6 uker med gips = litt annerledes trening;)

[Sissel Siss]

[ATTACH]113675[/ATTACH]

For meg er dette bare midletidig. Jeg blei estimert 6 uker med gips, og der startet en ny opplevelse for meg.

Jeg knakk foten på en fredag, midtveis i juni. Utrolig nok skjedde det på et treningssenter (lang historie) og for de som er motstandere av trening har jeg virkelig fått høre det, at trening er farlig!

Fredags ettermiddag riste jeg til kjæresten med nesten bare treningstøy i bagen, jeg kunne trå på foten og tenkte det ville gå over, jeg skulle jo på joggetur i nydelig skog dagen etter!

En lang historie kort; legevakt på kvelden, brudd i 4. metatarsal, gips i 6 uker og den 14 dagers turen til Kreta med avreise onsdagen etter stod litt i fare.. Etter mye om om men fikk jeg klarsignal fra legene og da var neste stopp hjelpemiddelsentralen for henting av rullestol.

Min første tanke da jeg hentet rullestolen var å rulle hjemme i fra og ned til treningssenteret i løpet av de 6 ukene jeg skulle gå med gips. Jeg fikk øvd meg litt før vi reiste, jeg syntes det var ganske tungt... Det beste for meg var å "nekte" hjelp og klare meg selv. Man klarer det aller meste på en aller annen måte:)

[ATTACH]113678[/ATTACH]

Selvfølgelig tenkte jeg "Herregud, så jæ... uflaks at det skjedde", men det var ingen stor krise. Det som hadde skjedd, hadde skjedd, 6 uker ville gå fort og jeg så et snev av håp om endelig å få litt mer muskler i armene:D Det gjelder å være positiv, det går mye enklere da -man er sin egen lykkes smed(y)

Ferien blei topp, i den grad vi gjorde det beste ut av det. Den blei ikke like aktiv som planlagt, men jeg fant et hotell med treningsrom i kjelleren og fikktil 8 av 14 dager. Den 10. dagen spiste jeg noe jeg ikke tålte, da var kroppen mer klar for hvile enn trening..

Rullestolen var kjekk å ha. Med 32 grader i skyggen kl 18 på kvelden, hver dag, var det veldig varmt å humpe rundt på krykker. Den første uka rullet jeg for det meste selv (litt hjelp ved HØYE fortauskanter), etterhvert lot jeg de andre få slippe til, jeg blei litt sliten utover andre uke:cool:

Barna og kjæresten fikk styrketrening, jeg fikk badet (vakumpose på gipsen), TRENT, kost meg i sola, lest bok og slappet av -god ferie:)

Vel hjemme fikk jeg tid til en 3 km rulletur før ferien gikk videre noen dager. Forrige uke fikk jeg en gladmelding på kontroll på sykehuset, gipsen kan tas av 4.5 uke etter brudd, YIIIHAA! Jeg fikk ny gips, lilla for anledningen:)

Jeg fikk til et par styrkeøkter på senteret og tenkte at om jeg skulle ta turen til senteret så måtte jeg gjøre det snarest. Dato for rullestolutflukt satte jeg til lørdag 20. juli.

For meg handlet turen til treningssenteret å gjøre det jeg hadde sagt, det var aldri noe tema å ikke gjøre det, og aldri noe tema å få en eller annen form for hjelp. Jeg så på det som en litt annerledes treningsøkt og en økt som ville gi meg glede!

Jeg la ut med junior som motivator og selskap, han på sykkel, jeg i stolen. De to første oppoverbakkene var tunge, men etter det gikk det greit. Værforholda var helt ypperlige, sol fra skyfri himmel, ingen (mot) vind, og til da, sommerens varmeste dag -det kunne ikke vært bedre

Antistoppen for ikke å tippe bakover fungerte greit i en del av bakkene, i nedoverhellingen fikk forhjulene slag (de vibrerte noe helt forferdelig) og måtte holde igjen for at de ikke skulle tverre og jeg stupe ut av stolen.. Det var nydelige partier med flate hvor farten tilsynelatende var bra, jeg liker å innbilde meg det hvertfall:D

Junior punkterte 1 km før "målet" var nådd, men det siste stykke gikk i en slak nedoverbakke, sportsbutikken var like i nærheten så det var ikke noe problem.

2,5 time etter start var"målet" nådd, 8,5 km. Vi feiret med bytting av slange, is, banan, cola og påfyll av vann på flaskene.

Påfyll av vann på flaskene er greit når man bestemmer seg for å rulle hjem igjen også, for taxi ville jeg ikke bestille siden både jeg og stolen var helt gjennomsvett

Turen ned gikk helt greit, den største utfordringen på vei hjem var første slake bakke (samt den siste), men det gikk veldig greit etter det.

Farten tilbake var ikke like høy som da jeg startet. Et par av bakkene var slitsomme og det blei mange pauser. Siste bakke og innspurt blei cola stopp, noen super cola som ga meg ny energi.

Hjemme og fremme, 17 km alt i alt, begynte blodet og endorfinene å boble, jeg blei veldig glad:) Slitte hansker, vannblemmer og møre armer, men turen var absolutt verdt det!(y)

Dette er på ingen måte en stor prestasjon og det er selvfølgelig noe alle kan gjøre:) Gips er ingen hindring i ikke å trene:) Mitt motto har alltid vært "Alt går". Og ja ALT GÅR! Når alt kommer til alt sitter det mye i hodet, og med positiv innstilling kommer man langt:)

Jeg vet mange rullestolbrukere står ovenfor en rekke utfordringer i løpet av hverdagen. Det har vært "fint" å få innsikt i en annens hverdag, det har gitt meg mange aha opplevelser. Jeg er glad for at ejg snart har to friske bein og kan våkne frisk hver dag.

Deltakerene i Ingen Grenserhar min største respekt! Deres pågangsmot og positivitet har inspirert meg mye i tiden med krykker og rullestol. Nå er jeg veldig heldig som bare har vært midlertidig bruker, men de har min aller, aller største respek!

Gleder meg over snart å være gips og krykke/rullestol fri:)

[Afterall]

Lo og smilte godt her nå - utrolig imponerende!

[T-bone]

Second that! ^^

Det var utrolig gøy lesning

[Sissel Siss]

Det er viktig med humor i hverdagen Hyggelig å kunne glede andre

[Sissel Siss]

Glemte å si at dokumentaren Vilje av Stål som jeg fikk med meg i desember i fjor, satte skikkelig spor i meg. Anbefales å se i sin helhet :)Den setter ting litt i perspektiv. Det er alltid noen som skjuler seg bak at de ikke kan trene, vondter her og der. Friske mennesker og for den saks skyld. Men denne dama reiste seg opp til gangs, det er noen som aldri lar seg stoppe(y)

50750217