Økt kunnskap om trening og kost. Personen spiser da mye muligens litt mere med hodet. (en del måltider spises pga kjedsomhet, ikke av trang til næring eller sult ) Økt aktivitetsnivå, metabolisme, muskelmasse, øker sirkulasjonen og eventuelt evnen til å ta opp oksygen og forbedrer følsomheten for insulin.
En god sirkulasjon og god insulinfølsomhet er nødvendige for fettforbrenningen. Insulin er det hormonet som er viktigst for fettforbrenningen. Insulinet påvirker fettforbrenning og fettlagring
Alpha og Beta fett reseptorene. Ratioen mellom Alpha og Beta har mye å si på tempoet det tar å brenne fett i forskellige soner. I de "trege sonene" så er det ikke like høy beta til apha reseptor ratio som i andre ommråder på kroppen. Et høyere antall østrogen reseptorer, akselererer fettlagring, og tregere blodsirkulasjons system i områden (færre blodårer disse fedtvevene enn i andre). Mindre viceralfett, fett rundt indre organer, så kroppen brenner mere av andre fettvev.
Har du først gått ned til konkurranse form så har du ikke så mye fett på kroppen, og ikke så mye lagret på de trege sonene. Så når du går opp i vekt igjen vil fettet bli litt bedre fordelt utover kroppen. Såklart, går det en evighet mellom hver gang personen skal slanke seg ned og at vedkommende har blitt overvektig så har det liten effekt av å ha gjort det før. Bortsett fra kunnskapen som personen har tilegnet seg.