Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg beklager eventuelle skrivefeil på forhånd, da nettet er lite samarbeidsvillig i dag.

Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser, og vedkomne er ikke i stand til å bruke deres kunnskaper omhandlende livsstil til deres favør. Med dette menes at de kan ha masse kunnskap om hvordan de burde legge opp kostholdet og treningsøktene uten å benytte seg av kunnskapen ved opplegging av eget kosthold- og treningsregime. Vedkomnes ønsker ligger heller ikke i rask vektreduksjon ved sult og overtrening i utgangspunktet, så de er ikke i stand til å prioritere slik de hadde gjort som friske. Dette betyr, eksempelvis, at en idrettsutøver godt kan utvikle en spiseforstyrrelse, men ikke se at det ødelegger for karrieren.

Med helsesertifikat vil dette problemet derfor ikke forsvinne, og spiseforstyrrelser ikke forebygges, men heller kostes av banen. Det brukes for å frasi eksperters ansvar, fordi de kan argumentere med deres prøvelser. Det blir det samme som å si at spiseforstyrrelser er viljestyrt, fordi vedkomne har muligheten til å velge mellom den og idretten.

Likevel ser jeg hvordan helsesertifikatet bidrar til en forebygging av de verste tilfellene av spiseforstyrrelse, fordi hvis de ikke er kvalifiserte av helsemessige grunner vil vedkomne ikke få stimuli fra miljøet. Dette kan veie opp for en eventuell forverrelsesprosess, fordi behandlingen starter med å veie opp spiseforstyrrelsen mot sine virkelige drømmer. Da først kan helsesertifikatet være et mål, og et middel mot spiseforstyrrelser, fordi drømmen om å utøve en idrett er størst.

Det er viktig å presisere at spiseforstyrrelser er mer sammensatt enn et helsesertifikat.

....

Det er viktig å presisere at spiseforstyrrelser er mer sammensatt enn et helsesertifikat.

Veldig enig. Jeg tror ikke at et helsesertifikat er svaret og løsningen på problemet, men jeg tror det er et lite steg i riktig retning. Blant annet fristes mange løpere til å gå ned i vekt fordi de da blir lettere i kroppen, som igjen gjør det lettere å løpe. Fokus på å ha mensen og "normal" kroppsvekt (innenfor normal BMI) syns jeg er veldig bra!

Når det er sagt handler jo en spiseforstyrrelse mest av alt om tanker og handlingsmønstre, og ikke så mye om kropp og utseende. Man kan være normalvektig, og likevel være helt ute å kjøre i forhold til mat og trening. Jeg tror likevel at et fokus på en frisk kropp kan forhindre at spesielt unge jenter havner på det kjøret. Helse > prestasjon.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...