Tankeeksperiment: Forskere mener at hele universet(inkl mennesker) består av et bestemt antall grunnstoffer. Jeg legger til grunn at det finnes et uendelig antall livsformer ute i det ufattelige store universet. Det vil da si at det er 100% sikkert at et sted ute i universet finnes en skapning som er 100% lik DEG (ihvertfall fysisk).
Vi mennesker og tellus er ingen ting i forhold til universets ubegripelige størrelse. Vi er som en liten baby. Vi mennesker har meninger i hytt og gevær og tror vi forstår mye. Forskning viser at hjernen bare klarer å registrere noen få prosent av de sanseinntrykk vi blir utsatt for. Vi bruker ikke mye av vår potensielle hjernekapasitet. Jeg tror vi skal være litt ydmyke i forhold til livets mangfold og det kanskje er noen livsformer der ute som et "et par hakk" mer utviklet enn oss. Vi vet egentlig veldig lite, og vil heller aldri klare å få kunnskap om så veldig mye. Det kan godt hende at "ailiens" har forsøkt å kommunisere med oss, men at vi ikke evner å kommunisere tilbake. F.eks. sjimpansen er en nær slektning av oss. Vi er mer "utviklet" enn sjimpansen, men klarer vi å kommunisere med de??
Bare et par tanker jeg har