Kravebeinsbrudd

[Kvartbøy]

Hjelp, jeg brakk kravebeinet grundig! Bruddet har 21mm forkorting på høyre side og to-tre små beinsplinter rundt bruddstedet, som visstnok ikke er farlige, i følge legene. Røntgen ser helt jævlig ut, og jeg har fått en ekstra "knokkel". Plages ikke av smerter så lenge jeg holder armen i fatle, helt i ro. Jeg har vært på akuttmottak utenfor Gøteborg i går og på legevakta i Oslo i dag. Den svenske legen mente at forkortningen var såpass stor at jeg kunne velge operasjon, men det var 4-5 dager ventetid, så jeg valgte å dra hjem.

På legevakta som konsulterte med Ullevål Sykehus mente de at konservativ behandling, d.v.s. ingen behandling (bare gå med armen i fatle) er best.Jeg fikk ikke tilbud om operasjon.

Spm:

1. Bør jeg stå på hardere / mase mer for å få utredet operasjon?
   
2. Erfaringer med behandling av kravebeinsbrudd? Noen som har "overlevd" konservativ behandling med så stor forkorting?
   
3. Tips til trening?
   

Går ut fra at jeg ikke kan røre vekter igjen på minst 6 uker. Bruk av beina bør vel gå greit, så som gåturer. lett jogging kanskje, og kroppsvektbøy.

Erfaringer og tips mottas med takk!

[Ole-Mats Moskvil]

Hei du!

Det desidert vanligste i Norge er konservativ behandling ved kragebeinsbrudd, så lenge ikke nerver, blodkar eller lunger er truet. Har imidlertid sett rutiner som anbefaler operasjon ved forkortning over henholdsvis 10 og 20 millimeter. Ulempene er risko for infeksjon, plate-/skrueløsning og rent kosmetisk da det blir et relativt stort arr. På den andre siden pleier heller ikke konservativt behandlede kravebeinsbrudd å kvalifisere til noe missekonkurranse da de har en tendens til å bli seende litt rare ut uansett.

Etter operasjon er man ofte tidlig smertefri og kan bruke armen mer, samt at man får en mer symmetrisk skulderbue på sikt. Jeg ville nok ha ønsket operasjon om det er meg selv, men ikke alltid det er like lett å få igjennom om legene ikke vil. Om du skal opereres er det ønskelig å gjøre det snarest mulig så bruddet ikke har fått grodd mer enn nødvendig, men med såpass stor diastase tviler jeg på at det har kommet særlig langt. Prøv å få frem at du er veldig avhengig av bruk av armene i fritid til trening, og gjerne via jobb om du har en jobb du bruker armene mye. Arbeid over hodet pleier å telle for en operasjon!

Lykke til!

[okveine]

Litt sent ute, men jeg kan kjapt beskrive min situasjon siden den er liknende.

Brakk kravebeinet en onsdag kveld på trening, og dro direkte på legevakta. Var imidlertid så full av endorfiner og adrenalin at sykesøster først ikke trodde på meg da jeg sa at det definitivt var brudd.

Satt et par timer og ventet til jeg endelig kom inn og fikk tatt røntgen, da gikk det ca 2 min før 3-4 personer snublet over hverandre for å tilby meg smertestillende. Hadde brukket det rett av, og på bildene var den biten som satt fast i skulder 16mm lavere enn den biten som kom fra nakke/rygg. 1 ganske stor løs bit, og en masse småbiter som lå rundt.

Legen ville først ikke operere, da han påsto at jeg uten problemer ville kunne oppnå 80-85% funksjonalitet igjen ved bare å la det gro sammen, mens operasjon kunne gi 90-95% (men med potensiale for komplikasjoner).

Jeg nektet å godta noe annet enn operasjon siden jeg driver kampsport og trengte hver lille prosent, og fikk etter mye om og men satt opp time påfølgende torsdag (dvs 8 dager etter bruddet).

Ble liggende nesten 5 timer på bordet siden legen måtte knekke opp igjen bruddet og det var så masse småbiter av bein som fløt rundt, og endte opp med skruer og plate som var delvis synlig igjennom huden.

Ca 6mnd senere måtte jeg inn igjen og operere ut igjen skruene og plata, da kroppen hadde begynt å støte det ut på egen hånd. (Så helt forjævlig ut, du kunne se og kjenne "hodet" på de enkelte skruene som presset mot huden)

Brukte ytterligere 3mnd på opptrening, men nå 4 år senere er den opererte skulderen sterkere, har bedre (!) ROM, og null problemer.

[Kvartbøy]

Takk for svar, folkens!

Jeg tok en en ekstra utredning hos Nimi på Ullevål, og fikk samme råd, at jeg antakeligvis ikke trenger operasjon. Det viser seg at den effektive forkortingen bare er 1-1.5 cm, selv om det ser verre ut på røntgen. Så jeg tar det med ro i 4 uker til og håper på at det gror sammen, og at jeg kan få strukket litt på det med fysioterapi.

Det går ganske greit i hverdagen, så lenge jeg er forsiktig med høyrearmen og jeg har vært i stand til å jobbe etter bare to sykedager. Det virker som jeg har vært heldig med å unngå smerter, faktisk så mye at legen ba meg roe meg ned på den første kontrollen. Det plager meg at jeg ikke kan trene effektivt i denne perioden, selvfølgelig. Alt jeg kan gjøre er litt "fjærlett kroppsvekttrening" som knebøy og crunches. Litt jogging virker ok for meg, selv om legen var skeptisk, jeg kjenner ingenting så lenge jeg ikke pendler med armen over 90 graders vinkel i albueleddet. Ergometersykling er bare for kjedelig...