Hvor lagres egentlig vann? Hva skjer når vi "holder på vann"?
Vann lagres inni alle celler i kroppen. Mange ioner og molekyler, for eksempel kalsium, natrium, magnesium og glukose, er vannløselige, og trenger en viss mengde vann rundt seg for å være oppløst. Dersom man spiser saltholdig mat, trenger man mer vann som kan være bundet til dette saltet, og dermed "holder man" på vannet.
Hvorfor sier man at man tisser ut protein?
Det foregår en kontinuerlig omsetning av proteiner og andre nitrogenholdige forbindelser (f. eks. puriner og pyrimidiner) i kroppen. Vi spiser protein, og en del av aminosyrene blir inkorporert i nye proteiner. Samtidig er det alltid noen proteiner eller nukleinsyrer som brytes ned.
Det er mange årsaker til at proteiner blir brutt ned:
- Noen proteiner ligger lagret som "precursors", for eksempel enkelte signalproteiner. Når de aktiveres kan de få en permanent endring i strukturen, og når de har gjort jobben sin blir de brutt ned
- Veldig mange av enzymene i cellene blir produsert bare når de trengs. Når de ikke trengs lenger vil de bli brutt ned.
- Dersom et protein blir skadet slik at det ikke lenger kan gjøre jobben sin i cellen vil det bli brutt ned.
Når proteiner brytes ned, vil det dannes urea-molekyler av de fleste nitrogenatomene. Noe av nitrogenet vil gå inn i urinsyre. Urea og urinsyre skilles ut i urinen, og derfor sier man at man tisser protein.
Hva gjør egentlig kreatin?
Kreatinfosfat er et energirikt molekyl som ligger i muskelcellene. Energien i molekylet ligger i fosfodiesterbindingen mellom kreatin og fosfat. Idet man starter med en muskelsammentrekning trenger man mye ATP. ATP, eller adenosintrifosfat, er en adenosin som er koblet til tre fosfatgrupper via fosfodiesterbindinger (derav trifosfat). Når en fosfatgruppe spaltes fra ATP, frigjøres energien i fosfodiesterbindingen, slik at den kan brukes i cellulære prosesser. Muskelproteinet myosin har ATP bundet til seg, og når ATP spaltes til ADP og fosfat, brukes energien til å endre konfigurasjonen til myosin (det vil si at den endrer litt på formen), og dette er med på å drive muskelsammentrekningen. D i ADP står for di, ettersom det er to fosfatgrupper igjen på molekylet
Det er imidlertid ikke så veldig mye tilgjengelig ATP i cellene, så i muskelcellene vil fosfatgruppen på kreatinfosfat overføres til ADP slik at det dannes nytt ATP. Dette gjør at muskelen blir klar til aksjon igjen.
Kilder:
Nelson, D.L., and Cox, M.M. (2008). Lehninger Principles of Biochemistry, 5th edn (New York: W. H. Freeman).
Campbell, N., Reece, J., Urry, L., Cain, M., Wasserman, S., Minorsky, P., and Jackson, R. (2008). Biology, 8th edn (San Fransisco, CA, USA: Pearson Benjamin Cummings).