Historier\vitser som får deg til å ROFLMAO

[Skvettlapp]

Har du noen gang gjort noe særdeles idiotisk, og smertelig (boksavelig talt) måttet betale for det? Vel, her er min erfaring på mitt livs største tabbe. (NB! Les videre på eget ansvar da denne selvopplevde historien er særdeles "skitten". -Red).

Jeg forteller denne historien uansett hvor smakløs den er for at dere skal lære av mine feil.

Det hele startet med som så mye annet at jeg hadde problemer med å drite. Nei, jeg hadde ikke forstoppelse eller problemer med løs eller hard mage, men det hadde med teknikk å gjøre. Det virket som om mine rumpehår hadde vokst til en sånn lengde at rester ble hengende igjen i den jungelen jeg hadde mellom rumpeballene. Det led til mye frustrasjon og jeg visste at noe alltid var igjen. Jeg greide ikke å riste det løs.

Det led til to alternativer: Det ene var å strekke meg ned med litt papir å prøve å knipe vekk det som satt der, noe som krevde kirurgisk presisjon for ikke å smøre alt utover rumpeballene da jeg selvfølgelig ikke kunne se hva jeg drev med. Eller alternativt bare ta papiret fatt og begynne å tørke og håpe at papiret i do ikke nådde en “Kan-ikke-trekke-ned” grense. Jeg satt og funderte på dette da jeg fikk en ide – som akkurat på det tidspunktet virket som en kjempeide.

“Det er min rumpe og mine rumpehår ikke sant? Hvor ikke bare fjerne alt sammen? Da vil det jo renne ut som øl fra en kran”, sa jeg til meg selv. Dette vil gå ned i historien sammen med mange andre idiotiske uttalelser. “Hvor mange Indianere kan det være?” – General Custer, “Ser ut som en fin dag for en biltur!” – JFK og “Der! America On-line har full Usenet dekning!” – en idiotisk systemteknikker. Slik var min analbarberingsidé.

Jeg utførte oppdraget samme kveld med en billig engangs- bic-høvel og et håndkle til å sitte på. Jeg begynte nederst og barberte fra sprekken og utover rumpeballene. Jeg hadde begynt min rumpehårfjerningsprosess. Selvfølgelig måtte jeg av og til rense høvelen som jeg bare tørket på håndkle. Sakte men sikkert begynte mine boller og kløft å ligne de hår løse rumpeballene på en nyfødt unge. Til slutt tok jeg et siste strøk og gikk over mitt arbeid. Håndkle var fullt av hår og min rumpe var like glatt som elfenben. Jeg smilte og var fornøyd.

Åh hvor lite jeg viste. I dag har jeg stor respekt for rumpehår. Som alt annet i denne verden som gud lagde har det en mening med sin tilstedeværelse. Det var jo ikke før jeg hadde fjernet det før jeg skjønte hvor mye jeg hadde tatt disse hårene for gitt.

For det første: Det skaper friksjon. Det lærte jeg neste dag da jeg skulle gå til skolen i stekende sol. Etter å ha gått i noen trapper på skolen begynte jeg å svette. Jeg tenkte at jeg skulle gå på do da jeg kjente noe ubehagelig. Svette! Det begynte å samle seg i sprekken min og en ubehagelig følelse når rumpeballene gled mot hverandre i hvert skritt jeg tok. Jeg rakk ikke å gå på do for jeg måtte rekke timen så jeg tenkte at det tørker sikkert!

Uheldigvis så gjordet det akkurat det. Men ikke uten at det hadde blandet seg med mikroskopiske partikler fra forrige gang jeg dreit. Da jeg reiste meg fra stolen da timen var ferdig så hadde det hele størknet og rumpe ballene hang sammen i en blanding av svette/rester kombinasjon. Jeg gikk hjem til leiligheten da det begynte å klø.

ÅH HERRE GUD hva det klødde. Det føltes som en armé med maur krabbet opp og ned mellom rumpeballene mine. Jeg jobbet intenst for ikke å trykke hånda ned bak der for å klø midt på gata. Jeg løp hjem så fort jeg kunne. Uheldigvis gjorde dette at jeg igjen begynte å svette. Når jeg endelig kom hjem så hadde denne svettingen gjort det slik at alt var fuktig igjen og rumpeballene mine gnei seg mot hverandre som to vårkåte frosker. Da jeg kom inn, kastet jeg av meg buksene og prøvde å tørke rumpa mi forran en vifte.

