Din oppskrift på vellykket vektnedgang

[aaandy]

Mitt beste råd er å ta tiden til hjelp..Om du feks vil ned ca 5kg fett, så er det bedre å bruke feks 10uker+ på det og i tillegg legge på deg endel muskler om du gjør riktige matvalg, enn å kjøre hardt i 5 uker med muskeltap som du må bruke 5 uker på å "ta igjen".."Less is more" er mitt evige livsmotto:)

[Espen Espelund]

Gjør som Asle og fordel underskuddet på både mat og trening/aktivitet.

http://fitnessbloggen.no/fleskedynamikkens-laeresetninger/

[Deportista]

Jeg får personlig helt panikk av å høre ordet ‘diett’ mmm blir faktisk sulten bare av å skrive om det og sult er jeg livredd for basta … liker å identifisere meg med ett villdyr (et flott sådan) som aldri kan vite når neste måltid er og derfor må spise litt ekstra…..

Det som har fungert for meg, og kanskje kan fungere for flere av dere ‘creature of habits’, er en gradvis overgang til en ‘diett’ nei nei ikke ‘diett’, men en’ ny måte å spise på’ som jeg lurer inn gradvis uke pr uke i form av små forbedringer.

Først ser jeg på kostholdet mitt slik det er i dag og noterer meg hva som burde forbedres.

Deretter tar jeg for meg én liten forbedring pr. uke eksempelvis;

· Uke 1 spise grønnsaker til hvert måltid

· Uke 2 spise proteiner til hvert måltid

· Uke 3 drikke mer vann

· Uke 4 minske karbohydrater til f.eks. x-antall/mengde

· Uke 5 se utviklingen av punktene over og evt. justere porsjonene

Nå regner jeg med at de fleste her på forumet kan mer enn nok om kosthold og vi vet nok de fleste hva vi kan gjøre med det, men dårlige vaner er vanskelig å gjøre noe med og jeg trenger derfor å ‘lære’ min kropp gradvis at ‘hallo! dette er jeg vant med’

Men tror også det er viktig å akseptere at det tar tid å forandre et spisemønster og at nøkkelen er repetisjon.

Et eksempel fra hundetrening da det opptar hverdagen min i stor grad. En hund trenger 10-15 rep på å lære en øvelse, men har man innlært en øvelse feil, trenger man mer en 50 rep på å forandre denne og den første måten de lærte øvelsen faller de ofte tilbake til i en stressituasjon. Kjenner du deg igjen?

Strive for progress - not perfection!

[Opheliia]

For meg er det en blanding av litt av hvert. Det vil si; jeg spiser i utgangspunktet lavkarbo, men med min egen vri. Jeg har tidligere vært veldig streng med meg selv, spiste 20 gram kh til dagen. Det funker veldig bra, kroppen har det veldig fint, jeg går ned i vekt, jeg er mett, jeg er glad, jeg har energi osv.. men mitt hode er desverre karbojunkie. Så jeg gikk hele tiden og tenkte på den forbanna sjokoladen som jeg ville ha. Til slutt gikk jeg på en smell. Som varte i tre-fire måneder. Etter den fant jeg ut at jo, lavkarbo er noe jeg er tilfreds med (hovedsaklig fordi kroppen er mongo x 1000 når jeg spiser "vanlig"(les: mel o.l)), men jeg har lagt meg på en slags middelvei denne gangen. Har jeg fryktelig lyst på sjokolade en gang, da spiser jeg det. Istedenfor å la hodet mitt gå rundt og være opphengt i det jeg ikke tillater meg selv.

Det er null stress for meg å ikke spise ting som inneholder mel, slik som brød og pasta. Det har ikke noe med lavkarbo å gjøre, egentlig. Jeg sitter nemlig med hodet over doskåla hvis jeg spiser for mye av det. Jeg kan kanskje spise litt i løpet av ei uke, men ikke litt hver dag. Da blir jeg utrolig syk.

Ris glemmer jeg ut eksisterer. Haha. Poteter spiser jeg av og til. Ellers går det i kjøtt og grønnsaker, lavkarbobrød (jeg bare klarer ikke å gi "brødskiva" heeeelt opp), egg..

Så legger du til at jeg elsker melk. Så har du plutselig kosthold ala Rebecca. Lavkarbo, men med min vri, siden jeg tillater meg selv melk (noe en ikke egentlig skal ha..). Nå har det stått litt stille i det siste, på vekta. Men jeg tror jeg har svaret på det.

1)Alt for lite grønnsaker

2)For mye kos og moro (les: godteri og alkohol)

3)For lite trening

Jeg har vært veldig opptatt av å gå ned i vekt, hvor jeg blir deprimert når det ikke skjer..men nå gidder jeg ikke å deppe så mye over det. Jeg har gått ned fra 44 i bukser..til 38. Jeg har gått fra L og 40 i overdeler til M og 38. Jeg veier kanskje fortsatt mer enn jeg burde, men shit happens. Det går nedover, sakte, men det går fortsatt nedover. Jeg vil heller bruke litt lenger tid på det..enn å bli helt manisk opptatt av at vekta ikke går ned hver uke.

[IngunnE]

JJeg tror det er et godt poeng i det du sier: ikke fokuser på hva du IKKE kan ha, men hva du KAN ha.