Vektløfting - må man gå ned i dyp knebøy under øvelsene?

[numlock]

Spm sier seg selv

[Myr]

Nei, det spørsmålet der sier seg ikke selv.

[erixenM]

Om du må gå dypt ned under rykk og støt?

Nei, det må du ikke, men du vil løfte mer kg når du går dypt.

Hvis teknikken er som den skal såklart

[Fearnley]

Hvis du ref. til olympisk vektløfting, kan jeg svare med å sitere Matt Foreman fra Catalyst Athletics:

It’s ten times harder to do the Olympic lifts if you have problems with your bottom position, and it should be your top priority to fix it if you need to.

Altså mobilitet er key. Men ang. ditt spørsmål, bør man gå dypt på knebøy under trening? Med dypt mener jeg under parallell.

Dybden på en olympisk knebøy bør ikke engang være et tema for diskusjon, men den fortsetter siden det er en diskusjon i idretter utenom vektløfting. Full dybde, det er laveste stilling mulig med opprettholdelse av riktig holdning. For å forenkle ønsker vi å lukke kneleddet maksimalt og samtidig opprettholde oppreist kroppsholdning og en riktig buet rygg.

Hvis knærne ikke skal flyttes frem over føttene, som er undervist av mange trenere, må hoftene lenger bak føttene. Med hoftene bak utøverens base, må overkroppen være bøyd fremover i større grad for at utøverens senter av masse(balansepunkt) skal forbli balansert over føttene. Hvis hoftene er senket fra denne posisjonen, vil fleksibiliteten begrense ryggradens evne til å forbli korrekt buet, og tvinger utøveren til å krumme seg for å være i balanse. For hva som bør være åpenbare grunner vil ikke dette gi trygg og effektiv støtte av en vektstang. (Legg merke til at kortere idrettsutøvere vil typisk være i stand til å oppnå en riktig knebøy dybde og stilling uten at knærne passerer fremover over tærne betraktelig, hvis i det hele tatt .)

Utilstrekkelig ankelfleksibilitet kan også føre til manglene (nødvendig framover) bevegelse av knær - hvis anklene ikke klarer å dorsalfexion i stor nok grad, kan ikke leggen nå en vinkel tilstrekkelig for å bringe knærne inn i en posisjon som gjør at hoftene når sin tiltenkte plassering . Dette er årsaken til at hælen på vektløftingsko er hevet, at hælen effektivt øker anklenes "utvalg" av bevegelse. Lårbeinets lengde vil påvirke dybden av enhver idrettsutøvers knebøydybde simpelthen ved å diktere hvor langt borte fra knærne hoftene vil bli. Idrettsutøvere med stor ankelfleksibilitet og lange bein vil typisk være i stand til usedvanlig dype knebøy stillinger, mens med kortere lårbein vil du komme høyere selv i din maksimale dybde. For enkelte utøvere vil lårbeinets lengde overstiger hva som kan kompenseres for gjennom ankelfleksibilitet i grunnleggende knebøyposisjon, og justeringer må kanskje gjøres for å tillate en bedre bunnposisjon.

Det er viktig å innse at knebøy under parallell er ikke dårlig for knærne. Problemet med "delvis" knebøy (å stoppe når lårene er parallelt med gulvet) er fordi at i hovedsak bare de store muskler på forsiden av låret blir aktivisert. Dette setter mer press på kneet. Når du går under parallell kan du ordentlig engasjere hamstrings og setemuskler på baksiden av låret, balansere muskler på hver side av kneet og dermed "forover/bakover" krefter som virker på kneet.

Altså ta sikte på å gå så lavt som du kan samtidig som du opprettholder spenning i korsryggen og ikke være fornøyd før du går under parallell. Vær forberedt på å jobbe med balanse og fleksibilitet over tid. Ikke bli fristet til å følge ditt ego og miste dybde til fordel for tyngre vekter, og vær heller ikke bekymret hvis du ikke kan gå så dypt som en 20-årig vektløfter i OL.

Når du kommer dypere vil du også merke at vektene i støt og rykk vil bli lettere, og du vil kunne "catch" i lavere posisjoner.

Lykke til