Dårlig økt = Dalende motivasjon

[Addict]

Blir sur, sutrer, hjem, fosterstilling, grine, dårlig selvtillitt til neste gang det faktisk funker.

Så sportslig er jeg, liksom!

[Stephanie F]

Blir sur, sutrer, hjem, fosterstilling, grine, dårlig selvtillitt til neste gang det faktisk funker.

Så sportslig er jeg, liksom!

x 2

[Addict]

x 2

Phew, takk!

[Akakara]

Eh, er det galt å bli sur fordi man ikke mestrer noe en dag?

Eg synast det er dumt å bli sur , du har jo gjort ditt beste ? Sant !!

Vær forståelses full med deg sjølv.

For all del ikkje tenk at du må ta igjen ei trening du ikkje rakk , ikkje orka.

Verdt igjen ein ond sirkel. Som blir vanskeleg å komma ut av.

Har sjølv faste treningsdagar. Det vil for øyblikket sei annankvar dag, ein dag da eg ikkje trenar verdt det fort 5000 steg + 6km.

Det vil sei eg sett opp ny lista over kva eg skal trena annankvar søndag. Endrar, leggar til meir av det som funkar , tar vekk det som ikkje funkar for meg.

Eg har berre bestemt at eg skal igjenom denne lista i løpet av 1-2 uker. Det er ingen fast rutine. I den form at treningprogramet er ulikt kvar gong men det består så godt som alltid av basisøvelsar.

[Akakara]

Mange leve vel opp til at trenings er terapi=?

Blod , svette å tårer eg svakheit som forlater kroppen !!

Ved trening blir du jo kvitt rastlausheiten og forebyggar + kontrolera sinne (?)

[Linjemannen]

Tror at det er riktig innstilling å bli sur og gretten når en ikke lykkes.

Det handler om at det skal koste litt å feile. Om en er likegyldig, så kommer en jo overhodet ikke videre. Og om en ikke blir forbanna når det svikter - hvorfor skal en da bli glad når det bærer? Dessuten er det mye lærdom å hente i egne nederlag - om en tar de på alvor! Evaluere, lese seg opp, be om råd og veiledning - spørre og grave der en kan få svar på hva en kan og bør forbedre. Det er slikt som blir resultatet av bom-løft, feilprogrammering og overambisiøse planer. Om en virkelig vil komme seg videre.

Bli sur, bli forbanna - det er en god ting!

[Ojive]

[Akakara]

Tror at det er riktig innstilling å bli sur og gretten når en ikke lykkes.

Det handler om at det skal koste litt å feile. Om en er likegyldig, så kommer en jo overhodet ikke videre. Og om en ikke blir forbanna når det svikter - hvorfor skal en da bli glad når det bærer? Dessuten er det mye lærdom å hente i egne nederlag - om en tar de på alvor! Evaluere, lese seg opp, be om råd og veiledning - spørre og grave der en kan få svar på hva en kan og bør forbedre. Det er slikt som blir resultatet av bom-løft, feilprogrammering og overambisiøse planer. Om en virkelig vil komme seg videre.

Bli sur, bli forbanna - det er en god ting!

Eg er litt uenig med deg.

Eg meinar ikkje at ein skal bli glad av å feila, men få klara målet sitt den fyrste gongen dei prøvar.

Det er ikkje alle som er naturtalenter og får alt til med ein gong. Altså om du klarar målet ditt med ein gong , da vil eg heller sei at du ikkje er ambasiøs nokk. Om du seier , eg skal ta 15 psuh up og ikkje klare det. Det betyr vel at du ikkje er sterk nok til å ta 15. Men tren heller mange sett med 10 stk, så klare du tilslutt 15 stk.

Men eg må innrømma at om eg sett opp 10 pull ups og klarar dei , så kjem det fort eit gledesrop. Ser meg ysnkyldig rundt smilar og fortsettar med treninga .

Har skjedd fleire gongar.

Men er deffinitvit enig om du følar noko er galt , eller at du ikkje får treninga til så bør du søka råd og veilening av andre.

Det er jo ikkje verdens undergang , kanskje du faktisk får eit godt råd som du kan følga ?

Eit tips som kan hjelpa deg.

Det er jo ofte andre øvelsar ein kan trena for å forebygga mot skade, og eventuelt bygga seg opp til å klara den øvelsen du har bestemt deg for.

Men eg er jo jamt over ein glad og smilande person så det kunne ikkje falt meg inn å verta sur og gretten når eg har ytt så godt eg kunne på det nåverande tidspunkt.

[Linjemannen]

Men eg er jo jamt over ein glad og smilande person så det kunne ikkje falt meg inn å verta sur og gretten når eg har ytt så godt eg kunne på det nåverande tidspunkt.

Om du klarer 10 pullups og, etter å ha hørt med venner og trenere - samt lest deg opp - setter deg som mål om å klare 15 pullups med 10 kg i beltet innen 3 måneder - da blir du sur og gretten om du ikke en gang er i nærheten av å klare det etter de oppsatte seks måneder.

