Matsug 24/7

[123fitness]

Hei dere!

Jeg har i laang tid slitt med å ha et forferdelig sug etter mat absolutt hele tiden. Det er omtrent det eneste jeg tenker på i løpet av dagen, og gleder meg og planlegger til neste måltid omtrent før jeg har spist opp måltidet før. Etter jeg har spist det jeg skal, tar jeg alltid mer... og mer... og mer. Dette er noe som gjør livskvaliteten min mange hakk dårligere og er utrolig slitsomt. Jeg lurer på hvorfor jeg har det sånn? Er det flere som har det som meg? Har slitt med SF (aneroxi) i 3 år, og er fortsatt undervektig (bmi på 15,5 men nå er jeg 16 år da så den stemmer ikke helt) Har jeg dette suget siden jeg er undervektig, eller bare fordi jeg elsker mat?

[Lame Nordstrom]

Har jeg dette suget siden jeg er undervektig, eller bare fordi jeg elsker mat?

Tipper det er fordi du spiser for lite

Med din BMI så kan du jo bare løse problemet med å gi etter for suget og spise. Du har bare godt av det.

[123fitness]

Jeg har spist for lite, nå gjør jeg ikke det. Jeg trener masse og spiser MASSE. Har også gått opp litt i vekt, og vil opp mer, i hovedsak muskler og men selvfølgelig fett også. Problemet er ikke å spise, men å få tankene bort fra mat som er der hele tiden.

[IdaEriksen]

Dette er nok noe jeg ville snakket med en profesjonell om. Som nevnt er det jo kjempefint at du går oppover i vekt, men det er en misforståelse at man er kvitt spiseforstyrrelser så lenge man blir normalvektig. Det psykiske er også kjempeviktig, og så lenge mat er noe som opptar så mye av tankene dine, i den grad at det nesten blir en besettelse, så går det utover livskvaliteten din og er noe som må jobbes med! Ikke bekymre deg for kaloriene, i alle fall, men forholdet ditt til mat virker fremdeles ikke helt sunt (og det er ikke så rart, man blir ikke kvitt SF med et knips!)

[123fitness]

Jeg har fått hjelp av en profesjonell, og har kommet så langt at jeg skjønner selv at jeg må opp i vekt, og er absolutt ikke redd for å spise! Har jeg lyst på sjokkis tar jeg det. Men så trener jeg også en god del da. Det jeg sliter med er som sagt at jeg har lyst på mat hele tiden. Dette har jeg prøvd å snakke en proffesjonell om, men har liksom ikke fått noe hjelp eller svar. Derfor lurte jeg på om noen hadde noen tips til å få tankene bort fra mat?

[Gjest Gjest]

Det er helt vanlig at man får et kraftig sug etter mat når man er på vei opp i vekt! Selv kunne jeg spise noe som føltes som uendelige mengder med mat da jeg var på vei opp i vekt. Kunne lett ligge på alt mellom 3000-5000 kalorier daglig. Jeg tror det er viktig å finne en balansegang slik at fokuset på mat ikke blir for stort, men likevel godta at kroppen og hodet har lyst på mye mat når man har gått så lenge og nektet seg alt av fristelser på grunn av en dum sykdom.

Hvis du synes småspisingen er irriterende, foreslår jeg at du heller spiser store (du skal jo faktisk opp i vekt!), gode og sunne måltider som metter godt. Vet ikke om du tar noen "tilskudd" for å gå opp i vekt, men om du gjør det (som for eksempel ernæringsdrikker) vil jeg kanskje anbefale deg å kutte de ut til fordel for helt vanlig mat. Kroppen din trenger påfyll av energi og vitaminer, og som sagt: sult og cravings er helt vanlig! Kast alle tanker om ja-mat og nei-mat om du har noen slike. Spis godt med både karbohydrater, proteiner og fett til hvert måltid. Og skulle du ha lyst på et par biter sjokolade etter lunsj på en onsdag ser jeg ikke noe problem med det. Mat er medisin for disse tankene du sliter med.