Da jeg brettet mine to hauger av kjøtt fra hverandre kom en forferdelig stank ut og fylte rommet. Hver eneste hund i kvartalet begynte å hyle. Jeg hadde det verst av alle da den forferdelige stanken ble skutt ut fra vifta og traff nesa mi som en spade. Så da stod jeg der og kjempet for ikke å kaste opp, mine rumpeballer fra hverandre med en konsentrert aroma av min egen kroppslukt mikset med en lukt av bæsj blåsende på meg midt i ansiktet. Jeg hadde kun en tanke i hode. ”Slik kommer det til å være til hårene har vokst ut igjen”.

Noen uker senere etter at jeg hadde tørket rumpa ved enhver anledning fant jeg ut en annen ting hårene hadde gjort. Ventilasjon! Jeg prøvde å fise bare for å oppdage at fisen ble sittende fast mellom rumpeballene. Tilsynelatende så har to rosa glatte rumpeballer en vakumeffekt. Det var ganske frustrerende med en fis som føk opp og ned som en jordrotte. Og som at dette ikke var nok, må jeg igjennom enda mer tortur. Som alle som har barbert seg før, så vet man at hår som vokser ut igjen har en tendens til å være ganske stikkende. Du kan jo tenke deg følelsen av to rumpeballer som føles som nåleputer gnissene mot hverandre.

Vel det er nå det jeg gjennomgår akkurat nå. Et mareritt jeg ikke ønsker min verste fiende. Så nå sitter jeg her og lurer på om jeg bare skal hoppe ut av vinduet og få det over i et stor ”klask”.

Venner! Ikke barber rumpehårene deres

Kilde: http://itpro.no/artikkel/4599/rumpehar-til-besvaer/

[Ole-Mats Moskvil]

Vel, her er min erfaring på mitt livs største tabbe. (NB! Les videre på eget ansvar da denne selvopplevde historien er særdeles "skitten". -Red).

Kult at vi har opphavet til denne gamle slageren her inne blant oss da.

[Skvettlapp]

http://alltidpositiv.blogg.no/1400829064_modig_i_gynekologstol.html

[Skvettlapp]

"Etter at æ fikk høre av kjerringa at understellet mett minna mest om håret på en gammel rastafari gubbe , fant æ i min visdom ut at æ sku ta grep og fjerne torva. Valget falt på hårfjerningskrem fra Veet siden tidligere forøk på skum og høvvel hadde vært bære sånn halveis velløkka. Det kan nevnes tilfella kor æ nesten omskjærte mæ sjøl, og andre kor æ holdt på å bryt av ryggen i forsøk på å nå de “vanskeliare” delan. Romantisk som æ e fant æ ut at kjerringa sku få overlevert “gaven” på bursdagsnatta…

Æ bestillte kremen på nettet, og som nordlænning smilte æ bare overbærende tel de karan som i omtalefeltet på nettsida hadde skrevet advarsla opp og i mente over kor “farlig” det va å bruke kremen i det samme området som æ hadde tenkt… Men å, så feil æ tok…

Æ venta tel godt utpå kvellingen og kjerringa va godt inntuilla i dyna. Æ ga bare nån vage hint om en spesiell overraskelse som va i vente før æ rusla ned på badet og smorte inn det meste som tel vanlig oppbevares på innsida av boksershortsen.

Tel å bynne me gikk alt bære fint og der sto æ me heile understellet innsmort og kjika i speilet mens æ venta på at nåkka skulle skje. Æ måtte ikkje vente så længe..

Først kom det bare en behagelig varme som spredte sæ i området før det i løpet av sekunda blei erstatta av en intens brennandes følelse som bære kan beskrives som om nån prøvd å dræg av mæ ei trusa laga av glødandes piggtråd. Religiøse overbevisninge va ikke noe æ hadde fundert mye over i livet, men plutselig va æ villig tel å konvertere tel ka enn det sku være slags Gud som kunne fjerne denne voldelige smerten som brant sæ inn i både kjøtt og møkkslusa. Taska kjentes ut som om den va døppa i maursyra og va på tur å revne av sæ sjøl. Æ kjempa i mot innstinktan som ville ha mæ tel å bit av mæ underleppa i smerta og prøvde å vaske vekk faenskapen oppi vasken, men det æ oppnådde med det va å tætte sluken me rævhår som løsna fra kroppen som va i ferd me å bli skolda.

