What a long strange trip (dobbeltpost, ligger også i loggboka mi)

[SlayerDad]

What a long, strange trip it’s been

Det er rart å tenke på at for tre og et halvt år siden brukte jeg bukser med livvidde 38. Nå bruker jeg 30.

I løpet av disse årene har jeg lært meg mye om kosthold og trening, om disiplin, om meg selv, om andre, og ikke minst, tålmodighet og frustrasjon.

Det har vært en lang reise, og den er ikke over. Ikke helt enda. Men det er ikke langt igjen. Det er en utrolig rar følelse, og frustrerende, for jeg vil aller helst være i mål i går. Samtidig har jeg vært her før. Tenkt at «denne sommeren, ja, denne sommeren er jeg i mål», og så har jeg stått like forbanna et år seinere og tenkt det samme igjen. Denne gangen blir det annerledes. Tror jeg.

I guess they can't revoke your soul for tryin’

Jeg har brukt mye tid på dette. Jeg er ikke en av de sensasjonsoppslagene i aviser eller på Fitnessbloggen om «gikk ned 60 kilo på seks måneder» med et bælfeit før-bilde og et rippa etter-bilde. Jeg er en av de grå sliterne, en av de som etter den første store nedgangen kjemper for å svi av hvert gram fett, kjemper for hver eneste millimeter endring i kroppen. Jeg er ikke av de som raskt oppnår endring. Min endring er sakte, veldig sakte, men den kommer.

Jeg forsøker å minne meg om at dette er bra. Det er bra for selvdisiplinen, for å få meg til å stort sett holde meg til kostholdet mitt, for å stå opp kl 0530 på arbeidsdagene for å få trent før jobb, for å motivere meg til å gå på ekstra når jeg er ute og går tur.

Jeg minner meg selv om at en sprekk ikke gjør noe. En kveld der det tar litt av gjør ingenting. Faktisk kan det være positivt. At når jeg i løpet av helga spiser litt mer brød enn jeg hadde tenkt eller sjokolade gjør det faktisk ikke så mye. Ja, reisen blir kanskje noe lengre, men ikke så mye.

Sometimes the lights are all shining on me

Tallenes tale er klare. Vekta endrer seg lite, noe som er utrolig frustrerende. Misforstå meg rett, jeg er egentlig ganske komfortabel med mine ca 82 kg, men det hadde vært utrolig deilig å komme under 80. Målebåndet viser stor nedgang rundt midjen, hofta, brystet. Det er økning rundt skuldrene. Lår og legger (kroppsdelen jeg alltid har vært fornøyd med) er minimalt endret i cm. Men kona påpeker at «du begynner å få sinnssyke lår». Det gjør meg glad.

Armene har heller ikke endret seg mye. Og det er tross alt ikke rart. Jeg har jo ikke spist for å øke, men å gå ned. Det at det ikke har vært reduksjon i armer og bein tyder kanskje på at all den harde treningen jeg har gjort ikke er forgjeves tross alt. At jeg ikke har mistet muskelmasse. Jeg har kanskje ikke bygd mye masse heller, men jeg tror, jeg håper, jeg har endret komposisjonen betydelig.

Other times I can barely see

Det har vært opp- og nedturer. Badevekta har til tider bestemt humøret for mye. Målebåndet likeså. Av og til har det vært tungt å fortsette til tross for (innbilt) uteblitt fremgang. Men fremgangen er der. Jeg vet det. Den er der selv om den ikke alltid er like stor eller synlig. Det er bare å fortsette. Fortsette å trene. Fortsette å spise som jeg gjør (har faktisk økt inntaket noe for å se om det trigger litt ytterligere fettreduksjon).

Jeg må minne meg om at når det er tungt og jeg er lei, så kan jeg bare se tilbake på hvor langt jeg har kommet. Jeg vet ikke helt når jeg er fremme, men jeg tror, denne gangen, at det ikke er langt igjen. Jeg merker det på en helt annen måte enn før.

[Ojive]

nørd

http://www.wowhead.com/achievement=2144/what-a-long-strange-trip-its-been

On-topic: respect. Respekt for at du utvikler disciplin til å grinde deg gjennom for å få til det du ønsker. Den disciplinen du har her nå, den du har utviklet (og utvikler enda), er gullverdt for resten av livet ditt og det er meget få som vet hva den handler om.

[SlayerDad]

nørd

http://www.wowhead.com/achievement=2144/what-a-long-strange-trip-its-been

[ATTACH=full]133152[/ATTACH]

On-topic: respect. Respekt for at du utvikler disciplin til å grinde deg gjennom for å få til det du ønsker. Den disciplinen du har her nå, den du har utviklet (og utvikler enda), er gullverdt for resten av livet ditt og det er meget få som vet hva den handler om.

Hehe, ante ikke at det var en acheivement i WoW.

Tok det fra den eminente låta Truckin' av Grateful Dead:

Disiplin er alfa og omega. Det å ikke gi opp når det er som tyngst, det å minne en selv om at det er da arbeidet gjøres.

Samtidig er det lov å bli lei, å gå tom, å bli sliten. Men aldri, aldri gi opp.

Takk, dude!

[fitflyer]

Stor respekt for jobben du har gjort med deg selv, og det er fint å lese om hvilke tanker du gjør deg rundt forandringen din!

[Eminator]

The Eminator is impressed by this story, and he salutes you !

[SlayerDad]

Stor respekt for jobben du har gjort med deg selv, og det er fint å lese om hvilke tanker du gjør deg rundt forandringen din!

The Eminator is impressed by this story, and he salutes you !

Takker og bukker. Varmer mye!