansesjåfør, snekker eller alt det andre du i utgangspunktet valgte bort på videregående. Du trenger heller ikke å ta hele videregående på nytt igjen. Med en utvidet lærlingtid kan du ta fagprøven uten å gjennomføre hele videregående en gang til. For mange kan dette være et godt valg som gjør at de kjapt kommer ut i jobb og får et mer praktisk yrke enn hva høyere utdanning kan gi deg. Selv om man håvet inn firere og femmere på VGS trenger ikke det bety at man absolutt må bruke dette til å bli noe stort. Du kan jo bli en vel så god helsefagarbeider som en som bare fikk toere og treere, så hvorfor skal alle på død og liv ta høyere utdanning. Verdt å ta en titt hvert fall Jeg tror egentlig de fleste ikke har oversikten over alt de valgte bort på videregående, for det er så utrolig mye mer man kan bli enn snekker og rørlegger.

[Velvet]

Velvet:

Spørsmålet er: Hva vil du gjøre?... Vil du sitte på ett kontor mellom 7-15 eller vil du møte folk og gjøre ett praktisk rettet arbeid uten datamaskin? Tror sistnevnte er det jeg helst vil, om det ikke stikker av med fritiden min og livet ved siden av jobben totalt. Hva er du dyktig til og hva vil du trives med å gjøre? Jeg er dyktig med mennesker, og trives med å jobbe med mennesker. Er også ganske god på IT og språk generelt. Det nytter litt å tjene 1 mill i året, men man skal også være lykkelig og ikke grue seg til å gå på jobb hver dag fordi man ikke brenner for det man gjør. Helt sant. Vil ikke ha et liv der jeg elsker jobben min, men økonomien ikke går rundt, men ei heller det du nevner ovenfor. Vil finne balansen, om kompromisser må inngås.

Jeg er ikke spesielt overbegeistret i å være økonom/jurist. Det går, jeg er flink til det og jeg kvier meg ikke for å gå på jobb, men jeg skulle MYE gjerne heller vært noe innenfor helse og kosthold for da ville jeg gledet meg tl å gå på jobb med full lykkefølelse hver dag. Men finnes det noen skikkelige fulltider som er bærekraftige mtp det økonomiske og turnus når man jobber med den slags? Evt kan du ikke trappe litt ned og ha et slikt bi-yrke?

Det slår meg egentlig to ting når jeg leser innlegget ditt; 1. Du ville antakelig vært flink i ett markedsføringsrelatert fagyrke og 2. Ingen får drømmejobb eller drømmearbeidstid med en gang

1) Jeg har jobbet med salg, og stort sett hatet jeg det. Stress, "verdiløshet", ræva turnus, egentlig dårlig lønn om man deler opp i antall timer. Kort og godt, en jobb som overtok livet mitt, noe jeg ikke var komfortabel med overhodet. Videre kunne man ikke ha en normal samtale med folk uten å tenke på den røde tråden og ha et motiv hele veien...

Utdyp gjerne dette med markedsføringsrelatert fagyrke, men må innrømme at jeg stiller meg ganske skeptisk til det, uten at jeg har noe skikkelig kunnskap om hva det egentlig er.

2) Det er jeg fullt klar over, og det er deretter selvsagt helt greit! Så lenge jobben tar form etter hvert, og så lenge arbeidstiden blir passende om ca 10-15år når jeg evt skal ha et familieliv/farsrolle.

Takk for et utrolig hjelpsomt og seriøst innspill! Skulle tro du var en eller annen form for karriereveileder:))

Ikke salg som selger, salg som i markedsføring. Markedsføringsledelse f.eks. Nettopp fordi du er god i samfunnsfag, politikk, språk og er en peopleperson.

[Solid Snake]

Kan i hvert fall anbefale medisin, så fremt du kommer inn i Norge og ikke andre jallaland. Sier ikke at utdanningen i Norge er så fantastisk mye bedre, men du sparer deg for ekstremt mye bry på å bruke noen år ekstra på å komme inn i Norge fremfor å jobbe livet ditt bort på tung skole i Polen. I tillegg blir det nok nå søknadsbasert turnus og de fleste vil nok foretrekke norske studenter.