Gråtkvalt og rødsprengt i auan stavra æ mæ ut av badet og sikta mæ inn på kjøkkenet. Underveis viste det sæ umulig å førfløtte sæ som et oppreist menneske og æ måtte krype de siste meteran inn tel kjøleskapsfrysern. Håpet om litt kjølende lindring va sterkt. Æ røska opp døra på fryseskapet og feska opp en halvfull boks me youghurtis, flækka av lokket og plasserte kjølesystemet under mainndommen. Brannen slokna for ei stakket stund, men isen smelta fort og den dolkandes smerten kom raskt telbake. På grunn av at isboksen va så liten klarte æ ikke å behandle kaviarstjerna nevneverdig og drylte nævven inn i frysern igjen på jakt etter nåkka som kunne lindre. Synet va så godt som borte og æ feska ut nåkka som i ettertid skulle vise sæ å være rosenkål. Æ brøyt opp pakken så stille som æ kunne, tok en håndfull og bynte å massere området mellom skinkan. Det fungerte ikke nevneverdi siden nåkka av kremen hadde pressa sæ inn i chutneykanalen og det føltes fortsatt som et jagerfly sto me full etterbrenner rett oppi hekken på mæ.

Det e eneste gangen æ har ønska at æ hadde en homofil snømann på kjøkkenet, noe som vitner om kor dypt æ va villig tel å synke bare for å få fjerna smerten. I panikken fant hjernen min ut at det va en god ide å forsiktig føre en singel frossen rosenkål inn der ingen rosenkål hadde vært førut.

Selvfølgelig hadde kona funnet ut at de mistenkelige gryntan fra kjøkkenet måtte undersøkes, bare for å bli møtt av synet av mæ, liggandes me hekken i været på kjøkkengolvet, youghurt-is drøppandes fra rognposen mens æ stønna i nytelse mens æ dytta rosenkål inn og ut av ræva. Ho kvapp tell me et lite hyl som igjen skremte lukkemuskulaturen min som fekk sæ en ufrivillig spasme og skaut ut rosenkålen i mot ho i bevegelsen.

Det kan forstås at å bli beskutt med rosenkål ut av analen min midt på natta ikke va helt den overraskelsen ho hadde venta sæ… Men førr å oppsummere hårfjerningskremmen: den fjerna både hår, stolthet og selvrespekt. Topp karakter til den altså…"

http://whitesense.blogspot.no/2014/04/flire-sa-taran-trille.html

[Skvettlapp]

En pensjonist kjørte sin nye BMW Z4 cabriolet ut av bilbutikken "Morris Auto" utenfor Tønsberg.

Litt etter kjørte han ut på motorveien E18 ved Sem.

Han aksellererte opp til 150 km/t og lot vinden blåse i det lille håret han hadde igjen på hodet. "Fantastisk!" tenkte han og trykket enda litt hardere på gasspedalen.

I sidespeilet så han plutselig en politibil med blålys bak seg.

"Han der kan jeg kjøre fra" tenkte han og trykket gasspedalen i bånn, først til 190 så til 200 km/t. Da begynte fornuften å vende tilbake. "Hva i all verden er det jeg tenker på" sa han til seg selv. "Jeg er blitt for gammel til dette tullet". Han svingte inn til siden og ventet til politibilen tok ham igjen.

Politibilen stanset bak ham og politimannen kom gående opp til mannens BMW.

Han så på klokka, og sa: "Arbeidsdagen min slutter om 10 minutter. Det er fredag i dag, og jeg har fri i helgen.

Hvis du kan gi meg en god forklaring på hvorfor du kjørte så fort, og jeg ikke har hørt den versjonen før, skal du slippe bot og inndragning av sertifikatet"

Pensjonisten så alvorlig på politimannen og sa:

"For mange år siden forlot min kone meg til fordel for en politimann. Jeg trodde du kom for å levere henne tilbake"

"Ha en fortsatt god dag" sa politimannen og gikk..

