- Burde aldri ha gitt kostrådene om fett

[SlayerDad]

Fra Forskning.no

"På 1970-tallet og 1980-tallet introduserte USA og Storbritannia kostholdsråd som fokuserte på fett:

Folk burde kutte ned på fete matvarer slik at toppen 30 prosent av kaloriene stammet fra fett. Andelen mettet fett, for eksempel fra melke- og kjøttprodukter, skulle ikke overstige 10 prosent.

Helsemyndighetene i Norge og mange andre land kom også med slike anbefalinger på denne tida.

Hensikten var å bekjempe et økende problem med hjerte- og karsykdommer i den vestlige verden. Og budskapet om mindre fett og mindre mettet fett har holdt stand nesten til i dag.

Men hva var det vitenskapelige grunnlaget for å komme med disse anbefalingene? Spør et team av amerikanske og britiske forskere.

Nå svarer de selv:

Kostrådene – som ble introdusert for 220 millioner amerikanske og 56 millioner britiske borgere – manglet støtte i såkalte randomiserte kontrollerte studier – RCT-studier. Denne typen studie anses som den beste forskningsmetoden for å undersøke effekten av et tiltak."

[Danisan]

Jeg kan virkelig ikke understreke hvor kompleks ernæringsepidemilogi i alle ledd er.

Det er samspillet mellom veldig mange variabler, livsstil, geografisk plassering, genetikk, individer, kostfaktorer og andre spuriøse årsaker. Evidensgrunnlaget baserer seg på helheten av ernæringsvitenskap, med en samlet vekting av all godt tilgjengelig litteratur, med en hierarkisk klassifisering av alle disse studietypene. Det innebærer at metodologien bak anbefalingene drar nytte av absolutt alle typer for kunnskap, i motsetning innenfor farmakologien hvor RCT rangeres høyest. Med andre ord er ingen studietuper alene tilstrekkelig og det er altså helheten av alle studietyper som tilsammen gir en tilfredsstillende beskrivelse når hensikten er å gi råd rettet mot befolkningen. Samtidig så ble det allerede på 60 tallet (fraråde mettet fett) sett på som noe kontroversielt.

Det blir litt urettferdig å etterkant kritisere og legge i linjene at man "tok feil". Om man skulle i etterkant "ha rett" så har man "rett" på feil grunnlag. Basert på datidens kunnskap, davarende status for hjertesykdommer så var det å anse at den største risikoen var å ikke ta noen. Her valgte man å gjøre konkrete tiltak. Noe riktig ble gjort da insidensen av hjertesykdommer gikk ned før bruken av mer moderne medisiner som statiner ble tatt i bruk. I nyere tider så diskuterer dette her mer nyansert - men flere ser ut til å ha et ønske om å flippe mynten opp ned. Det er en kontinuerlig prosesss og fungerer med andre ord dynamisk. Med det sagt så betyr ikke det at kritikken ikke hører hjemme. Saklig kritikk er nødvendig for å revaluere og ta lærdom.

Retterstøl har fine innspill i det du lenker til, å designe en RCT med slike formål og med denne størrelseorden så snakker vi nærmest om et utopi her. Det er eksempel flere svakheter som denne fører med seg, Innenfor ernæringsforskning er det ofte utfordrende å finne et optimalt opplegg for en kontrollgruppe , denne gruppen er viktig fordi de fleste personer endrer seg bare ved å delta i en studie. For å bygge videre på hva han sier ; om vi har en RCT der gruppe 1 spiser mettet fett. Hva skal kontrollgruppa spise? Det finnes få om noen matvarer som er «nøytrale» og komplekisteten starter allerede hva man bytter ut mettet fett med. Så har vi andre aspekter som at man ikke kan blinde mat og en haug av andre som jeg velger å ikke gå mer innpå.

[SlayerDad]

Jeg kan virkelig ikke understreke hvor kompleks ernæringsepidemilogi i alle ledd er.

Det er samspillet mellom veldig mange variabler, livsstil, geografisk plassering, genetikk, individer, kostfaktorer og andre spuriøse årsaker. Evidensgrunnlaget baserer seg på helheten av ernæringsvitenskap, med en samlet vekting av all godt tilgjengelig litteratur, med en hierarkisk klassifisering av alle disse studietypene. Det innebærer at metodologien bak anbefalingene drar nytte av absolutt alle typer for kunnskap, i motsetning innenfor farmakologien hvor RCT rangeres høyest. Med andre ord er ingen studietuper alene tilstrekkelig og det er altså helheten av alle studietyper som tilsammen gir en tilfredsstillende beskrivelse når hensikten er å gi råd rettet mot befolkningen. Samtidig så ble det allerede på 60 tallet (fraråde mettet fett) sett på som noe kontroversielt.

Det blir litt urettferdig å etterkant kritisere og legge i linjene at man "tok feil". Om man skulle i etterkant "ha rett" så har man "rett" på feil grunnlag. Basert på datidens kunnskap, davarende status for hjertesykdommer så var det å anse at den største risikoen var å ikke ta noen. Her valgte man å gjøre konkrete tiltak. Noe riktig ble gjort da insidensen av hjertesykdommer gikk ned før bruken av mer moderne medisiner som statiner ble tatt i bruk. I nyere tider så diskuterer dette her mer nyansert - men flere ser ut til å ha et ønske om å flippe mynten opp ned. Det er en kontinuerlig prosesss og fungerer med andre ord dynamisk. Med det sagt så betyr ikke det at kritikken ikke hører hjemme. Saklig kritikk er nødvendig for å revaluere og ta lærdom.

Retterstøl har fine innspill i det du lenker til, å designe en RCT med slike formål og med denne størrelseorden så snakker vi nærmest om et utopi her. Det er eksempel flere svakheter som denne fører med seg, Innenfor ernæringsforskning er det ofte utfordrende å finne et optimalt opplegg for en kontrollgruppe , denne gruppen er viktig fordi de fleste personer endrer seg bare ved å delta i en studie. For å bygge videre på hva han sier ; om vi har en RCT der gruppe 1 spiser mettet fett. Hva skal kontrollgruppa spise? Det finnes få om noen matvarer som er «nøytrale» og komplekisteten starter allerede hva man bytter ut mettet fett med. Så har vi andre aspekter som at man ikke kan blinde mat og en haug av andre som jeg velger å ikke gå mer innpå.

Absolutt, og det var noe av grunnen til at jeg la ut denne artikkelen.

Både fordi jeg synes det er itneressant at man ser ut til å gå mer vekk fra rådene om et lavfettkosthold, til å heller se en større sammenheng, at fett, og da mettet fett, kanskje ikke var den store, stygge ulven som vi har trodd.

OG, med store bokstaver med vilje, fiordi jeg synes Retterstøl kommer noen viktige poenger her.

Ernæring, både som et fysiologsik og et sosiologisk tema er utrolig komplekts. Og det er det som gjør det så himla spennende.