Interval vs Langdistanse

[Niclas Ruud Pedersen]

Hei

Lurte på hvilken mening dere har på Interval/Sprint vs Langdistanse/Jogging

Nå snakker jeg om hvem som øker V02max mest osv, Jeg driver med boksing og gamle treningsregime/ treningsråd innenfor ligger fortsatt ganske gammeldags, men nå tildags peker vel alt for interval trening/sprinting.

Burde jeg droppe langdistanse/Jogging helt?

Fint hvis noen har noen linker til forskning på dette også

[Mjølnerk]

Hei

Lurte på hvilken mening dere har på Interval/Sprint vs Langdistanse/Jogging

Nå snakker jeg om hvem som øker V02max mest osv, Jeg driver med boksing og gamle treningsregime/ treningsråd innenfor ligger fortsatt ganske gammeldags, men nå tildags peker vel alt for interval trening/sprinting.

Burde jeg droppe langdistanse/Jogging helt?

Fint hvis noen har noen linker til forskning på dette også

Varier det. Etter intervaller (sone 4-5) bruker kroppen lenger tid på å restituere seg enn etter en langtur (sone 1).

Er du ute etter å øke VO2 max bør du helt klart kjøre intervaller. Skal du konkurrere i løping f. eks vil det være hensikts,essig å spe på med lengre løpeturere med lavere intensitet, dette for at kroppen skal komme seg til neste intervalløkt.

[wombat]

For min egen del så syns jeg det er greit å variere.

[123abc1]

Siden hovedmålet mitt er muskelbygging og styrke, ligger jeg unna langdistanse kardio. Men intervaller er en grei metode for å få opp forbrenninge/ V02max.

MyRevolution – Børge Fagerli | Your body is listening – what are you telling it? Thess har vel noen innspill om dette

[Thess]

Du vil påvirke det sentrale kretsløpet best i høy sone, dvs sone 4+5 (evt sone 3 om du er veldig dårlig trent). Det er når du jobber i disse sonene at VO2max forbedres. Under langkjøringer i sone 1+2 utvikler du mer perifere faktorer i muskelcellerne osv.

Så om målet ditt er økt VO2max er intervaller å anbefale. Om du ikke er veldig godt trent (stor utholdenhet) vil du påvirke VO2max like godt i sone 4 som i sone 5, men det krever kortere restitusjons tid å løpe i sone 4.

(tar utgangspunkt i Olympiatoppen sine intensitetssoner).

[Gymmitarzan]

Hei, Thess. Mener du med dette å si at perifere tilpasninger ikke vil bidra til å øke VO2max, eller misforstår jeg hva du mener?

[Thess]

Hei, Thess. Mener du med dette å si at perifere tilpasninger ikke vil bidra til å øke VO2max, eller misforstår jeg hva du mener?

Perifere tilpasninger vil være med på å bidra til å øke utnyttelsesgraden av VO2max. Om du ser på toppløpere så vil de ha ganske lik VO2max hele gjengen, mens en vil se en forskjell i utnyttelsesgrad bla.

[Gymmitarzan]

OK, definierer du VO2max forskjellig fra maksimalt oksygenopptak?

Jeg er opplært til å definere begrensningene i maksimalt oksygenopptak som enten sentrale eller perifere. De sentrale begrensningene omfatter først og fremst hjertets minuttvolum, mens de perifere begrensningene omhandler faktorene som bestemmer den arteriovenøse oksygen-differansen (herunder kapillærtetthet og den oksidative kapasiteten til mitokondriene i muskelcellene). Det logiske er at det maksimale oksygenopptaket inkluderer både hvor mye oksygen hjertet klarer å pumpe ut til musklene, OG hvor mye av dette oksygenet musklene klarer å nyttiggjøre seg.

For øvrig har forskning vist at intervaller av ekstremt kort varighet og høy intensitet gir tilsvarende store forbedringer i den oksidative kapasiteten til mitokondriene sammenligna med moderat trening av relativt langvarig karakter. Men det er en annen diskusjon.

[Thess]

OK, definierer du VO2max forskjellig fra maksimalt oksygenopptak?

