Gå til innhold

Fearnley

Medlemmer
  • Innlegg

    16
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Fearnley

  1. Jeg skulle ha lest denne posten i går Ventet over en time i kø i en søndagsåpen butikk! FML Men digg med kaffe, egg og bacon i dag dog, worth it
  2. Herlige innlegg Skulle scrolle opp på på en nettside, men glemte at jeg nettopp hadde endret volumet. HEI, og der våknet jeg! Så scrollet altså volumet opp til max!
  3. Mine man crush:
  4. Jeg ville dele noen tanker og stille noen spørsmål. Forhåpentlig vil jeg bli litt klokere. For å begynne med meg, har jeg trent en del år og har litt erfaring med svømming, kampsport og vektløfting. Men har i senere årene drevet på med styrketrening på senter. Tenker at kunnskapsnivået mitt ligger på ca. 3/6. Det er etter en økt på "senteret" at dette innlegget kom i tankene. Jeg fikk en prolaps i ryggen for nesten to år siden, og siden da har fokuset endret seg. Fra bare å tenke styrke (som mange her inne gjør) til mobilitet, fleksibilitet, stabilitet, core, funksjonalitet, osv. Hvordan kan det jeg gjør på styrkerommet bidrag til helsen min utenfor? På styrke-delen går det mest i: - mark, drag, støt, osv. (Den mest essensielle bevegelsen, løfte ting fra bakken) - alle former for bøy (Hvis du ikke kan bøye deg, sliter du! Noe jeg opplevde etter prolapsen. Alt låste seg, ikke bra!) Gjør du de to bevegelsene har du kommet langt (etter min mening). Kan legge til: - overstøt, push-press, press, rykk (Løfte ting over hode) - Pushups, pullups, chinups, dips, osv. (Klarer du å løfte din egen kroppsvekt) Etter min mening trenger du ikke mer, jeg fokuser heller på å gjøre disse øvelsene riktig. Jeg forstår ikke hva man skal med andre styrkeøvelser, visst man ikke er bodybuilder. Resten av tiden bruker jeg til mobilitet, stabilitet, bygge sterkere kjerne osv. For å få bedre holding og bedre MIN livskvalitet. Mener ikke å rakke ned på noen eller være en bedreviter (for det er jeg ikke). Men er veldig interessert i hva andre (da spesielt hobby mosjonister og ikke nødvendigvis idrettsutøvere) mener. Hva tenker dere? Hvilke øvelser gjør du og hvorfor? PS! Har merket at nesten kun jenter kjører good morning/hip extension/glute bridge/hip thrust. Er virkelig gode øvelser for hofta. Men ikke en typisk øvelse for oss gutta. Hvorfor er det bare de "tøffe" øvelsene som curl og benk gutta tar på "senteret"?
  5. Hvis du ref. til olympisk vektløfting, kan jeg svare med å sitere Matt Foreman fra Catalyst Athletics: It’s ten times harder to do the Olympic lifts if you have problems with your bottom position, and it should be your top priority to fix it if you need to. Altså mobilitet er key. Men ang. ditt spørsmål, bør man gå dypt på knebøy under trening? Med dypt mener jeg under parallell. Dybden på en olympisk knebøy bør ikke engang være et tema for diskusjon, men den fortsetter siden det er en diskusjon i idretter utenom vektløfting. Full dybde, det er laveste stilling mulig med opprettholdelse av riktig holdning. For å forenkle ønsker vi å lukke kneleddet maksimalt og samtidig opprettholde oppreist kroppsholdning og en riktig buet rygg. Hvis knærne ikke skal flyttes frem over føttene, som er undervist av mange trenere, må hoftene lenger bak føttene. Med hoftene bak utøverens base, må overkroppen være bøyd fremover i større grad for at utøverens senter av masse(balansepunkt) skal forbli balansert over føttene. Hvis hoftene er senket fra denne posisjonen, vil fleksibiliteten begrense ryggradens evne til å forbli korrekt buet, og tvinger utøveren til å krumme seg for å være i balanse. For hva som bør være åpenbare grunner vil ikke dette gi trygg og effektiv støtte av en vektstang. (Legg merke til at kortere idrettsutøvere vil typisk være i stand til å oppnå en riktig knebøy dybde og stilling uten at knærne passerer fremover over tærne betraktelig, hvis