Den fine balansen mellom en god økt og en ødelagt kropp.

[Zcum]

Hei.

Ser mange artikler angående det å pushe seg selv til det maksimale, samt komme til smertegrensen og presse seg videre.

Jeg har alltid hatt et litt usunt konkurranse innstinkt, dog jeg skjeldent konkurrerer med andre. men med meg selv.

Selvom dette kan virke bra, så er det en stor bakside ved dette.

For noen uker siden så trente jeg bicepscurl med manualer, og for min del så syns jeg det blir vanskeligere å isolere musklene desto større vekter man bruker.

Jeg hadde en god runde og sa til megselv at jeg ikke skulle gi meg før jeg hadde tatt 12 repetisjoner, og idet jeg kom til 8 så kjente jeg en stikkende smerte i skulderen og ryggen. men merket at jeg hadde litt mer å gi, dermed kjørte jeg videre, og idet jeg var på min 10 rep, så datt ryggen min totalt sammen. og låste seg. som da gjorde at ryggen var ødelagt.

Dette resulterte at jeg ikke kunne trene så veldig aktivt med ryggen.

Så jeg begynte å fokusere på triceps siden jeg ikke var så sterk i denne muskelen.

Jeg kjente en god smerte når jeg trente, men regner med at det var fordi jeg ikke var bra trent i denne muskelen, og kjørte videre. og sleit med å bevegelse i armen etterpå, men regnet med at det var fordi jeg hadde totalt kjørt muskelen, og den var bare MEGET støl, dagen etterpå klarte jeg ikke å bevege armen.

Jeg hadde fått et par rift i muskelen så legen og armen var sprengfull med betennelse så den så ut som arnold i sine glansdager.

så jeg tenkte siden ryggen var fin, men armen ikke kunne trenes, men ryggen var ganske fin igjen, så kunne jeg jogge. men siden det var 12 - 16 minusgrader ute så var intervalltrening utelukket, men tok fylte sekken med 6 halvannen litere med vann og jogget en 9.2km runde med denne 4 ganger i uken, i i ca 2 uker.

Den siste uken kjente jeg en stikkende smerte i ryggen, så jeg roet forandret tempo fra jogging til rask gange, slik at jeg ikke skulle ødelegge ryggen igjen. og dette virket.

Da helgen kom, skulle jeg hjelpe naboen å få bilen ut av snøen , så dyttet jeg med den ene hånden og da kjente jeg en helvetes smerte i ryggen som fikk meg til å kollapse helt.

etter en tur til kiropraktoren viste det seg at jeg hadde fått både ribbeinslåsning og prolaps, han sa dette mest sansynlig var et resultat av at jeg hadde presset ryggen min såppas de siste ukene.

Og jeg vet 100% sikkert at jeg trente feil et par ganger, men jeg vet også at ingen av oss trener perfekt, men presser oss selv videre.

Men selvom det er viktig å presse seg selv hardt, så er det også viktig å gi kroppen litt spillerom.

Så press deg selv hardt, og tren skikkelig. Men hør på hva kroppen sier, for hvis kjører samme mentalt spill som jeg gjør: "jeg vil at kroppen skal gjøre som hjernen min sier, og ikke hva den selv mener", så skal jeg LOVE deg at kroppen vil si ifra før eller siden at det er ikke hjernen din som bestemmer tempo her.

Play hard but play safe!

[TorEgil_i_bedre_form]

Jeg har klart å pådra meg en skiveutglidning i ryggsøylen. Kan dermed ikke trene markløft, knebøy, utfall osv i følge kiropraktoren jeg går til. Prøver å trene alternative økter. Blir mye cardio, med svømming og gåing.

Så jeg er enig i mottoet.

Play hard but play safe!