Kjenner meg igjen som mann også. Trenningsstans, fallhøyde, formsvikt, forfall, føler seg dårlig, går ut over dagsform og psyke, selvtillitt og blir deprimert. Men fantastisk når treningsrutinen er tilbake igjen. Men har tenkt mange ganger med misunnelse på mennesker som aldri har et treningsfokus og sannsynligvis er jevnt over lykkelig likegyldige til sin egen kropp.