i det hele tatt .) Utilstrekkelig ankelfleksibilitet kan også føre til manglene (nødvendig framover) bevegelse av knær - hvis anklene ikke klarer å dorsalfexion i stor nok grad, kan ikke leggen nå en vinkel tilstrekkelig for å bringe knærne inn i en posisjon som gjør at hoftene når sin tiltenkte plassering . Dette er årsaken til at hælen på vektløftingsko er hevet, at hælen effektivt øker anklenes "utvalg" av bevegelse. Lårbeinets lengde vil påvirke dybden av enhver idrettsutøvers knebøydybde simpelthen ved å diktere hvor langt borte fra knærne hoftene vil bli. Idrettsutøvere med stor ankelfleksibilitet og lange bein vil typisk være i stand til usedvanlig dype knebøy stillinger, mens med kortere lårbein vil du komme høyere selv i din maksimale dybde. For enkelte utøvere vil lårbeinets lengde overstiger hva som kan kompenseres for gjennom ankelfleksibilitet i grunnleggende knebøyposisjon, og justeringer må kanskje gjøres for å tillate en bedre bunnposisjon. Det er viktig å innse at knebøy under parallell er ikke dårlig for knærne. Problemet med "delvis" knebøy (å stoppe når lårene er parallelt med gulvet) er fordi at i hovedsak bare de store muskler på forsiden av låret blir aktivisert. Dette setter mer press på kneet. Når du går under parallell kan du ordentlig engasjere hamstrings og setemuskler på baksiden av låret, balansere muskler på hver side av kneet og dermed "forover/bakover" krefter som virker på kneet. Altså ta sikte på å gå så lavt som du kan samtidig som du opprettholder spenning i korsryggen og ikke være fornøyd før du går under parallell. Vær forberedt på å jobbe med balanse og fleksibilitet over tid. Ikke bli fristet til å følge ditt ego og miste dybde til fordel for tyngre vekter, og vær heller ikke bekymret hvis du ikke kan gå så dypt som en 20-årig vektløfter i OL. Når du kommer dypere vil du også merke at vektene i støt og rykk vil bli lettere, og du vil kunne "catch" i lavere posisjoner. Lykke til
  6. Litt uenig. Se f.eks. på tikamp, der de beste er rimelig god i det meste(men ikke best). Når f.eks. Carolina Kluft gikk fra tikamp til lengde(hennes beste øvelse) gikk det ikke så bra. Fra å være best til å være i toppen. Finnes vel knapt en eneste idrett som ikke krever flere ferdigheter(styrke, eksplosivitet, hurtighet, utholdenhet, mobilitet, fleksibilitet, motorikk, kroppsbeherskelse, osv.). Allsidighet er gull! F.eks. i vektløfting er det ikke alltid den sterkeste som løfter mest(rå styrke), teknikk, kroppsbeherskelse, eksplosivitet, mobilitet er også veldig viktig. F.eks. i svømming er ikke alltid den med best vannfølelse, utholdenhet, fleksibilitet, styrke, osv. som svømmer fortest. Den som klarer å kombinere ulike ferdigheter best mulig etter idretten sin(+ veldig mye arbeid) er som oftest den som blir best i en idrett. Allsidighet ftw!
  7. Kroppsvekt 92, høyde 177, alder 24 Benk: 125 = 136% Mark: 200 = 217% Bøy: 170 = 185% Blir litt hypotetisk siden jeg aldri har makset i chins og dips. Chins: 12-15 Dips: 20-30 Formen jeg er i nå: Roing ca. 3.30-3.40 Løping: 13-14 min Kommentar: Et lite stykke før jeg blir sterk, men på vei.
  8. Proteiner er kjeder med aminosyrer som er bundet til hverandre. Alle aminosyrer har en felles oppbygning, eller «ryggrad», som består av en karboksylgruppe (-COOH) som er bundet til et karbonatom som igjen er bundet til en aminogruppe (-NH2). Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Så f.eks kroppen kan ikke gjøre om et karbon atom til et nitrogen atom. Forenklet forklaring: Protein inntak over det som kroppen kan bruke til muskeloppbyggning(vedlikehold), blir enten bryt ned og brukt som energi eller lagret som fettceller. De biokjemiske prosessene i kroppen er svært komplekse, og undertegnede er ikke noe biokjemiker så for mer utfyllende svar må du oppsøke noen med mer ekspertise. PS! Sent svar
×
×
  • Opprett ny...