Postcards from Pripyat, Chernobyl

[Gjest Jester]

112681885

[Ojive]

112681885

Nå har jeg vært en "ukrainer i Norge" i snart 16 år, og Ukraina har sjeldent vært nevnt noe sted. Polakkene har tatt den verste "østeuropeerstøyten" heldigvis. Eller uheldigvis, fordi alle tror at jeg er en polakk uansett, så jeg er like langt.

Uansett.

Det føles så surrealistisk å lese/høre om mitt hjemland, særlig da Chernobyl (og i nåtiden Donetsk og Kiev) hver gang det blir nevnt. Jeg var født ca 2 år før det smalt og jeg husker fortsatt alle "homeopater" på TV som renset vann med sølv via TV og det skulle visstnok overføres via TV bølger og rense andres 3L dunker med vann via fjernsyn, så lenge en satt de foran TVen såklart. Det var en virkelig like dyster og trist, om ikke dystrere, stemning i hjembyen min (Nikolaev) som i den videoen.

Jeg var kun en liten pod på den tiden som såvidt klarte å stå oppreist og holde meg fast i båndspilleren med Beatles på., så alle inntrykk gikk mer innpå meg enn ellers. Alle var triste, og i ettertid skjønte jeg at de prøvde rett og slett å skjule panikken og ikke spre den over på hverandre.

Vet ikke helt poenget med alt det jeg sier her, men hver gang jeg ser bilder eller videoer av Chernobyl, så er det en lynrask "trip down the memory lane" og den guffne følelsen jeg hadde på den tiden kommer fram

[Loco]

Var der i sommer, kult sted. Syk stemning, spøkelsesby uten like og du går konstant rundt med en pipende geigerteller. Føles som om du er med i The Walking Dead Er du fotointeressert vil det være et mekka. Kombiner det med storbyferie i Kiev. Anbefales!