Ymse fotballspørsmål

[sg8]

1. Noen som har noen tips til gode treningsklær å bruke til fotball? Noe som ikke er for tungt, men som man ikke fryser seg ihjel av heller.

2. Noen som har noen tips til å ta ut sitt potensiale på banen? Jeg har det litt slik at jeg gir litt fort opp, skulle gjerne sett at jeg greide å gi alt, bevege meg, å trøkke til like mye som jeg vil i duellene. Det mentale er svært viktig innen fotball. Spiller ikke på noe høyt nivå, men vil alltid prestere mitt beste

3. Utholdenhetspørsmål: vi kjører 2 økter i uka, og naturlig nok kjører vi kondisjonstrening også nå i oppkjøringa. Er det noe poeng i å legge til noe kondisjon når jeg kjører styrketrening også 3 ganger i uka (5x5 autoregulering). Sett at jeg tar meg helt ut på fotballtreningene selvsagt - det er jo selve fotballtreningene i seg selv som gir spesifiteten. Vi har også frivilligtrening en gang i uka, jeg kunne jo kanskje begynt på den istedenfor å legge til en kondisøkt, så får jeg 3 fotballtreninger, da skulle det være nok for å få kondisjonen til sesongen?

[Bandea]

Jeg har spilt fotball i alt fra 1. div til non-league, men har nå gitt opp i en alder av 23 pga skade. Jeg vet ikke hvilket nivå du spiller på, men jeg kan gi noen generelle tips.

Mitt aller beste tips er å lære å ha det gøy med kula, lek med ball overalt der du har anledning - og ikke anledning. Dess mer beherskelse og teknikk du innehar, jo gøyere vil du synes det er ute på banen også. Fotball bør og skal være en lek, det går ut på å kose seg, være en lagspiller, alltid ønske å ha ballen, samtidig som du skal ofre alt, unngå baklengs og til slutt sette den i mål! Du føler du er til nytte og lagkameratene dine setter pris på innsatsen du legger ned. Vær allsidig, tren koordinasjon, smidighet, hurtighet, styrke, etc i ulike aktiviteter eller idretter, ikke bare fotball i seg selv.

Til mer du løper, til mer kondisjon bygger du. Hvor stor treningsbelastning du tåler, er det kun du som kan svare for. Men for å si det sånn, fotballspillere i Tippeligaen er på et generelt grunnlag ikke i nærheten av noen form for overtrening. Løp så mye du vil, det er intensiteten og kvaliteten på det du gjør som bestemmer om du har fremgang. Og har du fremgang, gjør du noe riktig.Og gjør du noe riktig, så fortsetter du med det!

Det var nok ikke helt svarene du var ute etter, men kanskje det ga deg litt..motivasjon om ikke annet? :-)

Men får jeg spørre hvor gammel du er, og hvilken posisjon du spiller i?

[sg8]

Takk for svar Kult å få svar fra noen som har spilt i 1 div. Hvilken klubb? Jeg spiller selv bare i 5 divisjon og er 19 år. Lavt nivå, som jeg skreiv isted, men alle har sitt nivå, og jeg vet det er for seint å bli fotballspiller og alt det der, men jeg vil i alle fall prestere godt på dette nivået og ha det gøy med fotballen Jeg går ofte lei dersom jeg ikke får det til, og bare kikker ned i marka mens jeg går, istedenfor å jobbe hjem igjen eller gå på et nytt løp. Dette må jeg skjerpe meg på. Jeg vil helst briljere litt og gjøre meg bemerket. Spiller sentral midtbane. Jeg prøver liksom å invitere til å få ballen fra forsvaret osv, men føler jeg fort blir oppdekkt og ikke får gjort noe konstruktivt med ballen.

[Mads]

Spilte selv midtbane, og var en av de bedre på laget mitt. Vi var i 3.div, men jeg spilte også i 8., 7., 6., og 5., div. Så jeg vet hvordan du har det. Det du skal tenke på er å ha ballkontroll, og jeg ville også skaffet meg overblikk, bra pasningsfot og kondisjon.

For spillerne i 5.div pleier å være aldrende menn (hvertfall her), og de har ikke særlig kondisjon. Så når du har kondisjon nok kan du invitere mer og oftere. Du sier du blir dekket opp fort, da må du bare løpe videre. Gjøre andre spillere ledige.

Gjør ting enkelt. Spill ballen til nærmeste mann, ingen fikse pasninger og sånt, det kan komme senere. Prøv deg på å drible litt på trening.

Du kan jo høre min historie:

Jeg hadde skikkelig treningsdilla en periode da jeg var 15-16 år, etter at jeg så på youtube-filmer og fulgte med på fotballsko. Jeg var skikkelig interessert i fotballsko, og elsket også å se Ronaldo, Ronaldinho, Robinho etc drible og gjøre fancy triks. Da stod jeg opp tidlig, dro og trente hele dagen på dribling, skudd, innlegg, pasninger i forskjellige varianter (utsiden av foten, innsiden, pasning med dipp, skrupasning, slække pasninger). Jeg elsket å sende fine pasninger, og ble vel egentlig kjent for det på laget mitt. Jeg ble en playmaker. Strødde pasninger rundt meg, i tillegg til at jeg hadde veldig stå-på-vilje, jeg jobbet hardt etter ballen.

På det tidspunktet spilte jeg på junior-laget, og B-laget i de lavere divisjonene. Vi rykket opp en divisjon hver sesong, og jeg utmerket meg mer og mer. Alt dette takket være lysten på å trene, og å vise det lille ekstra. Jeg trente på alt jeg hadde lyst til å bli flink til, og lærte meg å skyte frispark på samme måte som Juninho og C.Ronaldo. Dette var utagbart for keeperne på treninga, det var harde skudd med vingling og en dupp på slutten. Det at lagkameratene mine så at jeg skøyt såpass bra på trening, gjorde at jeg ble fast til å ta frispark hvor som helst på banen.