Det er kun førsteåret hvor du trenger kjemikunnskaper. Matte og fysikk er bortkasta. Har ikke gjort et eneste regnestykke siden jeg begynte på medisin, og i hvert fall ikke noe fysikk. Skjønner ikke hvorfor disse to er et inntakskrav engang. Om du først kommer deg inn på studiet, er ikke det noe tyngre enn andre studier. Liker du faget er det bare artig å studere. De fleste sitter ikke å leser fra 08-20.00 selv om det er noen som glimter til.

Kjenner noen som er veldig fornøyd med å studere Medisin utenlands, men det koster jo omtrent 500k alt inkludert. Jeg har 5,0 i snitt, og man får 0,5? i Realfagspoeng på hvert fag. Dvs at jeg om jeg slåss meg til 5 i kjemi1 og 2?, 5 i R1 matte og 5 i fysikk.. Noe som forøvrig er vanskelig... Men da vil jeg ha 2,0 bare på realfagspoeng... + at snittet i seg selv blir høyere enn 5,0, siden jeg har 5,0 med en elendig karakter i matte. Da er jeg oppe på 7,0+ Og UiO Medisin er in reach, men dette høres så lett ut på arket... Hm.

Hvor mye jobber du med det sånn stort sett? Faren min er overlege, og back then when he studied så var det visst slik at om du først var kommet inn på medisin, så skulle du være en skikkelig apekatt for å ikke klare det. Men det å komme inn i Norge da var samme greia som nå.

[Solid Snake]

Om realfag ikke er din sterke siden ville jeg vært skeptisk til ingeniørfag. De er basert på rene realfag og legger på noen mer spesialiserte fag underveis. Jeg ser du nevner maskiningeniør. Her er et eksempel på en studieplan for et slikt studie UMB | Studietilbud 2012 Jeg så at noen av linkene til fagene ikke fungerte, men du får jo i alle fall et visst innblikk i hvor mye realfag det er snakk om. Mange har nok en oppfatning av at realfagene i ingeniørstudier skal gå supergreit fordi det er noe de interesserer seg for, men fagene i seg selv er ikke direkte rettet mot studieretningen. Realfagene er felles for en hel haug av studier og er lite "tørre" som realfag du opplevde på VGS, men vanskelighetsgraden er mye høyere. Jeg har bodd i kollektiv med en som gikk maskin og tiden hans gikk for det meste til å gjøre fysikkobliger og regne matte.

Du virker ikke helt gira på mange års skolegang (med mindre jeg tar helt feil) og da kan det være viktig å tenke på studienes lengde. Om du ønsker en arbeidsdag uten datamaskin, så kommer du deg ikke dit med fem lange år på et universitet. De aller fleste utdanninger på høyskoler og universitet fører til kontorjobber i en viss grad. Jeg vil derfor råde deg til å ikke bare se på høyere utdannelser. Det er absolutt ikke for sent å bli ambulansesjåfør, snekker eller alt det andre du i utgangspunktet valgte bort på videregående. Du trenger heller ikke å ta hele videregående på nytt igjen. Med en utvidet lærlingtid kan du ta fagprøven uten å gjennomføre hele videregående en gang til. For mange kan dette være et godt valg som gjør at de kjapt kommer ut i jobb og får et mer praktisk yrke enn hva høyere utdanning kan gi deg. Selv om man håvet inn firere og femmere på VGS trenger ikke det bety at man absolutt må bruke dette til å bli noe stort. Du kan jo bli en vel så god helsefagarbeider som en som bare fikk toere og treere, så hvorfor skal alle på død og liv ta høyere utdanning. Verdt å ta en titt hvert fall Jeg tror egentlig de fleste ikke har oversikten over alt de valgte bort på videregående, for det er så utrolig mye mer man kan bli enn snekker og rørlegger.

Ja, begynt å få second toughts om ingeniør-ideene mine, tror jeg hadde digget jobben og har en stor teknisk interesse, men ferdighetene mine i matte er der ikke.

