Opp i vekt

[emilie_sc]

Jeg begynte i oktober 2012 med å trene endel og spise sunnere. Det har gått mye i havregryn, cottage cheese, speltlomper, kalkunpålegg, rene kjøttprodukter og salat. Har nok levd litt etter lavkarbo og har spist mye proteiner (ca.2 gram per kg kroppsvekt), og i tillegg trent veldig mye. Nå har jeg gått på en liten "smell" i følge legen min og andre rundt meg. I utgangspunktet veide jeg 55 kg (er 155 cm lav), og nå veier jeg mellom 38-39 kg som jeg vet er for lavt ift min høyde. Jeg har også nesten ikke fett på kroppen lenger (utenom endel på lårene). Jeg har trent mye styrke mens jeg har gått ned i vekt, og har nå synlige magemuskler og blodårer tyter ut. Synes ikke det er noe fint å se ut som en 12 åring i kroppen, men man venner seg jo til en kropp med altfor lav fettprosent. Legen min har gitt meg diagnosen anoreksia, men er litt usikker på om det stemmer ettersom jeg spiser bra.

En typisk dag ser slik ut:

Frokost: havregrøt kokt på 1 dl gryn og 3 dl vann + 100 gram cottage cheese, 1 ss lettsyltetøy

lunsj: to skiver rugbrød med masse kalkunskinke evt. to skiver røkelaks evt. en salat med proteinkilde (1 kyllingfilet, masse reker etc). Hvis jeg spiser salat er det ikke noe karbo i den, men spiser 1 brødskive med pålegg ved siden av

Mellommåltid: en stor skyr

MIddag: Normal porsjon men uten mye karbohydrater (1 laksefilet, 1 kyllingfilet, 200 gram karbonadedeig, to pizzastykker etc). Mye salat eller grønnsaker

Kveldsmat: 1 proteinbar/nutrilettbar/yt (noen ganger utgår denne)

etter min egen oppfatning er ikke mitt matinntak veldig lavt, og jeg har gått veldig sakte ned i vekt nå på slutten. Jeg har trent 5 ganger i uka, mye kondis og styrke. Kalkulatorer på nett sier at jeg med mitt aktivitetsnivå forbrenner mellom 1600-1800 kalorier daglig dersom denne vekten skal opprettholdes.

Jeg føler anoreksidiagnosen er feil, men ettersom legen min sier at jeg ender opp innlagt på sykehus hvis jeg går mer ned i vekt så må jeg forsøke å spise mer og trene mindre. Føler meg ellers i fin form, utenom at jeg får vondt i nyrene når jeg løper (har for høyt kreatinin jf. blodprøver men ikke farlig høyt enda). Er det noen her inne som har noen gode råd å komme med? Hvordan skal jeg angripe dette problemet? Er redd for å legge på meg bare masse fett, så er det en ide å trene mer styrke og mindre kondis? Går til psykolog, men det har ikke mye for seg. Føler jeg bare går til psykolog ettersom legen aldri sluttet å mase om henvisning. De sier det samme på DPS, at dersom jeg ikke slutter å gå ned i vekt så blir jeg innlagt. Vil jo ikke det, så hva skal jeg gjøre? Vurderer å slutte med kondisjonstreningen min, og vil da matinntaket mitt (med tillegg til 300 kalorier) være nok for å gå litt opp hver uke?

[Gjest Jester]

Spis mer av hva du allerede spiser, kutt ned på kardioen. Utover dette så er dette noe du bør ta opp med din lege og psykolog. Henviser til: http://forum.fitnessbloggen.no/threads/spiseforstyrrelser-p%C3%A5-forumet-informasjon.9686/

og da spesielt:

Å hjelpe over internett

Hovedproblemene med å hjelpe over internett går begge veier:

• Den spiseforstyrrede vet ingenting om personene som svarer, og kan derfor ikke vurdere hvem som har kompetanse og hvem som bare synser. Kognitiv dissonans, altså trangen til å rettferdiggjøre egne handlinger, står ofte sterkt hos spiseforstyrrede, og det er lett for å plukke ut de svarene som samsvarer best med egne tanker og følelser.
  
• De som prøver å hjelpe har heller ingen garanti for at svarene blir tolket slik som de er ment. Et velment og godt råd som blir tolket og oppfattet feil kan fort gjøre situasjonen verre, og så lenge du ikke har noen mulighet til å følge denne personen opp er det et sjansespill å prøve å hjelpe over internett.
  

På grunn av dette vil vi fortsette å stenge tråder der vi ser det nødvendig. Å diskutere spiseforstyrrelser generelt med det formål å lære mer om selve sykdommen er selvfølgelig greit, men om trådene utvikler seg til å handle om hva den enkelte bør gjøre for å behandle sin egen spiseforstyrrelse har vi krysset en grense vi ikke ønsker å krysse.