Historier

[NickFitness]

Vet ikke om det er en tråd som er om morsomme historer, men i hvertfall så lager jeg en. Poenget med tråden er å fortelle morsomme historier som har skjedd.

Jeg kan selv starte å fortelle en.

Onkelen min sin kollega kjøpte seg en bil hos en useriøs forhandler. Det viste seg at bilen hadde 100 000kr i gjeld, han tokk kontakt med forhandleren. Dem sa at de skulle ordne dette, men tiden gikk.

Han og kona dro på bryllup i oslo, der kona kjente de som giftet seg. Utover kvelden satt kollegaen til onkel og andre mannfolk sammen. Utover i samtalen så nevnte han dette med bilen han hadde kjøpt. Da svarte han ene på bordet, som man så helt klart var med i en mc gjeng (Sjegg, ølmage, og det ble nevnt tidligere på dagen). Jeg kjenner noen folk som er veldig flinke å håndtere sånne ting, jeg kan kontakte de, sa mc mannen. Jo, takk svarte kollegaen til onkel. Uten at han tenkte mer på dette.

Noen uker senere fikk han en telefon fra forhandleren. Jeg har sotte over pengene jeg skylder deg, men jeg mener det var unødvendig å sende to svære torpedoer med balltre på døra.

[Tuba]

Det er hårde bod.

Eg hadde skjegg, ølmage, glattbarbert hode og Harley, men det var ingen om var redd meg

[GAS]

Legger ved en liten selvironisk historie som jeg skrev etter en opplevelse i fjor, jeg hadde hatt et lite uhell under ett markløft sett da jeg glemte å fokusere på teknikken et nanosekund....dermed måtte ryggen trenes opp igjen...

Den er litt lang men....

Tirsdag 21 mai. «Ut på tur…»

Det hele startet som en gåtur ut i skogen for å trene opp ryggen som fikk seg en knekk 16 mai. Været var ok, overskyet men temperaturen var fin. Plugget musikken i ørene og startet opp Endomondo på tlf, ryggen føltes ganske bra og tempoet på beina var upåklagelig.

Etter ca 3 km startet det å smådryppe litt fra himmelen men jeg tenkte at "det gir seg nok"… Hmm.

Etter ca 4 km regnet det fortsatt men jeg hadde holdt et forholdsvis bra tempo og hadde en snittfart på over 6 km/t som er ganske greit uansett og spesielt med dårlig rygg…nå regnet det MYE…tenkte at jeg skulle starte å tenke på hjemturen og begynte å holde til høyre i alle stikryss, da ville jeg jo ende opp sånn ca på utgangspunktet eller havne inn på den opprinnelige ruta igjen, trodde jeg…

Det er her helvete startet, det regnet nå bøtter og spann og det var tydelig at den siste tids nedbør som andre steder enten var tørket opp eller sunket ned i jorden absolutt IKKE hadde gjort det midt inne i skauen, her var det dannet store og dype spor fra skogsmaskinene som driver vill og uhemmet barbering av landskapet, disse hjulsporene var fylt til randen med vann og gjørme og det hadde dannet seg store sumpliknende områder som dekket mye av skogbunnen rundt stiene som gjorde at det ikke bare var å gå utenfor…(Var på dette stadiet veldig glad det ikke er så mange farlige slanger og liknende kryp i norske skoger)

Det varte selvfølgelig ikke lenge før min første «plumping» var et faktum…KALDT! Iskaldt vann og gjørme til oppå leggen, herlig, etter en stund hadde selvsagt også den andre skoen funnet veien ned i en "kulp" og jeg kjente at jeg nå egentlig var litt ferdig med hele skogsturen og bare kunne tenke meg en dusj… Problemet var bare at jeg etterhvert skjønte at jeg hadde klart å gå meg bort, herregud tenkte jeg, er dette mulig da????

Nå var det ikke den store villmarken i Alaska eller liknende jeg befant meg i men det er faktisk ganske ubehagelig når man går inn en sti og med en følelse av at man går stort sett rett fremover hele tiden i nesten en halvtime og så plutselig komme ut i det samme krysset igjen, fra den samme stien man gikk inn…!!! Dette var et kryss med sti i fire retninger så da prøvde jeg neste retning men møtte dypeste skauen etter noen hundre meter og snudde derfor for å forsøke neste retning, og slik holdt jeg på mens striregnet fortsatte å hølje ned…

Jeg gikk nå nesten på måfå på stiene og lette etter referansepunkter som virket kjente eller andre tegn på at jeg var på veg ut av dette marerittet men jo lengre jeg gikk desto tettere ble skogen og jeg stod brått ansikt til ansikt med 2 elger, heldigvis var de like uinteressert i å skape relasjoner som jeg var på dette punktet og løp sin veg….rett før jeg skulle til å gjøre det samme, vant vel egentlig litt selvtillit der… Sa jeg forresten at det fortsatt regnet???

Etter møtet med skogens konge fant jeg to pinner som jeg gikk og slo sammen for å være sikker på å ikke komme brått på noen av «kongens» familie….hadde jeg derimot møtt på noen andre «turgåere» av menneskelig art på dette tidspunktet hadde jeg vel skremt livskiten av dem der jeg gikk og slo to pinner sammen, plystret "Jo mere vi er sammen" uavbrutt så høyt jeg kunne og så ut som jeg var dratt gjennom en hengemyr…ryktene om en skalla Bigfoot i skauen på Romerike hadde eksplodert... Huff!

Det var omtrent nå jeg merket at batteriet på mobilen var dødt, og det er der min rute på Endomondo av den grunn også slutter, men ikke «turen» min, den fortsatte…. (Jeg hadde nå vært ute i 1 time og 46 minutter og gått ca 8,6 km i følge Endomondo siden...)

Jeg fortsatte ufortrødent videre med det jeg nå egentlig følte var å gå i ring(viste seg jo å stemme bra...) og gikk i retning av der jeg så lysninger i skogen og tenkte at der er det nok en skikkelig sti, brått så jeg rett i fleisen på et lite rådyr som stod så rart på meg, et ellers så hyggelig syn på tur men akkurat da bare et irriterende symbol på hvor jeg befant meg, eller ikke befant meg….

Det hadde nå begynt å mørkne skikkelig og jeg så på klokka at jeg hadde vært ute og gått sammenhengende i ca 2,5 time, ca 2 av disse i øsepøse regn, tenkte med meg sjøl at ryggen i hvert fall kjentes temmelig bra ut forholdene og belastningen til tross, men nå begynte jeg å bli ganske øm i beina og sår under tåballene etter å ha surklet rundt alt for lenge i klissvåte joggesko…

PLUTSELIG kjente jeg igjen stien jeg gikk på og det var en fantastisk følelse(skulle tro jeg hadde krysset Sahara på vannski), det fikk så være at jeg dermed også visste hvor langt det var å gå hjem derfra(ca 3-4 km), nå skulle jeg hjem og dusje….

Turen startet ca klokka 20:30, da jeg kom inn døra var klokka 23:30, jeg hadde vært ute i ca 3 timer og utfra mine beregninger sett opp mot der ruta i Endomondo stoppet gått ca 1,5 mil, mulig mere.

Konklusjonen jeg satt igjen med da jeg var ferdig i dusjen og begynte å få igjen varmen i kroppen var at ryggen funket ganske bra, iPhone har for dårlig batteri og Monsen skal få ha den jævla skauen i fred for min del…ihvertfall for en stund...

-Skogens kongle-