Føler at det er få alternativer, en dag når jeg sitter der og er gammel og grå og vill et eller annet mtp veien videre i karrierelivet og da kommer den "lange" utdanningen på 3-6år godt med. Men selvfølgelig, om jeg kunne få en skikkelig jobb med utfordringer, lønn og turnus deretter med en kort utdanning, så hadde jeg kjørt på!!

Tenkt på bilmekaniker og alt det andre der som er "en vei bakover". Men tror strengt tatt det blir hælvetes ensformig å drive med de tingene i lengden, dessuten må man jobbe enormt overtid(ikke bilmekk nød, men flere av de yrkesfaglige) og kjipe tider i flere av de yrkene selv for å få en gjennomsnittlig lønn...

Nei, tror det er tryggere å ta høyere utdanning, så låser jeg meg ikke inn på et eller annet yrkesfaglig, handler jo om fleksibilitet og after all. Ikke misforstå meg, hadde sikkert digget arbeidsmiljøet, men var jo veldig flink på de "intellektuelle fagene" på VGS, så vil gjerne ha det som en del av jobben og. Jobbet en god del med manual labour, og kan være veldig fint å røre på seg og ikke sitte på ræva hele dagen, men etter litt over to år begynte jeg å bli lei bare av en delitd... Der ble problemet mangel på utfordringer.... Paradoksalt nok.

[Solid Snake]

Ikke salg som selger, salg som i markedsføring. Markedsføringsledelse f.eks. Nettopp fordi du er god i samfunnsfag, politikk, språk og er en peopleperson.

I see. Men hva med alle de dagene da man skal markedsføre noe man synes er helt bånn i bøtta? Utover det er det jo et veldig usikkert arbeidsmarked, markedsføring... (hehe nå er jeg i overkant pessimistisk her)

Men ser at jeg har ferdigheter til det, til en viss grad... Men veldig usikker på det markedsføringsopplegget for å være ærlig...

Tror jeg heller mer mot brede og sikre utdanninger som JUS, Økonomi, Medisin etc... Som sagt, vil ikke låse meg så veldig til en bransje eller et yrke....

[KristineH]

Tjah, vi er mange som har kommet oss igjennom mat.nat.-utdannelse uten å være superflinke i matte og fysikk

Her kommer det litt innspill fra en som har studert mye (ferdig etter 8,5 år til slutt...):

• Glem arkeologi, språkfag og den type fag fra HF (humanistisk fakultet) og delvis SV (samfunnsvitenskapelig fakultet), med mindre du vil bli lærer eller papirtiger i det offentlige. Har selv en bachelor i arkeologi fra UiO og et årsstudium i kunsthistorie før det igjen, og selv om arkeologien er helt fantastisk å studere (<3) så får du ikke relevant jobb. Sånn er det bare.
  
• Ingeniørfag og fag på mat.nat. - alt er supert, bare ikke ta ting innenfor biologi og kjemi (sånn generelt). Jeg tar en obskur master på et lite institutt på mat.nat. på UiO akkurat nå, og får nærmere 500k i begynnerlønn når jeg er ferdig. Men! Jeg har jobbet og slitt meg gjennom matten og fysikken! Heldigvis har all matte og fysikk i det jeg har studert vært logisk, det er bare de generelle introfagene som har vært slitsomme. Man omkommer ikke om man får D eller E i mat1100 eller fys1000...
  
• Samfunnsøkonomi, økonomi fra høyskole m.m. - kjør på! Mange muligheter! Jeg har lyst på en MBA når jeg har jobbet noen år, det er en fordel å ha økonomi og ledelse og sånn etterhvert som man forhåpentligvis stiger i gradene på jobb.
  

I staten/kommunen og en del private firmaer har man kjernetid, som oftest fra 9-14, der man "skal" være på jobb. Det gir en fleksibilitet som er grei, da man selv kan velge å komme kl 7 og gå kl 15.

Lykke til!

[nano]

Kjenner noen som er veldig fornøyd med å studere Medisin utenlands, men det koster jo omtrent 500k alt inkludert. Jeg har 5,0 i snitt, og man får 0,5? i Realfagspoeng på hvert fag. Dvs at jeg om jeg slåss meg til 5 i kjemi1 og 2?, 5 i R1 matte og 5 i fysikk.. Noe som forøvrig er vanskelig... Men da vil jeg ha 2,0 bare på realfagspoeng... + at snittet i seg selv blir høyere enn 5,0, siden jeg har 5,0 med en elendig karakter i matte. Da er jeg oppe på 7,0+ Og UiO Medisin er in reach, men dette høres så lett ut på arket... Hm.