[kamilligram]

This I have, ikke like skitten da, men herregud så flaut. Når jeg var i starten av tyveårene så måtte jeg få nye fortenner fordi jeg tidligere hadde knust de jeg hadde fra før. Var jo en bra herpaderp bare det, bremsing på smågrus i bratt bakke i stor fart … NOPE! Fint hakk i haka og pulveriserte fortenner. Veldig glad for at jeg hadde hjelm i det minste.

Anywho, det å bytte knuste tenner er en lang prosess som innkluderer både trekking/knusing av de restene jeg hadde, brenning av nerver, rotfylling, borring av stålpilarer opp i overkjeven (anbefales ikke, altså), støping av midlertidige kroner, venting på faste kroner og generelt sett mye dill og dall. Dyrt er det også når man er over 20, helt latterlig dyrt.

Så der gikk jeg rundt med stålpilarene mine, med påsatte midlertidige kroner, mens vi venta på de ferdigstøpte awesomme faste kronene fra Sverige (for de er visstnok bedre på sånt der). Og det er jo greit nok det … MEN! når man får midlertidige kroner, så festes de med en form for tannlegesement som ikke sitter så godt, fordi … de er jo midlertidige. Og her begynner ting å utvikle seg til det rent komiske, og jeg har to situasjoner som har satt seg godt i hjernebarken.

Sitasjon A

Jeg og min daværende kjæreste hadde en fin romantisk kveld, middag og you name it. Avsluttet med koz og klemz, og gjett hva som skjedde mid-klinings? Joda, ene tanna mi ramla ut, og jeg satt igjen med en jævla stålpilar stikkende ut av kjeven mens jeg prøvde å være heit og kul. Ramla litt inn i munnen hans før den tok turen videre nedi senga. Endte med panisk leting etter tann i sengetøy, og det ble dessverre eneste actionen på oss den kvelden, fordi det er mildt sagt en turnoff når dama di blir tannløs og ser ut som et skrekkscenario fra filmen The Dentist. Oh god.

Sitasjon B

Jeg jobbet også på den tiden som servitør på et tapassted i Trondheim. Sullet rundt og ryddet bord, og kommer til et bord med to voksne par som jeg lurer på om er forsynt. Setninga ble selvfølgelig avbrutt av at ene tanna mi (muligens samme) løsnet mens jeg snakket til dem. Tipper panikken var ganske tydelig i trynet mitt da jeg blodflau stappet tanna tilbake i munnen og mumlet “onssshyld, jei kommej tilbake ettejpå”. Fikk fortvilt festet tanna på plass igjen med tyggis, yes, tyggis. Funket bare halvveis, men det gjorde så jeg klarte å komme meg helskinnet gjennom bordryddinga og betalinga deres, noe fåmælt om ikke annet. Fikk til slutt byttet med ei annen på jobb, som tok servering/rydding, slik at jeg kunne stå i oppvasken i stedet. Fordi hele situasjonen ble så absurd til slutt at jeg bare ble stående der, i oppvasken, og le så jeg grein. For hva annet skal man gjøre

Det beste med hele greia er at bordet tipset helt sjukt bra. Sympatitips til den tannløse servitøren.

[Skvettlapp]

I den brasilianske byen Natal foregår det i juni/juli hvert år en matkonkurranse med fokus på curry. Nedenfor finner vi et reisebrev fra den amerikanske turisten Frank, som ved en tilfeldighet fikk jobben som dommer ved fjorårets arrangement. Ta deg tid til å lese om Franks matopplevelse. Vi garanterer latterbrøl.

Frank var som nevnt kun en vanlig turist som besøkte matfestivalen. Han var med andre ord totalt uten erfaring til å bedømme mat generelt, og langt mindre forberedt på hva man putter i sine curryretter i Brasil. Det bærer notatene hans preg av. Men fordi han tilfeldigvis sto ved siden av sekretariatet (for å spørre om veien til ølteltet) ble han spurt om å steppe inn for en dommer som hadde meldt forfall. Frank takket ja fordi han ble forsikret om at maten ikke ville være for sterk, og med løfte om gratis øl.

Her følger dommerkortene fra konkurransen. Frank er dommer nr. 3.