Håper jeg...

[Akakara]

Den der vidioe tykjar eg passar godt inn i denne samnhengen, eg tenkar ofte på vidioer som .

"fall down 9 times get up 10".

"In this world you get nothing for free"

" Any given sunday - om the inches we need "'

" I can`t fail, i just found another way that diden`t work for me"

"Don`t be afraid to fail:"

"

"How winner are made:"

Al pacino - any given sunday quote:

http://essaysfromexodus.scripting.com/stories/storyReader$1492

[Chrsyre]

Kva hjalpar det og bli sur? Tar du trening så personlig?

Eg står for at ingen økter er dårlige, men for å vri meg mot deg.

Ei dårlig økt må vera den økta du fann ei ynskyldning til ikkje å ta.

Ei god økt , er økt du fullførte sjølv om hellvete falt ned over hovudet på deg. Du hadde så lyst og stoppa, men innerst inne veit du at om du gir opp så kjem det alltid til å væra hardt.

Jeg blir sur - kan ikke gjøre noe med det. Det er en følelse jeg ikke kunne styrt om jeg ville, litt som med tristhet og glede. Jeg blir ikke så sur at jeg bryter meg selv ned fordi jeg har en dårlig økt, drar som sagt hjem, er litt sur, glemmer det, spiser, og lader opp til en bedre økt neste gang. Jeg føler at jeg "trenger" de dårlige øktene for å føle en ekstra motivasjon/glede når jeg får det til neste gang.

Når det gjelder mental trening har jeg lest litt om det (har sannsynligvis ikke satt meg inn i det like mye som deg) og har konkludert med at mye av det kommer naturlig for meg også, spesielt i trenings- og skolesammenheng. Jeg setter (og har alltid satt) meg mål for det jeg driver med, både karaktermessig, før fotballkamper, styrkeløft, kondisjon. Jeg mener likevel det ikke har noe å gjøre med å være sur på seg selv - failer jeg på markløften en dag blir jeg sur på meg selv. Forskjellen på meg og en som ikke er mentalt motivert, er at jeg ikke gir opp av den grunn.

[Akakara]

Om du klarer 10 pullups og, etter å ha hørt med venner og trenere - samt lest deg opp - setter deg som mål om å klare 15 pullups med 10 kg i beltet innen 3 måneder - da blir du sur og gretten om du ikke en gang er i nærheten av å klare det etter de oppsatte seks måneder.

Håper jeg...

Du klarar ikkje å fake trening?

Om du ikkje er sterk nok , om du ikkje har putta inn nok energi for å klara det så er det eine og alaine din feil at du ikkje er der du skal vera. (Kanskje i nokon tilfelle er det fordi ein sliter med skade ) Men jamt over kan du ikkje skylle på andre. Du har jo ingen andre og kladra.

Sinte og inkompetente mennesker er omtrent lika følt og støta på.

Tenk deg at du har trent på gymmen, i døra ut møtar du denne person som tar treninga kanskje dobbelt så tungt som deg og ikkje har lika store ambisjonar som deg.

Kanskje du stjele gnisten fra denne person berre fordi du går rundt og surmular om at du ikkje klarte målet dit?

Er det rett at på grunn av at du er sint, så skal andre si treningøkt også verdta øydeleagt?

Eg seier ikkje at du skal vera smilande glad, men eit saman der folk maktar og vera optimisktiske og glade sjølv om det motsatte er så mykkje enklare ---Tenk sjølv.

Det er ikkje berre for din del , men for alle sin del . Du kjøyrar ikkje alaine, som menneske er på på eit eller fleire tidspunkt avhengig av felleskapet beste og dugnadånd.

[Akakara]

Jeg blir sur - kan ikke gjøre noe med det. Det er en følelse jeg ikke kunne styrt om jeg ville, litt som med tristhet og glede. Jeg blir ikke så sur at jeg bryter meg selv ned fordi jeg har en dårlig økt, drar som sagt hjem, er litt sur, glemmer det, spiser, og lader opp til en bedre økt neste gang. Jeg føler at jeg "trenger" de dårlige øktene for å føle en ekstra motivasjon/glede når jeg får det til neste gang.

Når det gjelder mental trening har jeg lest litt om det (har sannsynligvis ikke satt meg inn i det like mye som deg) og har konkludert med at mye av det kommer naturlig for meg også, spesielt i trenings- og skolesammenheng. Jeg setter (og har alltid satt) meg mål for det jeg driver med, både karaktermessig, før fotballkamper, styrkeløft, kondisjon. Jeg mener likevel det ikke har noe å gjøre med å være sur på seg selv - failer jeg på markløften en dag blir jeg sur på meg selv. Forskjellen på meg og en som ikke er mentalt motivert, er at jeg ikke gir opp av den grunn.

Har ikkje eigentlig sett meg inn i det , men er ganske overbevist om at det er det som er rett for meg.

