Layne Norton om metabolisme og hvorfor man stagnerer på lavkalori dietter

[Oddis]

Veldig bra videoblogg som alle de som prøver å slanke seg på lite kalorier og mye kardio burde se

You should never never ever find yourself in a position where you consuming less than a thousand kcal a day and doing hours of cardio and can't loose bodyfat. That's not normal, that's not right. And if someone if promoting that to you, you need to run to the other direction as fast as you possible can!

Kan vel tillege at veldig mye av det Layne sier her om å holde kaloriene så høyt som mulig på diett og ikke overdrive kardio er veldig sammenfallende med hvordan Børge Fagerli har fått så mange ned i ekstrem lav fettprosent.

[Oddis]

Hverdagsaktivitet er for mange den manglende delen i puslespillet. Ideelt sett gjør alle høyintensitets intervalltrening, trener styrke og er kjempeaktive hverdagen. Vi vet dette ikke stemmer - det er viktig å differensiere mellom hva noen som skal beise seg brun og stå i truse og hva folk flest bør gjøre.

Helt klart Asle.De aller fleste av oss burde vært mye mer aktive i hverdagen om det så bare er en god gåtur eller mer tid brukt på fysisk arbeid.

Nå snakket jo ikke Layne om vektnedgang for overvektige eller forsåvidt normalvektige her, men om å skrape bort fettet for de som vil bli helt rippet eller til og med så langt som sceneform.

[Oddis]

Jepp - og de er det få av. Derfor ville jeg være i forkant med å nyansere det slik at det ikke setter seg som en sannhet at 'aktivitet er ubrukelig for vektnedgang med mindre det er h4rdcore, for det sier Layne'. Folk har gjerne litt vanskelig med å sette ting i sin rette sammenheng og å se nettopp det du sier.

Men likevel så er det helt utrolig hvor mange det er som kommer med spørsmål om tips til få bort fettet når de veier høyde - 10 kg, løper langkjøring 6-7 ganger i uken + 4x4 intervaller 3 ganger i uken og trener styrke 3 ganger i uken og spiser 1000-1500 kalorier. 50-80% av disse ødelegger sikkert for seg selv med store spisedager og fråtsing i helgene, men likevel er det mange som faktisk har så lavt inntak i snitt og likevel ikke oppnår den fettprosenten de gjerne vil ha. Slik sulting kombinert med mye kardio vil over tid kun senke vekten uten å redusere fettprosenten og resultatet blir bare værre og værre.

[Vegard L]

Men at en gjør timesvis med aktivitet og ikke mister fettmasse på 1000 kcal? Høres merkelig ut, dersom vi snakker om normale, friske mennesker som prøver å gå ned i vekt. Det er ikke normalt, og ihvertfall ikke riktig.

Det er ikke normalt på kort sikt, men på lengre sikt er dette en konsekvens av metabolske forandringer, kall det gjerne sparebluss.

Aktiviteten vi gjennomfører, med mindre den er enormt høy, utgjør ikke en alt for stor del av den totale forbrenningen. Hovedforbrukere av energi i kroppen vår er organene, og da i stor grad hjernen, respirasjonsmusklene og lever/nyre. Med et normalt aktivitetsnivå så vil basalmetabolismen reduseres, og det er dette som medisinsk omtales som sparebluss, ikke at kroppen tviholder på fettet mtp senere anledninger (som folk ofte snakker om).

Langsiktige konsekvenser av lavt inntak, gjerne kombinert med påtvunget høyt aktivitetsnivå, er mange. Ført og fremst vil energiforbruket til kroppen reduseres. Dette rammer først de celletypene som deler seg raskt, som immunsystemet, tarmceller og hudceller (mer syk, styggere hud og økt forekomst av mageplager på diett noen?).

Deretter nedsettes stoffskiftet, i det som kalles kompensatoriske hypotyreotiske mekanismer. Dette må ikke forveksles med normalt lavt stoffskifte, da dette er en direkte konsekvens av et lavt inntak over tid. Det kliniske bildet preges av intoleranse mot kulde, forstoppelse, tørr hud osv (fryser mer etter lengre perioder på diett noen?).

Hos folk som i lengre tid har ligget i stort underskudd (eksempel hentet fra spiseforstyrrelser), der vekttapet har stoppet opp til tross for ekstremt lavt inntak (pga kompensatoriske mekanismer nevnt over), så ser man gjerne at når man begynner å spise mer igjen så begynner vekten å falle igjen. Dette forklares ved en hypermetabolsk tilstand som følge av at organfunksjon gjenopprettes, og man igjen oppnår energiunderskudd.

Ved langvarig underskudd så vil produksjonen av ketonlegemer øke, for å spare på muskelprotein. Har du derimot en sykdomstilstand, som f.eks. en infeksjon, så blir denne prosessen langt mindre effektiv, og muskeltapet blir vesentlig større. Nå handler denne tråden om friske, men dette er også viktig å ha i bakhodet når man diskuterer dette temaet.

Jeg tror Asle nevner det som blir hovedpoenget her, nemlig det med å ikke ligge i større underskudd enn man kan dekke fra fettlagrene. Dette vil i praksis medføre at jo mindre fettvev man har, jo mindre underskudd tåler man før det skjer metabolske kompensasjoner. Å unngå slike kompensasjoner vil være hensiktsmessig for sluttresultatet, fordi man da i større grad unngår at innsatsen overgår utbyttet.

[Martin Augustus]

Sånn informasjon som dette burde havne på førstesida av dagbladet, vg, aftenposten osv HVER dag i ett helt år sånn at det blir banka inn i huet på folk! Keep up the good work guys!