Jeg vet det er vanskelig, men se om du klarer å tenke minst mulig på mat så lenge du ikke spiser. Se om du klarer å legge litt planer for dagen, slik at du ikke blir gående og vente til neste gang du skal spise. Besøk en venn, gå en tur med musikk på øret, dra på biblioteket... you name it. Om du har noen du føler du kan snakke med om hvordan du føler det - gjør det Og for all del; om du skulle føle at ting går litt på trynet - ikke straff deg selv for det på noen som helst måte!

Jeg lover deg at stressnivået angående mat og måltider vil avta når du når en sunnere vekt for din høyde. Det føles kanskje umulig for øyeblikket, man har en tendens til å glemme hvordan "friske" tanker fungerer når man har vært syk og underernært over lang tid. Du må rett og slett bare prøve å slappe av, smøre deg med tålmodighet og trøste deg med at det blir bedre. Lykke til

[IdaEriksen]

Jeg har fått hjelp av en profesjonell, og har kommet så langt at jeg skjønner selv at jeg må opp i vekt, og er absolutt ikke redd for å spise! Har jeg lyst på sjokkis tar jeg det. Men så trener jeg også en god del da. Det jeg sliter med er som sagt at jeg har lyst på mat hele tiden. Dette har jeg prøvd å snakke en proffesjonell om, men har liksom ikke fått noe hjelp eller svar. Derfor lurte jeg på om noen hadde noen tips til å få tankene bort fra mat?

Vurdert å snakke med noen andre profesjonelle? Det er jo nettopp dette her de skal kunne hjelpe med. Mine tips er å gjøre andre ting som tar fokuset vekk fra mat. Jeg har, etter to år med spiseforstyrrelser i ulik grad, endelig meldt meg inn i noen studentforeninger, som dermed tar mer av tiden min og gir meg andre ting å tenke på. Du kan for eksempel gå deg en tur etter måltidet, være med venner, gjøre noen lekser, lese en god bok, pusle litt i huset osv. Når du spiser middag kan det være en god idé å la kasserollene og slikt stå igjen på kjøkkenet, slik at maten ikke står rett foran deg når du er ferdig med porsjonen din, og dermed ikke frister deg på samme måte. Viktig å analysere de øyeblikkene der du tenker på mat og prøve å finne ut av hvorfor du tenker på maten der og da (om du er mer sulten, om det er for å unngå å tenke på andre ting osv). Det er også en mulighet at etter en lang periode med lite mat har endelig kroppen din begynt å merke at du fôrer den igjen, og at den vil ha så mye som mulig og fører til høyt matinntak og konstant preokkupasjon.

[Gjest Gjest]

Vurdert å snakke med noen andre profesjonelle? Det er jo nettopp dette her de skal kunne hjelpe med. Mine tips er å gjøre andre ting som tar fokuset vekk fra mat. Jeg har, etter to år med spiseforstyrrelser i ulik grad, endelig meldt meg inn i noen studentforeninger, som dermed tar mer av tiden min og gir meg andre ting å tenke på. Du kan for eksempel gå deg en tur etter måltidet, være med venner, gjøre noen lekser, lese en god bok, pusle litt i huset osv. Når du spiser middag kan det være en god idé å la kasserollene og slikt stå igjen på kjøkkenet, slik at maten ikke står rett foran deg når du er ferdig med porsjonen din, og dermed ikke frister deg på samme måte. Viktig å analysere de øyeblikkene der du tenker på mat og prøve å finne ut av hvorfor du tenker på maten der og da (om du er mer sulten, om det er for å unngå å tenke på andre ting osv). Det er også en mulighet at etter en lang periode med lite mat har endelig kroppen din begynt å merke at du fôrer den igjen, og at den vil ha så mye som mulig og fører til høyt matinntak og konstant preokkupasjon.

Mange gode råd, men ville kanskje tenkt på det faktum at trådstarter fremdeles er undervektig, noe som automatisk fører til mye rare og stressende tanker om mat, før jeg anbefalte henne å oppsøke "andre profesjonelle"?

