Slutta for litt over fire måneder siden og har aldri følt meg bedre med tanke på humør og energi. Slutta på dagen og har ikke kjøpt en snusboks etter det. Brukte nikotinfri snus noen dager, men det er så sterkt for tenner og tannkjøtt (da det er syrebasert) at jeg faset det ut ganske kjapt og sluttet helt.
For meg var ikke nikotinsuget noe å snakke om, men følelsen av at man til enhver tid må ha noe under leppa er der. Jeg trodde (og håpet) at jeg skulle gå litt opp i vekt, men det skjedde ikke på grunn av snusslutt
Alle som snuser har tenkt tanken "er det egentlig helsefarlig?", og de aller fleste har vel kommet til at svaret forhåpentlig vis er "nei" - for "det er jo mye verre å røyke?".
Om det ikke er bevist at det er så veldig helsefarlig på kort sikt, skal det også sies at det heller ikke er bevist at det motsatte er tilfellet.
For meg var tanken bak å slutte at jeg ikke ville være avhengig av et stoff for å fungere normalt i hverdagen. For det er ikke til å stikke under en stol at atferden endres noe; når man går ut av huset er det viktigere å ha med snusboksen enn å ha med husnøkler, og går man tom på en søndag er det "krise".
Har man snuset lenge nok svinner også den såkalte beroligende effekten. Etter hvert er det bare den første prisen på morgenen man faktisk kjenner, alle andre legger man under leppa fordi "det bare er sånn", det er blitt en (u)vane å ha noe som smaker tobakk under leppa.
Bare å slutte, det er greit i starten, men etter noen år er det ikke som det en gang var