100% naturlig - et kvalitetsstempel?

[Pinglo]

Man snakker ofte forferdelig stygt om syntetiske ting, eller ting som er industrielt fremstilt, og ting som er "naturlig" eller mitt favorittutrykk "rent" er veldig mye bedre.

Spørsmålet mitt er: Hvorfor det?

Man kan ta det fra et rent idealistisk ståsted om at minst mulig inngripen i naturen skal gjøres (noen tenker jo slik), eller at man ofte har en idé om at industrielt fremstilt mat er mer usunn enn naturlig mat (noe som er sant, om du spiser en villaks i stedet for en meksikansk gryte, men ikke om du får listeriainfeksjon av upasteurisert ost, eller prøver å spise revebjelle). Rawfood-trenden slår meg også som noe som passer litt innunder her.

[Mr. M]

Helt enig!

Tror dette også henger litt sammen med at noen (tenker litt Paleo-aktige folk her) har dannet seg et bilde av en fordums gullalder der alt var mye bedre enn det er nå, hvor menneskene levde naturlig på et eller annet vis, slik mennesker er tenkt å leve. Dette har da spesielt kommet til uttrykk gjennom kosthold, men også på en del andre områder.

Om man tenker litt over det, så er naturlig vs. unaturlig en rimelig tullete måte å dele inn både mat og andre ting på. Er det naturlig å spise kiwi og banan i Norge i januar (eller resten av året for den saks skyld)? Er det trygt å spise fluesopp? Den er jo 100% naturlig, ja til og med økologisk! Er det unaturlig med strøm, fleecegensere og moderne anestesi? Om så er tilfelle, bør mennesker unngå slikt?

Finnes det bedre måter å beskrive både mat og ting på? Nyttig vs. unyttig? Farlig vs. ufarlig? Har folk forslag?