CURRY 1 - SEELAN'S MANIAC MONSTER TOMATO CURRY

Dommer 1 – Litt mye tomat. Festlig sting i ettersmaken.

Dommer 2 – Avdempet, fin tomatsmak. Mild.

Dommer 3 (Frank) – Voi satan! Hva i helvete er dette?! Denne kan man bruke som malingsfjerner. Bøtta to øl for å slukke flammene. Håper dette var den verste. Disse menneskene er gale.

CURRY 2 - PHOENIX BBQ CHICKEN CURRY

Dommer 1 – Lett røkt, med smak av kylling. Mild chilismak.

Dommer 2 – Spennende grillsmak, men trenger mer paprika for å bli tatt på alvor.

Dommer 3 – Hold denne unna barn og gravide! Er ikke sikker på hvordan denne skal oppleves, foruten som ren smerte. Måtte avvise to mennesker som ville gi meg førstehjelp. De sprang gudskjelov til med mer øl da de så ansiktsuttrykket mitt.

CURRY 3 - SHAMILA'S FAMOUS "BURN DOWN THE GARAGE" CURRY

Dommer 1 – Glimrende grillcurry. Deilig sting.

Dommer 2 – Litt for salt. Balansert bruk av chili.

Dommer 3 – Ring nødtelefonen! Nesa føles som om jeg har sniffa Plumbo. Heldigvis begynner de å skjønne greia her nå, og klarte å få inn mer øl før jeg selvantente. Jenta i baren dunka meg i ryggen, så ryggraden min er nå plassert fremst i brystet. Begynner å merke at det har blitt noen pils.

CURRY 4 - BABOO'S BLACK MAGIC BEAN CURRY

Dommer 1 – Bønnecurry nesten totalt uten smak. Skuffende.

Dommer 2 – Hint av litt lime i denne bønneretten. Kan brukes som sidetallerken til kjøtt- og fiskeretter. For lite curry.

Dommer 3 – Følte noe beveget seg over tunga, men var ute av stand til å smake hva det kunne være. Kan smaksløker brenne opp? Shareen, jenta i baren, står bak meg og fyller opp glasset mitt fortløpende nå. Til å være over 200 kg ser hun litt hot ut. Blir man kåt av chili?

CURRY 5 - LALL'S LEGAL LIP REMOVER

Dommer 1 – Kjøttfull, sterk curry. Fersk cayenne gir bra spark og friskhet. Imponerende.

Dommer 2 – Middels oksecurry. Kunne brukt enda mer tomat. Men god bruk av sterk chili.

Dommer 3 – Det ringer i ørene, svetten velter ut av panna mi, og jeg har problemer med å fokusere blikket. Slapp en fis, og fire av dem bak meg trengte legehjelp. Deltageren ble litt fornerma da jeg sa jeg trodde retten hennes hadde påført meg hjerneskade. Shareen reddet meg ved å hele øl rett på tunga mi uten å gå den tungvinte veien via glasset. Lurer på om jeg har lepper ennå. Provoserer meg at de andre dommerne ber meg slutte og skrike. Drit og dra!

FERSK CHILI: chili gjør store ting for både mage og hode © dreamstime

CURRY 6 - VERISHNEE'S VEGETARIAN VARIETY

Dommer 1 – Tynn, men spennende vegetarcurry. Fin balanse mellom krydder og paprika.

Dommer 2 – Beste så langt. Aggressiv bruk av chili, løk og hvitløk. Superb.

Dommer 3 – Tarmen er som et eneste langt rør med blåaktige gassflammer. Fiser jeg nå, driter jeg på meg. Jeg er bekymret for at det i så fall kommer til å etse seg igjennom stolsetet. Ingen bak meg nå, bortsett fra Shareen. Kjenner behov for å tørke meg i rævva med en softis.

CURRY 7 - SELINA'S "MOTHER-IN-LAW'S-TONGUE" CURRY

Dommer 1 – Middels curry som åpenbart er laget på litt for mange ingredienser fra boks.