Men eg vil påsta at i lengden kjem eg ingen veg om eg skippar den mentale delen, ta jo ikkje så leng tid.

Eg veit ikkje om det har meir å sei om person til person: Om ei automatisk visar følelsar eller ikkje. Om meg sjølv så ser eg på det som ein forbaska ting å verta sur , og samstundes ser eg på det som ein svakheit og fella tårer.

Men vær snill og les forige posten min.

"Det er ikkje berre for din eigen del at du ikkje skal vera sur ".

Men som du seier er stor forskjell på kontrolert sinn og ukontrolert.

Karaktermessig , er eg inne ein ond sirkel , eg er alt for rastlaus til 6-8 t skuledag og lesa, skriva og reknar.

Eg mislikar sterk når ein lærar forteljar meg at eg skal lesa "denne " boka,da vil eg heller lesa ei annan bok.

Er og blir eit praktikant. (Drar det langt ut av topic nå men..)

Eg kan forstå det men eg likar ikkje at alt i samfunnet skal bygga på kompetanse og karakterar , og teori.

[Stephanie F]

Made my day. I´m gonna f*** that f***ing deadlift-f***.

[Ojive]

Made my day. I´m gonna f*** that f***ing deadlift-f***.

Det er utrolig hvor enkelt det er å henge seg opp i at ting ikke er som de skal, at man må ha det perfekt, og tilrettelagt ellers er det dårlig økt, dårlig fremgang, o.l. Da er det bare å zoome ut og se på det store bildet. INGEN her i verden gjør alt rett til enhver tid. Failure kan også være progress

Elsker Elliott Hulse.

[Astriiiixxx]

Det finnes forskjellig type sinne. Du har den destruktive delen, og du har den delen som får deg til å kjempe enda hardere.

Dette er sangen jeg spiller hver gang jeg er på vei til trening, fordi den skaper rett type sinne hos meg. Det er ikke destruktiv, men posetiv sinne, vi liker alle posetiv sinne!

[Akakara]

Det finnes forskjellig type sinne. Du har den destruktive delen, og du har den delen som får deg til å kjempe enda hardere.

Dette er sangen jeg spiller hver gang jeg er på vei til trening, fordi den skaper rett type sinne hos meg. Det er ikke destruktiv, men posetiv sinne, vi liker alle posetiv sinne!

Den såkalla posetiv sinne som pusher deg , bøyer eg meg gledlig for . Men når nokon kallar det å bli "forbann / sint / irritert ", når dei ikke frå det til, synast eg det er å dra det litt langt.

Ålrigth musikk, har du meir på lager? Slite litt med å sila ut denne typen musikk, som er litt mier agresiv.

[Astriiiixxx]

Den såkalla posetiv sinne som pusher deg , bøyer eg meg gledlig for . Men når nokon kallar det å bli "forbann / sint / irritert ", når dei ikke frå det til, synast eg det er å dra det litt langt.

Ålrigth musikk, har du meir på lager? Slite litt med å sila ut denne typen musikk, som er litt mier agresiv.

Vel, fordi noen av oss blir forbanna og sint når vi ikke får ting til. Jeg blir jævlig forbanna når knærne mine finner ut at de skal streike den dagen jeg skal trene bein, fordi det ødelegger planene mine. Men jeg bruker da det sinnet til å se på hva jeg har gjort i timene/dagene i forkant som kan ha vært med å påvirke det at knærne mine skulle streike akkurat den dagen. Og når jeg er sint, så er jeg mer kritisk, mer fokusert. Det er ikke den type sinne som du opplever vis kjæresten har vært utro akkurat, selv om jeg vet av en del folk som kan skru det sinnet om til det posetive sinnet. Menneskehjernen er kompisert og ganske kul sånn egentlig, og jo mer man lærer om hvordan den fungerer, jo mer kan man bruke den til.

Bare å søke på Rob Bailey eller Danko Jones på youtube

[Ojive]

Vel, fordi noen av oss blir forbanna og sint når vi ikke får ting til. Jeg blir jævlig forbanna når knærne mine finner ut at de skal streike den dagen jeg skal trene bein, fordi det ødelegger planene mine. Men jeg bruker da det sinnet til å se på hva jeg har gjort i timene/dagene i forkant som kan ha vært med å påvirke det at knærne mine skulle streike akkurat den dagen. Og når jeg er sint, så er jeg mer kritisk, mer fokusert. Det er ikke den type sinne som du opplever vis kjæresten har vært utro akkurat, selv om jeg vet av en del folk som kan skru det sinnet om til det posetive sinnet. Menneskehjernen er kompisert og ganske kul sånn egentlig, og jo mer man lærer om hvordan den fungerer, jo mer kan man bruke den til.

Bare å søke på Rob Bailey eller Danko Jones på youtube

Jeg er heldigvis en av de som har den evnen til å skru det negative sinnet til det positive. Fy faen. Feed my rage pls, best...workouts....ever.