.

[Mjølnerk]

Har postet noe lignende for en stund tilbake, men situasjonen er en litt annen nå, derfor denne posten.

Jeg brukte store deler av 2012 på å gå ned i vekt, fra 90 kg- 73 kg. Mine prestasjoner innen idretten forbedret seg radikalt og jeg følte meg selv mye bedre. Jeg bestemte meg for å stabilisere vekten min der jeg nå lå, og la meg på 4000 kcal om dagen. Jeg trodde dette skulle være nok, men det var det nok ikke. Det begynte med en kveld jeg var hjemme alene, hadde ikke spist godteri på flere måneder. Skulle kose meg med litt godter til en film på tv. Jeg greide ikke å stoppe. Dette var første gangen jeg overgikk 10.000 kcal på en dag. Etter dette har jeg stort sett overspist 2-3 ganger i uken. Det er såpass intenst at jeg kan kaste fra meg det jeg holder på med, om jeg så akkurat har begynt på en treningsøkt på gymmet. Rett hjem for så å tømme skapene for alt av godter. Når det er tomt for godterier går jeg over på vanlig mat, det har ikke så mye å si bare det er noe å spise. Alt smaker nemlig godt når jeg får disse matkickene. På denne perioden November 2012- Mars 2013 har jeg økt med 6 kg . Det er jo ikke bare fett, men mesteparten er fett. Nå er det ikke sånn at jeg for enhver pris vil ned i vekt. Jeg har aldri kastet opp etter et "raid" og aldri kvittet meg med mat på noen som helst måte. Jeg sulter meg heller ikke i dagene etterpå. Jeg vil VELDIG gjerne bli kvitt disse hendelsene med overspising. Det er lite hensiktsmessig med tanke på at jeg trener for å prestere innen idrett, det er flaut ( normale mennesker har jo ingen forståelse for hvordan/hvorfor ) og det tærer på psyken, jeg kommer jo ingen vei.

Jeg har prøvd periodisk faste for å unngå å overspise. Dette fungerte veldig bra i en periode. Det gikk 2 uker uten at jeg overspiste. Den siste uken har jeg nå hatt 3 hendelser der jeg overspiste. Det startet som det ofte gjør. Jeg er på besøk hos en venn/familie. Jeg blir tilbudt godterier eller søte kaker. (starter bestandig med no søtt) Jeg takker da høflig nei takk. Jeg får da masse rare blikk og en kommentar som "er du på slankern nå da?" eller "herregud, du må ikke være så hysterisk" Disse kommentarene kommer vel pga. venne mine vet jeg trener veldig mye og er bevisst på kostholdet mitt. Jeg spiser da litt, mest for å være høflig eller ikke bli sett på som rar. Etter endt besøk er det om å gjøre å komme seg fortest mulig hjem til godteriene i skapet, og så er helvette løs.

Dette er noe jeg er fast bestemt på å få bukt med før det går for langt. Jeg kommer jo ikke noen vei sånn som jeg driver på nå.

Jeg har ikke fortalt dette til noen andre enn fastlegen min. Han sa jeg måtte begynne å spise mer regelmessig (som jeg ikke har gjort det før). Han virker å ha svært lite peiling på dette og ba meg bare komme tilbake om det ikke ble bedre etterhvert.

Dette ble en forferdelig lang post, men følte det var nødvendig.

Noen som sliter/har slitt med det samme? Setter veldig stor pris på tips.

[Maesp]

Etter lignende egne erfaringer vil jeg si at et første praktisk steg ihvertfall er å ikke ha noe godteri hjemme! Da får du ikke overspist deg på sukker i det minste. For meg hjelper det også å gjøre noe annet, tok tom og kjørte tur med bilen for å ikke ha mulighet til å spise... Jeg fjernet mulighetene for usunn mat, og gjorde noe annet, oftest noe som medførte å fysisk flytte på meg. Vet ikke om det hjelper, men jeg har ikke overspist på flere mnd. Mulig det ikke er det psykiske som er problemet hos deg, men hos meg ble det nok en blanding av psyke + vaner etter at det hadde pågått en stund.

[Cat579]

Du har ikke vurdert å snakke med en psykolog om dette? Jeg har selv slitt med binge eating fra tid til annen og føler det stort sett er i sammenheng med emosjonelle vansker. Dvs. uten å ha vært klar over det engang, har jeg først i ettertid sett en stor sammenheng mellom de periodene jeg hadde minst kontroll over binge eatingen, og hvordan jeg hadde det med meg selv. Kanskje det kan hjelpe å prate med noen, se om det er noe som påvirker det?

Det som også alltid har vært en del av mitt problem er at jeg er veldig enten/eller. Enten kjører jeg beinhardt, skal ikke ha noe godteri. Eller så gir jeg helt f.. Tenker at jeg like gjerne kan spise whatever, fordi jeg røk på den ene sjokoladen, så der spolerte jeg den sunne dagen uansett. Viktig å akseptere at det er naturlig med en balanse her og at det går litt opp og ned. Man trenger ikke ha ødelagt noenting ved å ta en sjokolade og man kan kompansere for dette senere i uken ved å kutte ut noe annet.

