Hvor langt er du kommet med målet ditt?

[Linda]

Når jeg startet "fin i bikini" operasjonen min i januar var jeg full av pågangsmot og vilje. Nå var nok nok. Den store flodhesten som tittet tilbake på meg fra speilet, skulle ikke lenger få lov å være "sjefen". Nå var det "ønske Linda" som skulle opp og fram i lyset.

Jeg har egentlig aldri vært glad i fysisk aktivitet, eller det vil si, når jeg var mindre trente jeg håndball sammen med venninene mine, men så kom ungdommskolen og interessen for gutter satte inn for fullt. Og da ble det ikke lengre tid til trening. Og slik forsatte årene, selv om det ikke var like stas å springe etter guttene, forble treningen borte.

Den eneste treningen jeg fikk var den jeg fikk på jobb. Fritiden skulle ikke kastes vekk på trening nei.

Og ettersom tiden gikk, ble det å begynne å trene mer og mer uakuellt. Det ble et ork bare å tenke på det. Tenk, utsette kroppen for anstrengelser som kunne føles ubehagelig/vondt. Riskiere å kjenne blodsmaken i munnen??? Neitakk, da takket jeg meg heller til eg god film og litt smågodt...hverdag.

Før jeg startet i januar hadde jeg entalt forberedt meg på at en livvstils endring måtte til, og den skulle starte første mandag etter nyttår. Og jeg gikk inn i det nye året, full av pågangsmot og vilje. Noe måtte skje. Når en var blitt så stor som jeg, kommer man til et veiskille, hvor en må ta et valg;

VIL MAN UTSETTE KROPPEN FOR TOTAL FORFALL, ELLER GJØRE NOE MED DET?

Jeg valgte det siste.

Jeg begynte det nye året med å kaste alt som var usunt, og da snakker vi chips, brus, sjokolade, drops, hvitost/brunost, lettmelk ble byttet ut med ekstra lett, rømme med kesam osv osv. Det var forsåvidt greit, var jo tross alt så innstilt på at dette skulle jeg gjennomføre, så det føltes faktisk deilig å kaste alt som kunne ligge der å friste.

Men det største terskelen som skulle bestiges, var trening. Hvor skulle jeg begynne? hva skulle jeg gjøre og hvordan? Jeg var for flau over meg selv til å tørre gå inn på et helse studio, så det var helt uakuelt. Så jeg begynte med å gå lange turer først, og jeg bestilte div treningsvideoer jeg kunne kjøre hjemme i egen stue. Kjørte et par av disse i uken. Jeg var veldig klar på at jeg ikke skulle gjøre for mye av treningen i starten, for erfaringsmessig vet jeg at da går jeg lei,og dropper det helt. Så jeg begynte med Baby steps. Litt hver uke. Men i lang tid har jeg kjempet en indre kamp om det å faktisk sette pris på trening, og like det.

But guess what? I'm there

Hadde noen fortalt meg på min mørkeste dag i mars, "at når du kommer til september i år vil du like/elske å trene", tror jeg jeg hadde ledd meg svett i hel, og trodd at vedkommende var gal.

Men slik er det altså blitt, nå kan jeg nesten ikke vente med å få på meg treningstøy og ta en god økt, enten på treningsstudio (en barreier er brutt), eller ute i naturen. Så nå kan jeg være glad for at jeg har gjennomført økter når jeg i utganspunketet har hatt lyst til å bare bli sittende i sofaen, det har lønnet seg å være fornuftig og tenke langsiktig istedenfor å bare gjør det jeg har hatt aller aller mest lyst til til tider....sofakos og gotteri.

Tålmodihget og stadhet hat hjulpet meg en hel del, samt jeg har en flott mann som har stått ved min side gjennom tykt og tynt, familie og venner som har støttet meg. Tusen takk til alle dere <3

[Espen]

Du har vært KJEMPEFLINK, og bør være stolt.

Du tar kontroll, og får kontroll.

Jeg føler det på litt samme måte selv, om noen for et år siden hadde sagt at jeg kom til å LIKE å trene, hadde jeg daua av latter. Å ha en partner som bryr seg, som støtter og oppmuntrer, er helt essensielt. Som både sier " jeg liker deg sånn du er " men som også sier " men kan vi ikke sammen forsøke å endre litt på DET eller gjøre SÅNN ". DA blir man sterke, om man er to...