Dommer 2 – Oi! Føles som om kokken hev inn en boks med hermetiserte chili helt på slutten. Bokssmak. (Er bekymret for Dommer 3. Han virker opprørt og banner ustanselig)

Dommer 3 – Putt en håndgranat i kjeften min, dra ut splinten og jeg kommer ikke til å kjenne en dritt. Har mista synet på ett øye. Har mista følelsen i munnen, så jeg har ikke lagt merke til at mye av curryen har sklidd ut igjen og ned på skjorta. Buksa er fylt med lava, så den matcher skjorta. Prøver å se det positive i at legene neppe kommer til å lete lenge etter dødsårsaken. Har bestemt meg for å slutte å puste – det gjør for vondt. Hakke no å si uansett. Trenger jeg luft kan jeg bare dra det inn gjennom det 10 cm brede hullet jeg har fått midt på magen.

CURRY 8 - NAIDOO'S TOENAIL CURLING CURRY

Dommer 1 – En perfekt avslutning. Perfekt balansert curry. Ikke for utpreget, men sterk nok til å gjøre seg bemerket.

Dommer 2 – Denne er god. Balansert og fin. Verken mild eller sterk. Fikk ikke smakt mye da det meste forsvant da dommer 3 feis, besvimte og dro det meste av retten over seg i fallet. Ser ikke ut til å klare seg. Hvordan ville han reagert på virkelig sterk curry, tro?

Dommer 3 – ingen notater.

[Skvettlapp]

Jeg står utenfor Statoil sitt kundetoalett og venter på tur... skal ikke gjøre noen banebrytende ting, bare ha ut litt cola. Mye Cola, faktisk.
Det er ikke et alternativ å vente til neste bensinstasjon. Jeg har begynt å få kinesisk ansiktsfarge.
Endelig vris låsen om og døren åpnes. Mannen som peser ut av doen har et panisk blikk.
Som om han nettopp har overlevd en frontkollisjon på trehjulssykkel mot et vogntog på E18.
Han svetter. Han peser. Kroppsformen hans bærer preg av at han glemte å ta av seg dyna før han kledde på seg i dag tidlig. Han tar med seg prostataundersøkelsesblikket sitt og forsvinner. Farlig fort.
Det er min tur.
Allerede i døråpningen skjønner jeg at jeg er i trøbbel. Før jeg når fram til doen, griner jeg mer enn en gjennomsnittsblitzer under Oslopolitiets tåregassangrep. Hva i helvete har denne mannen spist? Hoggorm? Malingen flasser fra taket. Jeg holder pusten mens jeg forsøker å få Colaen ut med et trykk som kunne ha slukket en kirkebrann på fire sekunder.
Underveis må jeg puste. Jeg må jo det. Fuck teorien om kometnedslag.
Nå vet jeg hva dinosaurene døde av. Herre Jesus! Det er som om kanarifugler dør i flokk rundt meg, blikket blir stadig mer tåkete, og elementer av grevling sniker seg inn i odøren fra mannen som så ut som om han hadde sluttet å drite i april i fjor.

Hadde mannen gitt ut egen parfyme, hadde den fått navnet "Eau de Svartedauen" med et hint av lik og roadkill. Jeg er endelig ferdig..... vasker hendene mens jeg merker at jeg blir skjeløyd og at hørselen er i ferd med å forsvinne på det ene øret. Ikke faen om jeg trekker pusten en gang til.
Jeg famler meg frem til døra... river den opp...... og stirrer rett inn i øynene på en nydelig kvinne.... som venter på tur.
Jeg ser på henne at jeg ser ut som om jeg nettopp har overlevd en frontkollisjon på trehjulssykkel mot et vogntog på E18. Jeg svetter. Jeg peser. Kanskje har forrige dogjest bare pisset han også?
Kanskje er doen et forvandlingsskap som gjør oss alle til Ringeren fra Notre Dame, etter at en eller annen kunde la igjen Tsjernobyl-ruka fra lille helvete der inne? Jeg smiler forsiktig til henne, før jeg tar løpefart og forsvinner så fort jeg kan. Jeg hører gispene hennes på lang avstand... skjønner at hun gjør korsets tegn der inne...... og tenker at jeg ikke kan leve med ansvaret for byllepestaromaen i det lille rommet. Jeg vet ikke om hun hadde nådd frem til doen.... men jeg løp tilbake, presset leppene mot nøkkelhullet og ropte: "JEG BARE PISSA!!!

 

Hentet fra: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=9&t=2674&start=960