Du tror ikke at venninna di reagerte på den måten fordi hun kanskje hadde lyst til at samtalen skulle dreie seg om hennes barn og så begynner du å snakke om katten din? Det er jo ikke sikkert at hun mente det som en fornærmelse, men at det kom som en spontan reaksjon og at det lå litt sårhet bak det? Ingen liker at folk sporer av et samtaletema som er viktig for dem. Hvis det derimot var du som uoppfordret sa til henne "Er det ikke litt artig at sønnen din og katten min har bursdag samtidig?", og hun sa "Ja, men det er jo bare en katt", mens hun så hånlig på deg, så kan jeg forstå dine følelser rundt situasjonen bedre.