Hvor mye jobber du med det sånn stort sett? Faren min er overlege, og back then when he studied så var det visst slik at om du først var kommet inn på medisin, så skulle du være en skikkelig apekatt for å ikke klare det. Men det å komme inn i Norge da var samme greia som nå.

Om du har 5 i snitt, har du altså 50 poeng. I tillegg får du 2 alderspoeng (maks 8) per år fra fylte 20 år. Du får 2 tilleggspoeng for fullført førstegangstjeneste, folkehøgskole eller 60 studiepoeng. Også kan du vel få 4 poeng eller noe om du har alle realfagene. Så når du er 24 år, kan du med snittet du har nå ha 64 poeng (sett at karakterene du får i matte, kjemi og fysikk ikke trekker snittet ned).

Om medisin er noe du vil satse på, kan det jo være greit å forbedre noen av karakterene som trekker snittet ned. Feks om du har en 3'er i gym, så er det rimelig lett å forbedre. Om du begynner med helt grunnleggende kjemi, matte og fysikk og faktisk arbeider med fagene, er en 5'er absolutt oppnåelig.

En annen mulighet er å bli same, så du kommer inn på samekvota.. hah.

Jeg er nå ferdig med andre året mitt, og har strengt ikke gjort noe særlig de to siste årene Det er altså ikke mye å gjøre, men det er en del man må kunne. Har du en god studieteknikk, er det ikke noe problem. De aller fleste som kommer inn på medisin har jo gode vaner og studieteknikker fra før av, ettersom det kreves en del for å komme inn.

EDIT:

Om medisin er noe du virkelig kunne tenke deg, er det verdt å bruke ett-to år på å skaffe deg de karakterene som trengs

38107573

[Gjest]

Jeg jobber som konsulent i IT-firma. Flexitid <3 Kjernetid er 7-17, så kan jobbe når som helst i det tidsrommet alt etter som det passer meg. Kan også dele opp dagen min slik at jeg tar 6 timer på kontoret også jobber inn de 2 resterende timene enten på kvelden eller i helgen. Kan ikke flexe tiden min (haha, digger å si det!!) hvis jeg har møter eller arbeid som haster osv, men stortsett fordeler jeg tiden min akkurat slik jeg vil. Føler jeg for å dra litt tidligere fra jobb en dag, ja da gjør jeg det (så fremt arbeidsoppgavene tillater det), så lenge jeg får gjort det jeg skal og timeantallet ligger på ca 40 timer i uken. :thumbsup: Har jeg lyst på fri på fredag, så kan jeg jobbe inn timene uken før etc.

Det er også store muligheter for å utvikle seg og trappe opp på lønnstrinnet, men du må jobbe for det. Det er ikke gitt at man går opp et lønnstrinn bare pga ansinitet. Man må vise at man duger og også "selge" seg selv en del. Det er også et veldig stort arbeidsmarked for IT-konsulenter og programmerere, i alle fall hvis du vil jobbe i oslo-området eller en av de andre store byene, men de fleste ikke-it-bedrifter trenger også personer som "kan IT", så arbeidsmulighetene er nesten ubegrensede.

Ser at du sliter med matte, og for de fleste studier med en viss prosentandel programmering er ofte matematikk fra VGS et krav. MEN det går ann å ta forkurs, ellers så vet jeg at på Høgskolen i Østfold så er det ingen opptakskrav på første året, men så kan man velge seg inn mot programmering og da få den matten man trenger i løpet av studiet. Det finnes også andre IT-retninger som for eks prosjektleder og selger, hvor mulighetene er like store.

