Gå til innhold

Trenger all verdens med motivasjonstips ;-)


Engelenmedhorn

Anbefalte innlegg

Hei folkens!

Jeg trenger hjelp til å ta meg selv i nakken.

Jeg har hatt et ganske tøft år, som i korte trekk har gjort at jeg har forfalt. Jeg var aldri tynn, jeg var 175 cm høy og veide ca. 78 kg. I går gikk jeg på vekten og så 96-tallet. Tårene rant. Jeg har fått til mye bra i løpet av 12 måneder med opp- og nedturer. Og jeg vet at mye vil bli bedre fremover. Men jeg har en utfordring igjen.

Min selvtilliten har fått seg en real knekk. Jeg hater synet av meg selv mine nye 18 kilo. Jeg sliter med å komme i gang med trening fordi jeg føler meg for feit til å være på et treningssenter og ute blant mennesker. I tillegg har jeg klart å manifestere en tro i meg selv på at jeg aldri kan få en fin kropp. Og jeg sliter med å komme i gang med trening, fordi jeg ikke klarer å tro på at jeg vil få fremgang, at jeg vil kunne få en treningsrutine m.m.

Jeg er i en ond sirkel, hvor jeg blir gående rundt å hate meg selv. Motivasjonsbilder av fitness-damer som trener har motsatt effekt for meg, jeg vet jeg ALDRI vil bli seende sånn ut. Jeg føler meg så på bunn utseendemessig og jeg har ikke troen på endring. Jeg tror ikke jeg vil klare det.

Og jeg vet at uten tro, så vil jeg ikke klare det. Jeg lurer på om noen av dere har noen god tips til å styrke psyken, og finne den indre "fighteren" som tør å prøve å ta opp kampen.

For om jeg ikke vinner gull, i form av drømmekroppen. Så kjenner jeg så utrolig godt hvor dårligere helsa føles med 18 kilo ekstra uten trening og dårlig kosthold.

(P.S. Noe av utfordringen har vært at jeg har vært uten kjøkken i snart 6 måneder grunnet oppussingshelvete, men jeg får nytt kjøkken i løpet av uka!).

Håper noen der ute kan forbarme seg over med peptalk, et godt boktips m.m. Per tid så funker ikke alle disse bloggerne med fantastiske kropper, fordi det bare minner meg om hvor jævlig jeg ser ut og det drar meg mer ned enn opp.

Så, noen med dårlige selvtillit som har karret seg opp på beina igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei!

Jeg la på meg 15kilo i løpet av to år, og fikk min aha-opplevelse da jeg kjøpte en kjole som hang på et stativ. Da jeg kom hjem og prøvde kjolen på, er det det verste jeg noensinne har sett. Jeg gråt meg ihjel og var helt fortvilet, og kjenner jeg megselv rett spiste jeg sikkert mer enn jeg burde ha gjort den kvelden. Tiden gikk, og til slutt bikket vekta 83-84kilo. Forholdet jeg var i på tiden gikk rett vest, og det var først da jeg klarte å ta grep.

I starten var det all den nye aktiviteten som fikk kiloene til å rase. Jeg ble et ja-menneske, og jeg tok initiativ. Så det er mitt første forslag. Bli et ja-menneske og ta initiativ. Gå tur. Møt venner på kafé. Bli med til byen selv om du ikke skal shoppe. Hjelp til med oppussing eller whatever som vennene dine trenger hjelp med. Ser du en fysisk aktivitet, så si ja.

Etter 4-5måneder skulle hun jeg bodde med gå topptur. Jeg hadde vært ute dagen før, og hadde vondt over alt. Allikavel sa jeg at jeg ville være med på turen. Det var tungt og gjorde vondt (og jeg var neppe edru den første timen..), men jeg fullførte og bestemte meg på toppen at "en vakker dag skal jeg gå Galdhøpiggen". Det gjorde jeg i høst :D Topper er kanskje ikke sykt godt representert i Oslo om du bor i sentrum, men du klarer helt sikkert å finne en tilsvarende aktivitet som du kan trives med! Så råd nummer to: sett deg mål som er lystbetonte, ikke som går på antall kilo eller centimeter ned. Sett et mål som du har oppriktig lyst til å nå, og som du faktisk kan checke ut i etterkant. "Veie 80kg" vil være et midlertidig mål fordi vekta hele tiden er i bevegelse. Har du gått et fjell, så har du gått det.

Etter noen måneder med mer aktivitet enn vanlig vil man, naturlig nok, oppnå en stagnasjon. Da må man se på kostholdet. Jeg aner ikke hvor kontroll du har på kjøkkenet, men der er det en vei å gå og fallgruvene er mange. Jeg tror virkelig at alle må gå den veien. I starten begynner man kanskje med mer hjemmelaget mat, men man teller ikke kalorier. For en potetglad sjel som megselv, så var det kanskje ikke så rart at jeg ikke gikk noe ned. Jeg kunne spise måltider med potetbåter, rømme og purre. Jeg trodde helt ærlig at det var KJEMPESUNT, men det var jo ikke det.. Man får også lyst til å belønne seg selv med mat, men da vil vinninga gå opp i spinninga. Etterhvert lærer man mer og finner ut hva som funker, og da vil vekta gå ytterligere ned. Her har jeg ikke noe råd, du må gå veien selv.