Jeg er opplært til å definere begrensningene i maksimalt oksygenopptak som enten sentrale eller perifere. De sentrale begrensningene omfatter først og fremst hjertets minuttvolum, mens de perifere begrensningene omhandler faktorene som bestemmer den arteriovenøse oksygen-differansen (herunder kapillærtetthet og den oksidative kapasiteten til mitokondriene i muskelcellene). Det logiske er at det maksimale oksygenopptaket inkluderer både hvor mye oksygen hjertet klarer å pumpe ut til musklene, OG hvor mye av dette oksygenet musklene klarer å nyttiggjøre seg.

For øvrig har forskning vist at intervaller av ekstremt kort varighet og høy intensitet gir tilsvarende store forbedringer i den oksidative kapasiteten til mitokondriene sammenligna med moderat trening av relativt langvarig karakter. Men det er en annen diskusjon.

Ble litt usikker her nå, så måtte sette meg ned å lese litt igjen:p Men sånn som jeg forstår ting så er VO2max som du sier først og fremst avhengig av det kardiovaskulære systemet, dvs minuttvolumet, kapillærisering, og bedret arteriovenøs 02 differanse. Når det gjelder MV så er det først og fremst SV som gir økt VO2max. Slagvolumet bedres gjennom bedret endediastolisk volum (større blodvolum og økt maksimalt ventrikkelvolum). I tillegg så kan en se mer effekt i muskelvenepumpene, som gir en bedre tilbakestrømning og dermed økt pre-load av hjertet.

Når det gjelder utnyttelsesgraden så forteller den hvor stor del av VO2max vi kan utnytte ved en bestemt varighet (alt over 8min). Dette blir viktig for å kunne opprettholde intensiteten, utnyttelsesgraden vil minske jo lenger varigheten på øvelsen er. Dette skyldes både lokale faktorer i muskulaturen (muskelens indre miljø forstyrres), samt psykologiske faktorer. For trente mener man at trøtthet i forhold til muskulatur veier tyngst. Når det gjelder muskelens indre miljø gis muskelens enzymkonsentrasjon størst oppmerksomhet. Imidlertid kan økt kapillærisering påvirke miljøet innenfor og utenfor muskelcellen ved at det blir en kortere diffusjonsvei og lengre tid til diffusjon, det gir blodet lengre tid til å utveksle ulike type stoffer (dette igjen gir effekt på muskeltrøtthet og kan dermed påvirke utnyttelsesgraden). Oksidativ kapasitet gir flere og større mitokondrier, som gir en større konsentrasjon av enzymer som er involvert i den aerobe metabolismen.

Endringene som skjer i muskelen vil føre til at systemene blir aktivert raskere og at det skal mindre endring til i miljøet før de aktiveres, dette gjør at muskeltrøttheten utvikles senere og utmattelsen utsettes.

Trening av utnyttelsesgraden må være spesifikk, og en viss mengde (langkjøring) vil være viktig.

Så i bunn og grunn er vi jo kanskje enige?

Forøvrig kilde for de som er interessert:

Fysiologisk adaptasjon til utholdenhetstrening. NIH. Hallén. J.

[Gymmitarzan]

Jepp, ser sånn ut.

Det som imidlertid er littegranne merkelig med den kilden du bruker, er at den både definerer av-o2-differansen som viktig for VO2max, samtidig som kapillærtetthet, mitokondrietetthet, enzymaktivitet og oksidativ kapasitet (altså komponentene som står for av-o2-differansen) er faktorer som forbedrer utnyttingsgraden, som igjen defineres (helt riktig) som "hvor stor del av VO2max vi kan utnytte ved en bestemt varighet". Hvis jeg ikke tenker helt feil, blir det en umulig motsetning: av-o2-differansen kan ikke både brukes som en del av forklaringa på hvor stort maksimalt oksygenopptak en person har, samtidig som det brukes for å fortelle hvor stor del av det maksimale oksygenopptaket kroppen klarer å utnytte - skjønner du hva jeg mener?

Du har sikkert skjønt at jeg er en stor tilhenger av (aerob) intervalltrening, og jeg tror noe av det som skiller oss er at jeg ikke klarer å se den nytteverdien av langvarig moderat trening fra et reint fysiologisk ståsted. Psykologisk sett kan det sikkert være viktig for mange, men ingen er uenige i at høyintensitetstrening er mest effektivt (om ikke helt essensielt) for å øke de sentrale faktorene (i hovedsak slagvolumet). Trening ved moderat intensitet kan forbedre de perifere faktorene, men svært lite tyder på (jeg har lest en del studier...) at det gjør det i større grad enn intervalltrening av tilsvarende totalt treningsvolum.