Hihi, ser ut som jeg prøver å hjernevaske deg til å tro at IT er best, men det er det!!! Jeg lærer noe nytt på jobb hver eneste dag, må stadig løse nye problemstillinger, og er ikke stuck i den samme rutinen hver eneste dag/uke. Stadig nye prosjekter, eller ny teknologi som må læres. Tiden på jobb flyr avgårde! Pluss, IT-humor er den beste (og ofte groveste) humoren som finnes! Digger det

[ToneØ]

Siden du er helt sikker på at høyere utdanning er det du vil, så satser du på det. Om variasjon i arbeidet er viktig så er nok det riktig vei å gå

Jeg synes det kan virke som at velvet er inne på noe når det gjelder markedsføring. Les litt om det på nettsidene til markedshøyskolen. Ellers virker det jo som at konsulentstillinger kan være noe for deg. Det finnes jo innenfor mange ulike yrkesgrupper. Ellers har du jo samfunnsøkonomi, samfunnsgeografi, geomatikk, skogfag, landmåler, naturforvalter, barnevernspedagog, politi, fysioterapeut, kriminologi og alt det andre. Det gjelder bare å utvide horisonten og oppdage litt nye ting. For en dag så leser du om noe du aldri har hørt om før, men skjønner at det er studie for deg. Det finnes så mange yrkesgrupper man aldri tenker over, men de er superviktige og ettertraktes på arbeidsmarkedet. Man må ikke safe med jus for å skaffe seg jobb. Virkelig ikke.

Og arbeidstidene løser seg alltids. Det er alltid noen som får jobbe 08-16 selv i yrker med mye skiftarbeid, fordi det alltid er mange som heller vil jobbe kveld for å få mer tillegg. Kanskje du må jobbe noe skift de første årene, men etter hvert som du stifter familie og det virkelig blir viktig å få jobbe på dagtid, så har man som regel førsteprioritet når det kommer til dagvaktene.

Det stemmer at lønna ofte er høyere med en mastergrad enn en bachelor, men ikke glem at du drar på deg mer studiegjeld ved en master (i tillegg til at det tar lenger til før du begynner å tjene penger). I enkelte yrker er man nødt til å ha master for å være attraktiv nok på arbeidsmarkedet, men klarer man seg med en master, så trenger man nødvendigvis ikke satse høyere om man allerede er litt skolelei

[ToneØ]

Tusen takk for et kjempebidrag!!

Veldig mange av de spørsmålene har jeg vel ikke noe skikkelig svar på, men jeg vet at jeg liker å jobbe med mennesker/hjelpe mennesker. Det er vel det jeg i hovedsak har merket gang på gang i de 4 jobbene jeg har hatt så langt. Det å ha et flott arbeidsmiljø, og det å kunne preike en god del piss med kolleger er også veldig viktig for meg + serious talk selvsagt:)

Jeg kunne tenke meg å komme ut i jobb någelunde kvikt, men igjen ikke noe must. Vil gjerne ha en god kombo av praksis og teori, om jeg må velge en, praksis. Om det er mulig vil jeg også ha en fysisk jobb, vært fall til en viss grad. Livredd kontorstolen.

Takk for kjempetips om studieplanene, skal ta en elimineringsrunde på alt det jeg har sett for meg, som er så alt for meget!

Bare sett på maskin ingeniør før du nevnte dette, det synes jeg virket drittinteressant, problemet er bare at matte er min desidert svakeste side, hadde p-matte(enkleste).

Er det greit å komme i kontakt med slik en studieveileder, evt er det veldig kostbart?

Lurer på om jeg har en kompis som driver med og gjør noe lignende, byplanlegging var det vel strengt tatt, men men. Meget fornøyd!

Igjen tusen takk!

Angående det med studieveileder så koster det noen tusen ja, men de gjør et veldig grundig arbeid. Det besto av mange ulike tester for å kartlegge personlighet, interesser og egenskaper. Og flere møter slik at hun kunne bli litt kjent med meg og se personlighetstrekk og reaksjoner på ting vi snakket om. Til slutt utarbeidet hun en rapport om meg med profiler ut i fra ulike teorier, resultatet fra alle testene og ulike forslag til studier og informasjon om studiene. Utrolig nyttig om man er en som vingler masse når man skal ta store valg, men om man tror man klarer å finne fram på egenhånd i denne jungelen av studier så kan man fint spare de pengene. De aller fleste klarer det jo uten hjelp