Når det kommer til trening, så må du også finne ut hva som funker for deg. Start med det som gir deg mestring (og troen på degselv). Hvis du er i stand til å komme deg i en badebukse/svømmedrakt, så vil svømming gi deg mestringsfølelse. Du kan enkelt konkurrere med deg selv og se forbedringer. Antall strekninger svømt eller minskende antall svømmetak per strekning. Toppturer/turer har jeg allerede nevnt. For min del var treningssenter på den tiden helt uaktuelt, men når jeg først klarte å ta motet til meg å melde meg inn, så ble jeg hektet på styrketrening. Selv om jeg ikke har nådd noen sinnsyk selvtillit for kroppen enda, så har jeg god helse og er sterk. Så siste rådet på veien er å finne treningsform(er) der treningen i seg selv motiverer deg, ikke bare resultatene.

Jeg kan le av det nå, men jeg hadde mange "sannheter" i hodet mitt tidligere. Du har sikkert en liste med sånne "sannheter" du også.

- Potet er sunt, og jeg kan spise så mye jeg vil av det

- Jeg kan ikke trene lår for mye, fordi jeg har anlegg for gigantiske lårmuskler

- Jeg vet hva som er sunt og usunt

- Jeg har tung beinbygning

- Jeg har lav forbrenning

Jeg har ingen boktips, og jeg vil heller ikke anbefale deg å lese deg ihjel på fitnessbloggen eller forum her. Hodet mitt blir mer tullete av å lese for mye her fordi jeg ikke kommer til å oppnå det samme som fitnessX, fitnessY og fitnessZ. MEN jeg vil anbefale deg å bli litt kjent med folka her som lever livets glade dager som aktive mennesker. Jeg er evig takknemlig for motivasjonen og vennskapene jeg har fått via trening, et aktivt liv og bruk av fitnessbloggen.

Hvis du ikke har noen som er innstilt på å gå veien sammen med deg, eller i hvertfall hjelpe deg, så stiller jeg gledelig opp som internettvenn(y) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! ...

DEN posten :love: Det er så fantastisk mye bra.

Det eneste jeg ville legge til er at alle menneskene der ute har hatt sine nedturer og alle begynte en plass. Ingen gikk inn på treningssenter og var allerede swole as fuck eller drittoight lzm. De fleste var til og med sikkert ganske tjukk eller ganske spjæl. Du blir kanskje ikke den aller fitteste personen i verden, men du kan bli en bedre deg, og det er mer enn godt nok!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DEN posten :love: Det er så fantastisk mye bra.

Ingen gikk inn på treningssenter og var allerede swole as fuck eller drittoight lzm.

Haha, takk. Og jeg er hjertens enig i det med senter, men jeg tror man må være klar for det. Jeg hadde skikkelig angst, men overlevde. Senteret var i tredje etasje. Jeg stoppet i bowlinga i andre etasje fordi jeg måtte nervøsitetstisse. Og da jeg skulle prate med dama i resepsjonen skalv jeg helt sinnsykt. Jeg ler meg ihjel av det nå, og gudene må vite at jeg følte meg som en konge når jeg først kom meg inn på senteret og startet å trene.. Men ja. Tid og vei osv. Og de som "bor" på senteret, meg selv inkludert, bør bli flinkere til å ta vare på nykomlinger som åpenbart står på senteret med dødsangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hei,takk for svar!

Motivasjonen fikk en enda liten fallgruve etter at jeg slåss med en pappeske, tape og hinker med en brukket tå. Men jeg har tenkt en del, og lest innlegget til Didi et par -tre ganger :)

Jeg er helt enig at jeg må endre mye av min mentale tankegang. Akkurat nå er jeg blitt en quitter som sutrer og er misfornøyd med masse i livet, og det graver meg lenger og lenger ned.

Så første steg er å se muligheter, der jeg før så hindringer! Og si ja litt oftere ;)

Har enda ikke kommet i gang med treningen, har akkurat vært syk og fått nytt kjøkken så nå står jeg med snuta nedi pappesker for å få noe på plass i livet mitt;hjemmet!

For øvrig så har jeg kjøpt meg juicemaskin, vet det inneholder kalorier også; men jeg føler faktisk at jeg har fått litt mer næring i kroppen- noe som resulterer i bittelitt mer energi etter bare noen få dager med et lass selvlaget juice :)

Men takk for svar og særlig til, Didi.

Og når det kommer til hva slags trening som motiverer meg, så vet jeg innerst inne at jeg må tilbake på styrkerommet. Jeg blir lett "hektet" på styrketrening, fordi jeg blir fort sterk :) Og der er det faktisk en del jeg kan trene selv med brukket tå ;) Tusen takk, Didi :love:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...