"Motivasjon" mot sin hensikt?

[Wolverinne]

Nesten litt skummelt å starte en ny tråd når man er helt fersk på et forum, men jeg har et lite "problem" som det akkurat nå føles ut som om jeg er alene om å ha..

Det er et enormt press på å se bra ut i dagens samfunn, med slanketips og treningstips i hele bladhyllen og på nettsteder. "FIt is the new skinny" heter det, og fitnessbølgen har skyllet inn over vårt ganske land. Mange er bitt av basillen, og det er ikke uvanlig at alle kjenner noen eller kjenner noen som kjenner noen som skal stille i ulike grener av "whatever-open." Fokuset på å se bedre ut enn de fleste og fokuset på en sterk og atletisk kropp har bare vokst og vokst... For mange har dette blitt en ny livsstil som har gjort drastisk endringer i deres vante hverdag og sosiale liv.

Mange blir inspirert og motivert av å dele erfaringer, blogge, stille i fitness, se på de som stiller eller omgås personer som er meget opptatt av trening. Det har blitt en eksplosjon av fitness- og treningsblogger, samt grupper på facebook.

Pga dette er det vanskelig å vende snuten vekk fra dette "hysteriet" som har gjort sitt inntog i de fleste sosiale medier, på arbeidsplassen og på treningssenteret. Hver gang jeg logger på facebook er det noen som har "likt" et bilde og jeg kan scrolle nedover å se deilige kvinnfolk strammere enn lakenet på senga man måtte re i militæret. Bilder som er tatt etter uker på diett, etter hard jobbing og med redigereing av lys og "skjønnhetsfeil." Bilder som blir "urealistiske" forbilder for mange.

Er det bare jeg som føler at slik "motivasjon" slår feil vei?? Jeg blir heller deprimert over at jeg ikke ser sånn ut selv om jeg alltid har vært godt trent og nå jobber enda hardere med både kost og trening. Deprimert over at man ikke blir "god nok" i andres øyne som også daglig ser disse supermenneskene klint utover bladhyllene og pc skjermene våre...

[Espen]

Hvorfor skal du se bedre ut enn andre ?

Hvorfor ikke forsøke se bedre ut enn du gjorde før ?

Jeg har fortsatt litt mage, og er sikkert for rund etter de fleste begreper, men jeg har gått ned nærmere 30kg, og har strammet meg opp vesentlig ift hvordan jeg var før. Motiviasjonen min er altså å forbedre meg selv. Nå som resultatene kommer, øker motiviasjonen for å gjøre " det meste riktig " enda mer, fordi jeg VET at det virker. 2012 versjonen av Espen ser langt bedre ut enn 2011 versjonen, som var en grusom forværring av 2010 versjonen.

At ca alle trente mannfolk her på side ser sikkert bedre ut enn meg i bar overkropp, men det blåser jeg i, sålenge jeg hele tiden forbedrer meg selv.

[Tarjeii]

Hele poenget er jo å kunne se på seg selv og være fornøyd. Da utstråler du selvtillit og voila du har klart det.

Om du mister motet av diverse ukeblader, tar du det for bokstavelig. Ser poenget ditt, men å gjøre seg selv så bra som mulig er hele poenget, ikke bli perfekt.

[SlayerDad]

Enig med Espen her, og jeg har mange av de samme erfaringene. Har tatt av 25-30 kilo siden i fjor, og er strammere med større muskler enn noensinne. Ja, det hender jeg skuler mot andre (både på gymmet og i medier, på nett, etc) og kjenner et stikk av misunnelse. Samtidig er det meg jeg 'konkurrerer' mot, det er for meg jeg gjør dette. Kanskje har jeg noe som ligner en sixpack neste sommer, men jeg vet veien dit er lang. Uansett blir jeg en stadig bedre versjon av meg selv, rent fysisk.

Men ja, jeg ser også poenget i startinnlegget, at det kan rett og slett være demotiverende å bli bombardert av disse bildene av stramme, sterke kropper over alt, at man går lei av medias oppmerksomhet på sunn livstil, på trening, etc. Kristine Solhaug hadde et meget bra innlegg om dette, Det jævla fokuset.

[Wolverinne]

Føler ikke at jeg må se bedre ut enn andre, men noe som var ansett å se bra ut for få år siden, virker som om ikke er godt nok nå etter dagens "standard." Higer etter å se bedre ut enn året før, men har flere ting som jobber i mot meg nå enn tidligere i form av alder og tyngdekraft... Og når jeg da jobber så hardt jeg kan, men ligger milevis etter det jeg stadig ser rundt meg, blir det hele demotivernede.. men det er kanskje meg det er noe galt med, kanskje jeg tar det for bokstavelig, og må jobbe litt mentalt med det...

[Platon]

Ja det er et enormt medieskapt fokus på dette, men hvis du går deg en runde i gata stort sett hvor som helst i landet så ser du at befolkningen generelt ikke er sånn.

Ganske mange er litt overvektig og de aller fleste er ganske normale.

Den delen av befolkningen som er veldig godt trenet er ganske så prosentvis lav.

Kjennsgjerningen er jo at snittvekten vår går opp og opp og ut fra et helsemessig og samfunnsøkonomisk perspektiv burde vi få en sunnere befolkning.

Vær deg selv du og vær det i visshet om at 99% av befolkningen ikke fordømmer deg ut fra hvordan kroppen din er.

[Wolverinne]

Men ja, jeg ser også poenget i startinnlegget, at det kan rett og slett være demotiverende å bli bombardert av disse bildene av stramme, sterke kropper over alt, at man går lei av medias oppmerksomhet på sunn livstil, på trening, etc. Kristine Solhaug hadde et meget bra innlegg om dette, Det jævla fokuset.

Genialt innlegg! Hun setter ord på mye av det jeg følte jeg ikke klarte å få frem

[eeee]

Jeg forstår godt hva du mener og føler Man vil jo selvsagt ikke sammenligne seg med bilder/personer, men det er vanskelig å unngå det. Det beste er om man klarer å rette fokuset mot seg selv, men i praksis er det ikke lett.

Etter min mening er slike "motivasjonsbilder" ofte like usunne som typiske modellbilder. Det at "strong is the new skinny" ofte kommer sammen med bilder av en jente med veldig lav fettprosent har etter min mening i bunn og grunn det samme budskapet som modellbilder - jo lavere fettprosent du har, jo mer kommer du opp mot samfunnsidealet. At man har muskler i tillegg synes jeg ikke gjør det nevneverdig mer sunt å ha veldig lav fettprosent.