Hjelp!

[R10EN1]

Her står jeg og ser meg selv i speilet. Større enn noen gang...

Jeg er en 18 år gammel jente, 171cm høy og veier 71kg. Jeg tenker tilbake på tiden hvor jeg veide 73kg og følte meg helt fantastisk. Jeg har mistet selvtilliten. Jeg føler meg tjukk.

Jeg har egentlig aldri hatt noe problemer med å trene og gå ut døra og bevege meg. Det er de siste månedene hvor motivasjonen har falt helt. Jeg ser meg i speilet hver eneste dag og føler meg større og større. Jeg ha begynt å spise mye sunnere, men motivasjonen for å trene er ikke der. Jeg har nemlig gått ned i vekt, men fettet blir mer og mer synlig.. Innimellom kan jeg gå på vekta og veie 69,5, men jeg føler meg stor. Jeg ser fettet bare bli mer og mer synlig...

For rundt 1 måned siden fikk jeg full bodyscan og da hadde jeg 22% i fettprosent. Akkurat nå føles det ut som den er doblet...

Jeg har også blitt svakere siden i fjor vinter (februar 2014) når vekta var 73:

Benkpress 2014: 82,5kg (Benkpress 2015: 70kg)

Frivending 2014: 85kg (Frivending 2015: 77,5)

Knebøy 2014: 110kg (Knebøy 2015: 100kg)

Rykk 2014: 62,5kg (Rykk 2015: 55kg)

Markløft 2014: 125kg (Markløft 2015: 110kg)

Hangups 2014: 10 stk (Hangups 2015: 5-6stk)

Er desperat etter tips til motivasjon til å trene mer! Både styrke og ikke minst kondisjon! Trenger en liten push i ryggen for å komme igang igjen... Håper noen av dere kan hjelpe meg!

[anorakk]

Det beste tipset jeg kan gi deg, basert utelukkende på min egen erfaring med meg selv: tvang. Bare gå, løft vektene, ikke gi deg. Ingen nåde, du slipper ikke unna med mindre mora di havner på sykehuset med en oter i spiserøret.

Treningsgleden kommer alltid tilbake når jeg får igang progresjonen igjen, det har ikke slått feil en eneste gang. Og jeg har hatt mange nedturer, for å si det sånn

Et lite, poetisk apropos - ett av mine favorittsitater som passet så vel akkurat her: "I should not talk so much about myself if there were anybody else whom I knew as well. Unfortunately, I am confined to this theme by the narrowness of my experience." -Thoreau

[R10EN1]

Det beste tipset jeg kan gi deg, basert utelukkende på min egen erfaring med meg selv: tvang. Bare gå, løft vektene, ikke gi deg. Ingen nåde, du slipper ikke unna med mindre mora di havner på sykehuset med en oter i spiserøret.

Treningsgleden kommer alltid tilbake når jeg får igang progresjonen igjen, det har ikke slått feil en eneste gang. Og jeg har hatt mange nedturer, for å si det sånn

Et lite, poetisk apropos - ett av mine favorittsitater som passet så vel akkurat her: "I should not talk so much about myself if there were anybody else whom I knew as well. Unfortunately, I am confined to this theme by the narrowness of my experience." -Thoreau

Takk for svar. Ja, gjelder vel bare å komme seg ut å gjøre.. Null unnskyldninger! Må bare få banka det inn i hodet at ingen ting skjer før jeg selv bestemmer meg for det Om det bare kunne vært så lett!