Kjenner meg igjen mye av det som blir skrevet her, jeg er mest preget av sosial angst og depresjoner og usikkerheter som kommer på bakgrunn av dette.
Den første turen på treningssenter er jævlig vanskelig, men så fort det blir en rutine, så vil det ikke være så vanskelig å komme seg dit, og ja er det folk der så er det flaut, spesielt når du bare løfter stanga eller er helt fersk og usikker på teknikken, jeg bare passer på og tenke at det er ingen rundt meg som bryr seg om hva jeg holder på med. I tillegg så hjelper det og bli flink til å tenke at ja jeg får til jeg også, og jeg ser faktisk ikke så dårlig ut som jeg tror
Og angående det og være sosial og komme seg ut, så er det du som må ta skrittet, tar du ikke kontakt så er det vanskelig for andre og være med deg. Jeg graver meg ofte en fin liten grop, hvor jeg sitter inne og sysler på pcen, og stenger meg lenger og lenger inne, tilslutt så må jeg ta meg i nakkeskinnet og faktisk spørre om det er noen som vil finne på noe, og jeg blir alltid like glad når det er noen som gjerne vil gjøre noe med meg.
I tillegg så er jo FB et fantastisk støtteapparat, og hadde jeg bodd i Stavanger skulle jeg gjerne gjort noe med deg Tror ikke du er en brøkdel så håpløs som du selv har intrykk av.