Det jeg fokuserte på hver gang jeg trente på skudd, var å hele tiden konsentrere meg om hvor på foten ballen skulle treffe, og hvor på ballen foten skulle treffe. I tillegg til alskens teknikk med kroppen, standfoten etc. Men det er viktig at det er GØY å trene, og det blir gøy når du får det til. Derfor skal du aldri gi opp treninga. Når du merker at du mestrer noe bedre og bedre, blir alt mye morsommere. Og du får flere oppgaver på laget.

Jeg husker spesielt en kamp, der vi tapte 2-1 mot Åsgårdstrand. Som såklart alle forbinder med Åsgårdstrand, er at Nils Johan Semb bor der. Han er/var talentutvikler på den tida for landslaget, og treneren vår kjente Semb. Så han fikk vite at Nils Johan kanskje skulle komme og se på oss spille. Alle ble såklart gira av dette, og alle spilte bra. Det var i tillegg 3 stk fra A-laget vårt som skulle spille kampen med oss, så det at A-lags-spillere skulle spille med oss var såklart veldig stas. Dette var spillere som var på det beste laget klubben har.

Iløpet av kampen spilte jeg veldig bra. Jeg mener ikke skryte, men jeg løp og løp, og serverte pasninger, ryddet opp i forsvaret, var med opp i angrep etc. Jeg var konge på banen. Jeg hadde målgivende pasning, men de scorte dessverre 2 mål. Vi var dårlig på avslutninger den dagen.

Jeg spilte defensiv midtbane, og det var min plass. Jeg spilte der fast, startet der hver kamp. Jeg hadde så og si aldri en offensiv rolle på laget. Når det var 10 min igjen fikk jeg beskjed av treneren at jeg skulle være offensiv midtbane istedetfor defensiv, og for meg var det en utrolig greie ettersom jeg aldri hadde offensiv rolle. Alt dette takket være viljen for å trene meg opp og gjøre noe jeg trives med.

Såklart dukket ikke Nils Johan Semb opp, etter å ha spilt en av mine livs beste kamper. Såklart, det var en lav divisjon, ikke Tippeligaen eller noe sånt. Men for en som var middels god, ikke spesielt populær på laget, hadde få venner der, så betydde dette mye for meg. Det å bli en av de beste på laget, bedre enn de som var de mest populære, gjorde noe med selvtilliten. Resten av sesongen briljerte jeg, og scorte 2-3 mål. Det er ganske mye for meg, som defensiv anker på banen. Jeg fikk oppgaven av å dekke opp tidligere tippeliga-spillere (som spilte der for 2-3 år siden (husker såklart ikke navnet på dem, men de hadde visst spilt på vålerenga)) på motstanderlaget.

Opptaket til A-laget var litt spesielt;

Jeg trente med broren min og en kompis, før A-laget skulle spille en kamp. Vi tenkte å se på kampen etterpå. Så kom assistent-treneren til A-laget bort til meg og spurte om jeg hadde lyst til å spille kampen i dag. Såklart ville jeg det, og jeg ble ganske nervøs når jeg tenkte på nivået fra lavere divisjoner til å plutselig møte et 3.div-lag (skal nevnes at dette var treningskamp, men begge lag toppet troppen). Jeg startet på benken, og ble byttet inn i starten av 2.omgang. Iløpet av den kampen fikk jeg en målgivende pasning, da vi vant 2-0. Det var jo såklart ganske gøy, og jeg fikk skryt av trenerne. Navnet mitt ble nevnt i avisa også :thumbsup:

Min første A-lags-kamp som var offisielt i ligaen, skjedde litt annerledes. Jeg ble oppringt av assistenten, og ble spurt om jeg hadde lyst til å være med på en kamp den dagen. De trengte innbyttere og jeg stilte såklart opp. Jeg kom til kampområdet, og ble møtt av assistenttreneren som sa at jeg skulle starte kampen. Jeg ble overrasket, og litt satt ut. Jeg regnet med at jeg skulle være innbytter slik at de hadde noen i tilfelle noe skulle skje. Neida, jeg skulle starte. Og jeg spilte 90 min av kampen. På min vanlige rolle, defensivt anker på midtbanen. Jeg har aldri løpt så mye som jeg gjorde den kampen. Jeg ville ikke gjøre noen feil, så jeg løp og gjorde mitt beste. Dessverre var det ene målet min feil, ettersom jeg ikke fikk sparket ut ballen av feltet fort nok. Kampen endte 1-1, men det skal nevnes at dette var divisjonens beste lag som nå spiller 3. sesong av 2.div. Dette var laget som rykket opp den sesongen.

Det jeg prøver å si med denne lange historien som kanskje ikke er så interessant for dere, men som betyr uendelig mye for meg, er at du kan få til alt du vil. Bare sett deg mål om å trene opp det du føler du trenger trene på, og finn ut hvordan du skal trene på det. Personlig så jeg på youtube-filmer og tenkte "SÅNN vil jeg også klare", også kunne jeg se på filmene om igjen og om igjen, helt til jeg hadde et bilde i hodet av hvordan det skulle gjøres. Du kan få til alt du vil, bare ha tålmodighet!

Tips; om du trenger trene hurtighet, spurt hver gang du skal hente ballen når du har skutt utenfor mål eller noe. Spurt HVER gang. Dette hjelper på akselerasjon og selve hurtigheten. Det hjalp meg masse

Vet ikke helt om det hjalp noe, men dette var iallefall min inspirasjon til deg

Lykke til!