Fin artikkel om fordommer!

[Heidijh]

http://dt.no/kultur/fete-fordommer-1.7114988

Fin artikkel i DT, mye rart man skal tåle om man har noen kilo ekstra...

[Gjest aaa]

Jeg synes sånt fokus blir litt for snevert. Ja, stigmatisering av overvektige mennesker er dumt. Stigmatisering av grupper i det store og det hele er dumt. Hadde noen stått frem som en overvektig, homoseksuell. treningsfanatisk muslim, så hadde man vel omtrent blitt steinet.

Men...jeg er litt lei av alt fokuset på hvor mye overvektige stigmatiseres. Hva med folk som jobber hardt for å komme seg i form. Hvorfor er det ingen som skriver en artikkel om hvordan de stigmatiseres og i enkelte tilfeller direkte mobbes? Jeg vet om folk som trener som ikke får livsforsikring fordi BMI-en er for høy. Det hjelper ikke at helsen er perfekt og at de er i god form - de får rett og slett ikke livsforsikring. Jeg har selv fått beskjed om at jeg burde ha kjøpt to flyseter til syden fordi setene var for smale til at jeg kunne sitte fornuftig i dem, og det var ikke fordi magen stakk ut. Det var fordi skuldrene mine var for brede. Jeg, og mange andre, får daglig kommentarer fra overvektige personer om maten vi spiser. Det er selvsagt ikke sosialt akseptert å slenge noe tilbake om alt de stapper i kroppen sin, for det er jo "ufint".

[Jane]

Enig med den ovenfor meg.

Som tynn får man også mange sårende kommentarer. Ikke at jeg noen gang har tatt det til meg, for det har jeg ikke giddet. Jeg er ikke like tynn lenger heldigvis, men jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er nå og skal fortsette med det til jeg får den kroppen jeg vil ha

Det er ikke noe bedre å slenge kommentarer til tynne enn feite mennesker syns jeg. Det er like sårende for begge parter.

Man bør ikke dømme eller stigmatisere noen grupper mennesker her i verden.

[Heidijh]

Jeg syns det beste med det er "oppvåkningen" som følger etter kommentarer eller opplevelser.

Det vr vel litt kort av meg, åpningsinnlegget, så kan jo utdype litt her.

Forskjellen på stigmatisering er mange, fellesnevneren er at det er ubehagelig for den som blir utsatt.

Noen blir stigmatisert for ting man kan gjøre noe med, andre ikke. (Eksempel: man kan ikke endre hudfarge eller legning, men vekten kan de fleste gjøre noe med).

Det nevnes i artikkelen at de får høre at det "bare er å trene mer og spise mindre", men at dette ikke ofte er så lett. MEN, det intervjuobjektene her beviser er at det faktisk ER mulig. Noen er det bakenliggende medisinske forutsetninger for at det er vanskeligere for, men det er ALDRI umulig!

Stigmatiseringen i seg selv er ikke bra, men hvis det kan bidra til at noen faktisk innser at det er på tide å sette i gang, vel.. da kan man vel si at det er aldri så galt at det ikke er godt for noe!

[Gjest aaa]

Det nevnes i artikkelen at de får høre at det "bare er å trene mer og spise mindre", men at dette ikke ofte er så lett. MEN, det intervjuobjektene her beviser er at det faktisk ER mulig. Noen er det bakenliggende medisinske forutsetninger for at det er vanskeligere for, men det er ALDRI umulig!

Det er klart det er vanskelig. Jeg har selv hypotyreose med t3-resistens, noe som ikke er "stuerent" i Norge. Min kamp for riktig medisinering har pågått i over 20 år, og jeg har endelig kommet til det stedet der min lege har innsett at jeg kan mye mer om min kropp enn han, selv om han kan mer om det generelle rundt sykdommen. Jeg har endelig fått gehør for å behandle symptomene og ikke blodverdiene, for i mitt tilfelle hjelper det ikke. Det er en hard kamp! Men, som du selv sier, er det ikke umulig.

Jane er også inne på noe spennende. Selv om det ikke har vært mitt problem har jeg vært borti folk som har vært desperate etter å legge på seg uten å få det til. En jeg jobbet sammen med, som var tynn som en strek, forsøkte å svelge ned ca 7000kcal fra gainere og fet mat *i tillegg til det han spiste fra før* uten å klare å gå opp et gram. Han syntes det var veldig problematisk, og da er det ikke kult heller å få høre at "det bare er å spise mer og trene" for å slutte å se ut som et skjelett.

[Heidijh]

Nei, det meste tror jeg handler om uvitenhet.

Særlig når det kommer til det kroppslige. - uten at det er noen unnskyldning!

Jeg har selv en utrivelig medfødt enzymdefekt i binyrene (blandt annet), som gjør at jeg ikke har forbrenning (noe er det jo, men den er ikke akkurat på "min side"), samt andre faktorer som gjør at jeg er avhengig av å trene MYE for å i det hele tatt henge med. Jeg kan ikke ta meg særlig fri, da går jeg raskt opp, men sakt ned.

Jeg har lenge sett ut som jeg ikke rører meg i det hele tatt, selv om jeg faktisk er forholdsvis greit trent, og merker jo det er uhyggelig når jeg får hint om at jeg sikkert bare sitter og spiser snop foran tven. MEN - det er jo det jeg vet selv som er viktigst, og jeg VET jeg KAN! Har nå endelig gått ned 20 kg, more to come, selv om det er en hard kamp for meg, kanskje mer enn for andre, men hovedpoenget er at man ikke kan klage før man har prøvd å faktisk gjøre noe med det