Sukker(kunstig søtning)døden

[psychgeek]

Du får prøve litt urtesalt eller noe istedet, da

[Minni M]

Hei! Jeg er en tjuetre år gammel jente som har innsett at jeg er AVHENGIG av kunstig søtning - med store bokstaver og ti streker under. Som type 1 diabetiker har jeg blitt "oppdratt" til å leve på dette, og produkter med sukker er generelt en ikke-tanke. Det har ikke vært så ille før dette siste året. Nå har jeg innsett at noe MÅ gjøres - jeg er langt over grensene til hva som er greit:

- Jeg tygger minst 8pk tyggis hver dag

- Drikker minst 3L pepsi max hver dag

- Kan DRIKKE natreen-dråper - opp til en boks hver dag uten å ha det oppi noe

- Spiser kanskje 5 pakker sukkerfrie pastillbokser i uka

Dette er de åpenbare tingene. Så jeg begynte å tenke og kom på at jeg daglig:

- Spiser 1-4 sukkerfrie yoplait yoghurter med kunstig søtning hver dag

- Har sukkerfri ketchup på typ alt (nei, jeg er ikke egentlig glad i ketchup, det har blitt en fjollete vane)

- Ikke kan drikke vann uten mengder med fun light

- Om jeg skal være "flink" bruker jeg sukrin - noe som ender med at jeg like gjerne spiser det med skje fra pakken og er like langt som med alle de andre "alternativene"

- Gjerne kjøper nutrilett/sukkerfrie proteinbarer som sjokolade

Jeg er et VRAK og har unngått å tenke på at det er så ille - med vilje. Problemene begynner nå å overgå "gleden", men jeg klarer ikke å slutte! Jeg er tydeligvis fan av "å begynne i morgen" og "siste gang"-teoriene. Er det noen som har tips til hvordan jeg burde gå frem? Det har blitt en så stor del av livet mitt. På lesesalen klarer jeg ikke konsentrere meg om ikke jeg tygger tyggis, pepsi max er belønning hver gang jeg har lest eller skal kose meg, måltidene mine består jo i store deler av kunstig søtning, feks i yoghurt og ketchup. Sukker er ikke et alternativ - jeg må rett og slett på avvenning. Grunnen til at jeg fant ut dette nå er at kroppen har begynt å reagere på en måte jeg ikke har opplevd før - jeg er kontinuerlig oppblåst, klarer ikke å fordøye maten (den kan rett og slett komme opp igjen om jeg spiser litt for raskt), jeg er aldri sulten selv ikke når jeg kjenner at jeg trenger mat, hodepine, svimmelhet, stress og panikkangst(!) har kommet litt ut av det blå. Skjønner koblingene... Men hvordan takler man abstinensene? For meg er de store, jeg fungerer ikke uten 1 glass PM til måltidet liksom... Og trapper man ned gradvis? Slutter jeg tvert og holder meg unna resten av livet? Jeg tenker ikke på annet enn sukker, godteri, sjokolade og døyver vel trangen med denne galskapen.

Trenger litt råd her, folkens! På forhånd tusen takk:) Ida

mange gode tips! men får du i deg nok karbohydrater? jeg i allefal blir mer søtsugen når kroper craver karbohydrater! lykke til!

[Sknerten]

Kutt ut alt unntatt tyggisen. Da kan du beholde den som trøst til du er over det andre. Kutte ut tyggisen etter det er ikke så vrient...

[IdaFr]

mange gode tips! men får du i deg nok karbohydrater? jeg i allefal blir mer søtsugen når kroper craver karbohydrater! lykke til!

Nei, jeg tror det generelt har vært for lite mat, når jeg ser tilbake på kostholdet jeg har hatt. Begynte å skrive opp hva jeg spiste hver dag - ganske sjokkert over å se at dagsinntaket mitt har ligget +/- 1000kcal. Ikke rart jeg har cravet sukker... Såååå, jeg har kuttet ut natreen/sukrin/tyggis, men har beholdt suketten i teen. Har prøvd å øke inntaket med mye nøtter, fisk, fugl og egg. Grønnsakene står for karbohydratene, stort sett. Det fungerer ganske bra! Sliter med å få i meg nok fortsatt, men jeg craver ikke søtning/sukker på samme måte som før! Helt herlig. (Sjokolade derimot, hehe det vil alltid være en craving ) Takk for gode tips, folkens! Jeg har hvertfall satt i gang prosjektet, så får jeg se hvordan kroppen reagerer etter hvert!