praktisk talt 0 støtte.

[wheysted]

Hvis jeg var deg ville jeg brukt energi på å finne motivasjonen i meg selv, siden det er vanskelig å finne motivasjon utenfra, hvertfall i din nærmeste omgangskrets. Hvis du trenger hjelp utenifra i ekstra vanskelige tider, finner man det ofte på nettet (man finner alltid en eller annen som er enig med deg selv på internett

Du får også rett og slett prøve å ha tålmodighet ovenfor dine nærmeste, og forklare dem hvorfor du gjør ting slik du gjør dem. Grunnen til at de pirker på deg er nok fordi de er bekymret- så du må forklare dem hvorfor de ikke trenger å være bekymret. Den andre delen ligger nok i at når du viser at du har selvkontroll og motivasjon til å gå ned i vekt og lever en sunnere livsstil, får de dårlig samvittighet over sine egen dårlige valg. Dette er det lite du kan gjøre noe med, men det er greit å ha det i bakhodet. På den måte er det lettere for deg å holde fokus når det gjelder.

[InaL]

Så flott at du har klart å gå ned så mye - og at du fortsatt holder motet og motivasjonen oppe Kjempeflink er du!

Tror det med kommentarer fra mødre er en gjenganger, da de sjelden har særlig mye kompetanse på det feltet. Jeg får også stadig høre at jeg er både fanatisk og at jeg lar dette "fullstendig kontrollere livet, det må da være lov å kose seg i blant". Ikke minst får jeg høre om hvor farlig det er å overtrene, fordi de sa det på nyhetene MEN, når alt kommer til alt bunner slike kommentarer ofte i omsorg (tro det eller ei). For de som er totalt uvitende om trening og kosthold, kan andres livsstil virke både ekstrem og overdreven. Plusser man på alle skrekkhistoriene mediene koker i hop, er det kanskje ikke så rart de blir bekymra for sine aller kjæreste. Selvølgelig er det ikke dermed greit å kritisere eller kjefte på sine nærmeste, men jeg ville prøvd å ta en skikkelig alvorsprat, og fortalt om hvorfor du gjør dette, og hva det gjør med deg - hvor mye bedre helse og trivsel du oppnår ved dette, ikke minst livsstilssykdommene du nå kan unngå. Gi klar beskjed om at du ikke vil høre flere negative kommentarer, og hvis det er som du sier at dette bunner i sjalusi fra din mor, kan du kanskje høre om hun vil være med på trening for å se hvordan det er, slik at hun også får mulighet til å kjenne på mestringsfølelsen av dette?

Uansett, lykke til og stå på videre

[Ida Kjelsli Skarpnes]

Jeg tok den alvorspraten som InaL forteller flere ganger for å få mamma til å forstå. Nå sier jeg bare "jada mamma, jada mamma " hvis hun kommer med kritikk, også lar jeg alt det hun sier bare prelle av meg. Tips fra søstra mi, funker som bare det. :thumbsup: Nå i det siste har hun faktisk gjort sitt beste for å støtte. Hun kjøpte 24 bokser tunfisk istede for kinderkalender, holdt på å le meg ihjel! Finnes en mellomting såklart, men skryt for støtten fikk hun uansett