Mat, muskler, vekt og forstyrrende elementer

[Lima82]

I lys av en annen tråd jeg akkurat leste så lurer jeg på om

jeg klarer å dra igang en diskusjon

Hva er det med jenter og vekt egentlig?

Hvorfor SKAL vi på død og liv være så himla tynne og slanke?

Tviler på at det er mange gutter som digger fyrstikkjenter...

Jenter MED former er nydelig, hvorfor godtar vi ikke det?

Rompe,hofter og lår- ikke minst pupper.. Gotta love it!

Jeg har alltid vært tynn,gjennom ungdomsåra spiste jeg

altfor lite mat.. kunne spise en gang om dagen og syns det var

helt håpløst med mat.

Etter tre svangerskap og konstant kvalme, har jeg lært meg å spise

regelmessige måltider og har kommet en god vei videre.

Da jeg for 1,5 år siden begynte å sette meg litt mer inn i mat/kosthold

og i tillegg begynte å trene, har det gradvis skjedd noe i hodet mitt..

Jeg har forstått at kroppen trenger mat, og selvom jeg ikke har kommet meg

helt over den "dårlig samvittighethvergangjegspiser"greia, så spiser jeg relativt mye

til å være så lita...

Vekta er jeg sjeldent på,den er bare distraherende og uromoment. Det var jo perioder jeg var på den flere ganger om dagen, og nekta å spise hvis den viste for mye... Har lært å heller se ispeilet og konstantere fremgang, og at JEG er fornøyd.. Er ikke det viktigst?

Sikker på at jenter med en utstråling som lyser selvtillit er mer tiltrekkende enn antall

kg vekta viser....? Am I right??

Sååååå.... Hva er det med jenter, mat og vekt? Er det skjønnhetsidealene og motene som

gjør oss i ulage og absolutt skal være tynne? Er det oss selv, og vår oppfatning?

Eller er det troen på at gutta liker tynne jenter som gjør oss opptatte av det?

[Frizz]

Sett fra synsvinkelen til en x-lubben (meg^^), så tenker jeg at man selvsagt blir påvirket av samfunnets idealer. Samtidig så tenker jeg at det på mange måter er bra, for det er en fantastisk følelse å kjenne at kroppen funker optimalt, jeg kjenner at det er lettere å stå opp, energinivået er bedre..osv. Nå er ikke jeg spinkel og blir det aldri heller, men vi bør vel strebe etter å være det beste vi kan? Det betyr jo ikke at alle må se ut som de ikke har kjøtt på kroppen, men at man skal trives i seg selv. Jeg tror ikke det er mange som jobber så hardt med trening og livsstil..og som ikke gjør det for sin egen skyld.

Litt synd er det da, at man får så mange motstridende opplysninger om hva som er sunt og ikke. Det har ihvertfall gjort meg tidvis veldig forvirret, og gjør det tildels fremdeles. "Gutta liker tynne jenter" er vel en sannhet..EN sannhet, det er mange sannheter. :-P Noen liker mora og andre liker datra? Jeg selv liker muskler, jeg liker følelsen av en stram kropp, både på meg selv og andre jeg evt skal ta på. :-) Jeg har ei venninne som synes de menn jeg setter hekseklørne mine i er "for mye", hun liker myke menn..fysisk myke altså, de skal være myke å ligge inntil liksom. Og det er jo supert? At vi har forskjellige preferanser, ønsker og mål! Dog vil jeg tro flertallet, enten man er menn eller kvinner..foretrekker en fysikk som er nære et ideal..sitt ideal?

Så får jeg vel si at jeg er litt enig med deg, jeg hater vekta..badevekta altså. :-) Jo tynnere jeg blir, jo mer fokus får jeg og jo feitere føler jeg meg. Og jeg ER ikke feit!! Ikke er jeg spinkel heller, men jeg har en fettprosent på rundt 23..og da er man ikke feit. Hue mitt tuller med meg og det er litt irriterende. Kropp er spennende og gøy da! Et lite byggeprosjekt! :-)

[Lima82]

det er det jeg mener.. det viktigste er ikke hva den vekta viser, ei heller hva ALLE andre mener,

men hva DU selv føler om deg selv.

55kg på meg, er ikke sikkert ser bra ut på naboen..

[Frizz]

Vi er i konstant forandring også tenker jeg, vi forandrer oss. Idealene forandrer oss, hvilke faser i livet vi er i forandrer oss. Noe urettferdig er det dog, at vekten er så urimelig fordelt på noen (les: meg), Liker pupper og rumpe, ikke så glad i mage..så forsvinner pupper og rumpe, men magen består. Just great!! Oki..den forsvinner da, men den siste til å forlate bygningen åpenbart, kapteinen blir på skipet til det siste. ;-)

[Lima82]

Vi er i konstant forandring også tenker jeg, vi forandrer oss. Idealene forandrer oss, hvilke faser i livet vi er i forandrer oss. Noe urettferdig er det dog, at vekten er så urimelig fordelt på noen (les: meg), Liker pupper og rumpe, ikke så glad i mage..så forsvinner pupper og rumpe, men magen består. Just great!! Oki..den forsvinner da, men den siste til å forlate bygningen åpenbart, kapteinen blir på skipet til det siste. ;-)

Haha.... jeg har fortsatt rompa inntakt jeg da, men puppene??? Where did they go??

Tragisk urettferdig..menmen, får være glad det finnes pushupbh,haha!

[Mona Elisabeth]

Har alltid vært tynn jeg også, og småspist.

Nå jobber jeg beinhardt for å få lår og rumpe Noen syns jeg er heldig som er så tynn og kan gå i de klærne jeg vil og spise det jeg vil. Det stemmer da ikke! Jeg vil fylle klærne mine med muskler og ikke fett. Og det tar tid

Har fortsatt perioder hvor jeg ikke har lyst på mat, da må jeg bare tvinge meg selv i å spise. Er opptatt av at maten jeg spiser skal være god og har lært meg å kose meg med matlaging. Mye av dagen går på å planlegge måltider.

Når man er i tenåra er man lettpåvirkelig og tror man skal se ut som de modellene man ser på catwalken for å være vellykket. Det er trist og jeg håper fokuset endrer seg med åra. Fit is the new skinny, eller noe sånt