Hei Cecilie,
det første jeg vil si til deg er at du allerede har tatt et veldig langt skritt i rikitg retning ved å sette ord på det du ønsker deg og søke støtte og hjelp fra andre! Alle de gode svarene du har fått her inne på bare kort tid viser jo hvor mange vi er som er, eller har vært, i samme båt. Jeg er enig i det meste som allerede er blitt sagt, men vil bidra med mine tre beste tips:
For det første, skaff deg kunnskap! Og da er du jo på rette sted, for fitnessbloggen er full av god informasjon, av og til servert med en litt sarkastisk snert;) Kunnskap om hvordan kroppen funker med hensyn til næringsstoffer og trening er helt grunnleggende for å kunne lykkes, det er i hvert fall min mening og erfaring. Nettet er fullt av gode (og dessverre også mindre gode) sider med informasjon. Men!! Husk at DU og DIN kropp er unik, og du er den som kjenner den best! Så ikke bli redd og forvirret av alle de "absolutte sannhetene" du blir servert. En kan bli så frustrert at en river av seg håret, for leser du nok artikler om kosthold og trening for vektreduksjon så vl du oppdage at helt stikk motstridende ting blir slått fast; du må trene, du må ikke finne på å trene, tren styrke, ikke tren styrke, karbohydrater er det verste du kan spise, det er ikke feil å spise karbohydrater, ikke bruk kunstige søtningsmidler, bruk kunstig søtning så mye du vil... ja du skjønner:eek: Fitnessbloggen er, igjen, en trygg havn i så måte. De motsier seg selv litt her også, men ikke så mye;) Poenget mitt er at det som funker for naboen eller veninna di ikke nødvendigvis er det som funker for deg. Så prøv deg fram.
Mitt andre råd er: skynd deg langsomt. Jeg vet veldig, veldig godt at det frister å gå ned så mye som mulig på kortest mulig tid, men det er rett og slett det dummeste du kan gjøre (igjen, egen erfaring!) for det holder ikke i lengden og så rykker du tilbake til start med et smell, og det svir værre enn å ha "muffin top" på mål-jeansen noen ekstra uker, tro meg. Nøkkelen er å finne en (sunn) måte å leve og spise og trene og trives som du kan holde på med til du er 85 år og skal på gamlehjemmet.
Siste råd, og kanskje det vondeste, men det må til: gå i deg selv og prøv å finne ut hvorfor du er overvektig. Svaret kan være "fordi jeg elsker potetgull" men ofte så er det ikke fullt så enkelt. Selv har jeg klart å identifisere flere situasjoner og sinnsstemninger der jeg tyr til smågodtposen, og det har hjulpet meg et langt stykke på vei.
Det ble et langt innlegg! Huffameg, håper du ikke har sovna:sleep:
Masse masse lykke til, hvertfall! Hvis jeg kan hjelpe deg med noe mer så bare si fra:)