[IdaEriksen]

Mange gode råd, men ville kanskje tenkt på det faktum at trådstarter fremdeles er undervektig, noe som automatisk fører til mye rare og stressende tanker om mat, før jeg anbefalte henne å oppsøke "andre profesjonelle"?

Det jeg tenkte er at hvis den personen ho allerede går til ikke er i stand til å gi henne tilfredsstillende råd omkring akkurat denne situasjonen i bedringsprosessen (som hun skrev over), så kunne det jo vært en mulighet å snakket med en annen i tillegg, som kanskje kan gi henne råd og hjelp! Selv om det er naturlig at det kommer mange rare tanker, så burde jo tross alt den profesjonelle hjelpen være i stand til å komme med noe nyttig.

[Kristin Charm]

Jeg er enig med Frida. Spis store måltider som virkelig metter, og deretter kom deg ut av huset og "vekk" fra maten. Dra til en venn, gå en rolig tur, gjør noe som ikke innebærer mat i nærområdet, slik at du ikke har muligheten til å gå å snoke i skapene dine. Når du kommer inn etter en stund vil det ikke være så lenge til du skal spise et nytt måltid, og da vil det være lettere å vente. Det verste suget kommer ofte rett etter at man har spist, fordi en del av deg føler at det ikke er nok og vil ha mer. Du har ingen grunn til å ikke kose deg med all maten du kommer over, fordi du skal opp i vekt og det vet du, men for din egen del er det trolig best å spise maten på en strukturert måte med store måltider gjennom dagen, og ikke et eneste kontinuerlig måltid i form av småspising fra morgen til kveld. Men dette er det veldig viktig at du snakker med de som hjelper deg om. Ofte kan en konkret kostholdsplan med tidspunkt for måltider være en løsning dersom det er vanskelig å styre selv.

[123fitness]

Tusen, tusen takk dere, jeg setter utrolig stor pris på at dere skriver så mye fint og gir så mange gode råd. Når jeg spiser 3 stoore måltider om dagen, og har ting å gjøre mellom de syns jeg faktisk det går veldig bra. Det skal jeg absolutt fortsette med nå, i tillegg til å oppsøke en ny proffesjonell som kan hjelpe meg. Henne som hjelper meg nå snakker mer om seg selv enn hvordan jeg har det... Selvom henne skal være en av de beste i landet. Treninga hjelper utrolig masse på syken, men nå har jeg hatt en periode jeg ikke har hatt mulighet til trening eller så mange andre gjøremål (er på ferie) og da har tankene takk overhånd. Men nå skal jeg hjem og skal prøve å få livet litt på stell igjen! Skal også prøve å ikke være så opptatt av vekta, noe jeg har vært før. Jeg er flink til å få i meg proteiner og karber, men fett er jeg svært dårlig på. Grunnen er at det er så mye kalorier i det og da må jeg spise så lite. Og jeg liker å spise mye.

Igjen tusen takk for svar og gode tips!

[Gjest Jester]

Jeg er flink til å få i meg proteiner og karber, men fett er jeg svært dårlig på. Grunnen er at det er så mye kalorier i det og da må jeg spise så lite. Og jeg liker å spise mye.

Igjen tusen takk for svar og gode tips!

Du må ikke spise lite fett, fett kan være din beste venn for å få i deg nok kcal, uten å bli stappmet, f.eks olivenolje.

Jeg beklager at dette ikke er svaret du ønsker deg, men jeg er nødt til å gi deg det. Vi har enormt mye flinke mennesker på forumet, men det vi mangler er medisinsk kompetanse og evnen til å sette trenings- og kostholds kunnskapene opp mot den svært kompliserte medisinske tilstand, som spiseforstyrrelser er. Så der vår kunnskap vil være til hjelp for en som har et normalt forhold til mat og kropp, tør ikke vi stå inne for at den samme informasjonen er overførbar til en som sliter med spiseforstyrrelser.

Ønsker deg masse lykke til! Les gjerne litt om begrunnelsene for den linjen vi kjører når det kommer til forumet her:

Spiseforstyrrelser på forumet - informasjon | Fitnessbloggen Forum