Å replisere " jeg var lei av å være tjukk " når noen sier " jøss, så mye som du har gått ned " fulgt av idiotspørsmålet " hvorfor det egentlig " når du sier " ja, jeg HAR gått ned, ganske mye faktisk.... " gjør iaf dagene mine morsomme. Iaf når noen lar meg bruke just den setningen, ....

[Linda]

Tusen takk, gjør så godt jeg kan.

Det er nettopp det jeg føler ja, endelig er det jeg som har kontroll, og ikke motsatt.

Når man er to blir gleden dobbel og sorgene halvert. Å ha folk rundt deg som støtter og backer en opp er alfa omega.

Det er jo bare fantastisk ja, føles veldig godt å kunne si "jo takk jeg har tatt av 15 kilo"

[T-bone]

*Applauderer* Du har all grunn til å være stolt av deg selv!

Jeg har trent og sultet meg i mange år uten å få resultatene jeg var ute etter. Det var ikke før nå jeg "så lyset", kan man si... føles ut som jeg nettopp har begynt å nå målet mitt siden jeg i alle disse årene trodde jeg hadde alt fra "feit gen" til lav forbrenning og alle disse klassiske unnskyldningene man lager til seg selv (har nok aldri vært direkte tjukk, men i hodet mitt var jeg det) siden resultatene uteble . Problemet var heller for lite mat og feil type trening... Herregud, man trente jo for å bli tynn og ikke stor og bulkete, døøøøh...

Akkurat nå er jeg på start-streken. Men i motsetning til før kan jeg faktisk skimte målet også!

[Amalie]

Vær superstolt!!!!! Jeg applauderer med. Du er rå som klarte å sette igang på den måten:-)

[Linda]

*Applauderer* Du har all grunn til å være stolt av deg selv!

Jeg har trent og sultet meg i mange år uten å få resultatene jeg var ute etter. Det var ikke før nå jeg "så lyset", kan man si... føles ut som jeg nettopp har begynt å nå målet mitt siden jeg i alle disse årene trodde jeg hadde alt fra "feit gen" til lav forbrenning og alle disse klassiske unnskyldningene man lager til seg selv (har nok aldri vært direkte tjukk, men i hodet mitt var jeg det) siden resultatene uteble . Problemet var heller for lite mat og feil type trening... Herregud, man trente jo for å bli tynn og ikke stor og bulkete, døøøøh...

Akkurat nå er jeg på start-streken. Men i motsetning til før kan jeg faktisk skimte målet også!

Hehe, så sant så sant. ofte er det vel gjerne det som er problemet, man spiser og trener feil.

Så flott at du kan skimte målet, det er herlig

[Linda]

Vær superstolt!!!!! Jeg applauderer med. Du er rå som klarte å sette igang på den måten:)

Tusen takk, jeg gikk noen runder med meg selv før jeg startet, hadde i grunnen bestemt meg i oktober i fjord at til januar er det slutt. Jeg tror at den mentale ovebevisningen har hjelpet meg ganske mye denne gang.

[Amalie]

Tusen takk, jeg gikk noen runder med meg selv før jeg startet, hadde i grunnen bestemt meg i oktober i fjord at til januar er det slutt. Jeg tror at den mentale ovebevisningen har hjelpet meg ganske mye denne gang.

Ja absolutt. Jeg føler jo mer jeg nå trener, jo sterkere blir mentaliteten også. Det er så deeilig:) Man kan liksom ikke gi opp lenger når man skimter målet.. Det er bare å kjøre på!

[Linda]

Ja absolutt. Jeg føler jo mer jeg nå trener, jo sterkere blir mentaliteten også. Det er så deeilig:) Man kan liksom ikke gi opp lenger når man skimter målet.. Det er bare å kjøre på!

Helt sant. "you can do anything you set your mind to" Ligger mye i det ordtaket. Og når man begynner å få troen på at man faktisk kan klare det, er det bare å ta vare på den følelsen så lenge en kan og gjøre det beste ut av det.

Tilslutt er soom sagt ikke lenger ett ork men ett must