Kosthold under svangerskap

[LeanMachine]

1. Jeg leser hele tiden at det er så viktig å spise sunt og variert under svangerskapet. Men samtidig har jeg lært at barnet tar det den trenger av deg, så det du spiser går i bunn og grunn bare utover deg selv.

Kan noen forklare meg dette?

2. Hva er en 'sunn craving'? Noen mener det er greit å unne seg noe en gang i blandt, mens andre syns det er normalt å skulle unne seg det hver gang kroppen skriker etter hva nåenn den vil ha.

[Karine]

Først av alt, gratulerer :-)

Jeg er ingen ekspert, men er er mine 2 cents...

1) I begynnelsen er fosteret så lite at det fint kan tære på dine reserver av vitaminer, mineraler osv. Men hva hvis du lever slik at du ikke får fylt opp lagrene av diverse? Er det tomt, så er det tomt... går det for langt mtp mors matinntak kan fosteret bli underernært. Og så har du sikkert hørt om "sukkerbarn"... Ville ikke utsatt mitt barn for noen av de alternativene - skal man sette et barn til verden bør man vel forsøke å gi det et best mulig utgangspunkt :-). Dessuten skal jo din kropp også fungere under graviditeten, og et godt kosthold er jo viktig for din egen helse.

2) Alt med måte! Craver man "normale ting" som f.eks melkeprodukter og jordbær er det vel ikke krise å unne seg litt hver dag, men er det softis, boller og tyrkisk pepper det går i så bør man nok tenke seg to ganger før man trykker innpå store mengder. Tror nok at en graviditet for mange lett kan bli en unnskyldning for å ukritisk hive innpå med usunne ting. Tror også det er stor forskjell på en craving og det å ha lyst på noe godt... lett å skylde på at "jeg har en craving"...

[Ildtopp]

Jeg har en teori om at kroppen craver det den trenger. Selv hadde jeg dilla på makrell i tomat tre uker, så måtte begrense meg selv litt. Spiste en boks om dagen. Kanskje var babys hjerne da i full utvikling og trengte omega3:p Hadde også voldsomt lyst på salt lakris. Dagen etter fødsel fikk jeg ikke drikke pga ekstremt lave kaliumverdier, så det var nok saltet jeg trengte, ikke lakrisen. Tror nå jeg da.

En annen personlig erfaring var at de første mnd var jeg fryktelig sulten. Jeg hadde ganske lav fettprosent, så jeg tror kroppen trengte litt fett på beina. Muligens ikke for graviditeten, men for ammingen. For DA var jeg sulten da! Føler det tæret mer på kroppen enn selve svangerskapet. Tror det er viktig å spise sunt, så regulerer det seg selv. Det er gode spm du stiller. Skulle ønske det var lov å prate høyere om det. Selv synes jeg graviditeten var tung for psyken, og spør man jordmødre, helsesøster eller (hjelp) gravideforumene, om mat og sånt får man liksom ikke noe ordentlig svar. Er hvertfall min oppfatning:)