Det å føle at man ikke har den ¨kontrollen¨ man gjerne skulle ønske man hadde, fører også til at man blir litt skuffet over seg selv, hvertfall har jeg merket dt på meg selv. Og ikke ha den mestringsfølelsen påvirker jo selvfølelsen og grad av kontroll man føler man har over denne atferden.. Gir opp lettere, (ubevisst) fordi man innbiller seg man ikke er flink til å styre dette. Det er viktig å prøve å være veldig tilstede når man føler tankene om mat/sug kommer snikende. Ikke tillate seg å identifisere seg med eller hoppe på alle tanker hjernen foreslår. Men være litt kritisk. Tar tankene overhånd? Bestemmer du ikke selv?Prøv å stopp opp (kanskje sett en lapp på kjøleskapsdøra som minner deg på dette) og kjenn på kroppen din, kjenn etter hva du føler og om du faktisk er sugen/sulten eller om noe annet kunne vært tilfredstillende, f.eks andre ting du liker å gjøre. Du kan ha det som et krav til deg selv at du må gjøre en annen aktivitet først før du får lov. Bare for at forsikre deg om at du tenker nøye gjennom dette. F.eks Sette på litt godmusikk og ta en lang dusj. Mens du står der, kjenn etter i kroppen om resultatet av binge eatingen er noe du ønsker. Tenke på kroppen og hvor viktig den er for deg. Du skal ha den med deg i lang tid og ukontrollert spising kan føre til lav selvtillitt, ødelagte tenner og livsstisykdommer du IKKE ønsker. Overvekt, diabetes, hjerte/kar sykdommer osv... Kjenn etter og vær takknemlig for at du er fungerende og i god form. Kjenn at du tar dype åndedrag. At du er tilstede, i kontakt med deg selv og istand til å ta et rolig og rasjonelt valg. Selvfølgelig er det også en fordel å ha minst mulig binge material tilgjengelig. Kutt heller opp masse grønnsaker og prøv å binge det. Det tilfredstiller ikke på samme måte spør du meg, så man gidder ikke. Og har man ikke noe mer tilgjengelig blir man bare smågal rastløs, men får ikke gjort noe med det. Drikker alltid masse te, for å ha noe å ¨kos¨. Stabilt blodsukker er jo også en fordel. Regelmessige måltider med lav GI..

Skriv ned og minn deg selv på hvor viktig det er med en frisk kropp! F.eks lag en motivasjonstavle med stikkord og bilder som får deg til å tenke etter, istedet for å undertrykke tanker som er viktige når du skal greie å styre deg unna binge situasjonen. Husk f.eks at kroppen kun takler en liten mengde sukker på engang. Den går i krigsmodus når vi gafler i oss litt for mye sukker og må jobbe livet av seg for å produsere nok insulin til å konvertere sukkeret så det ikke går rundt i blodet, men stapper det inn i muskler og fettceller til forvaring.. Etter for mange år i denne tilstanden kan den gi etter og bli resistent mot all insulinen, noe som gjør at man i værstefall er nødt til å gå på medisiner resten av livet. Søk informasjon og se hvor skadelig sukker er for deg. Prøv å tenk objektivt på deg selv og tankene dine, da ser man ofte ting litt klarere. Lat som du er kompissen din, og foreslå hva du kan gjøre/spise i stedet for å gi etter for cravingsene. Du ønsker vell ikke at beste kompissen (eller f.eks hunden) din skal stappe i seg noe som gjør han ulykkelig, og er livsfarlig for helsen hans? Hvorfor vil du seg selv så vondt da? ... Aksepter og elsk deg selv, og ønsk deg selv godt! Drikk masse vann (ha med deg en flaske hvor enn du går). Og spis masse fiber. Vær engasjert for å finne produkter som stabiliserer blodsukker og gir deg metthetsfølelse. Og jobb med motivasjonen og tankene! Så er du godt på vei.

Det er altså mine tanker om det, men jeg vet det ikke er lett. Håper du fikk noe ut av det. Lykke til!! Du er sjefen vet du Bare du som bestemmer over deg selv og ditt eget liv.

[LeanMachine]

Kjenner meg igjen i det du skriver, og det er IKKE kult. For du klarer faktisk ikke å stoppe, for de som ikke har opplevd det, kan de umulig skjønne hva det faktisk handler om. Her er det mye av det psykiske som spiller inn, og hvis du setter deg ned og tenker over hva du tenker FØR, MENS og ETTER du har disse matorgiene, eller hva jeg skal kalle dem, hva tenker du på da? Hva føler du? På den måten kan du få bedre oversikt over hva som trigger deg.

Ellers kunne jeg rådet deg til å spise regelmessig, spise mat som metter, drikke masse vann, og være fornuftig, du kan skrive ned alle motivasjonswuotes du vil, minne deg på hvorfor du ikke skal gjøre det, du vet hva du trenger av mat å spise, du vet at sukker ikke er bra osv osv, men for å være helt ærlig ville jeg mye heller pratet med noen som har kompetanse på området, det kan jeg si deg med en gang at er det eneste som kommer til å få bukt med det - og ikke gjøre at du kommer tilbake i samme onde sirkel eller noen mnd eller år med 'bra' spising.

Lykke til, ta gjerne kontakt hvis det er noe du lurer på, så skal jeg svare så åpent jeg kan

[Gjest Jester]

Vi må nesten være konsekvent med punktet om å hjelpe over internett jf. Spiseforstyrrelser på forumet - informasjon | Fitnessbloggen Forum

Men du kan jo prøve IKS - Informasjons- og krisetelefonen - telefonnr 22 94 00 10 å høre om de har noen tips til hva neste steg bør være mht hjelp?

-Mod