Matinntak/spiseforstyrrelser

[silent87]

Veit ikke hva som er relevant, men hvertfall korte trekk:

Jeg er 25 år nå, og når jeg var 10 år starta jeg med oppkast. Så har det gått opp og ned i bølgedaler med dette siden da. Jeg har vært under behandling for problemene mange ganger, men jeg får det ikke til!!

I september 2011 ramla jeg inn i en TUNG depresjon som varte til januar 2013, da følte jeg igjen at jeg kunne senke skuldrene litt.

Jeg bestemte meg for å begynne å trene, men depresjonen ga meg 30 kg ekstra vekt så jeg føler meg utilpass og tung. Siden jeg har hatt anoreksi med bulimiske tendenser siden jeg var 10 år, så sa det pang i hodet mitt og jeg begynte å telle kalorier igjen.

Greia er at jeg ikke vil dette, jeg vil være sunn og bli sterk og oppegående. Nå trener jeg på studio 3 ganger i uka med tilpassa styrkeprogram fra en instruktør. Hun veit om at jeg har hatt anoreksi, men jeg har ikke sagt til henne at jeg har begynt å tulle med det igjen - er redd hun skal stoppe meg fra å være der..

Jeg har en BMI på 30, så jeg er virkelig stor - men maten er vanskelig. Jeg har gode intensjoner hver dag, men blir stående og gråte og skjelve fordi jeg ikke får det til.

Det jeg lurer på er dette med tilskudd.. Jeg trener jo endel styrke og får ikke i meg proteiner. Jeg SKAL jobbe med dette, men er så redd for å ødelegge det jeg jobber med på trening pga.maten. Jeg veit at tilskudd ikke skal erstatte variert kost, men er det ikke "lov" når jeg så gjerne vil? At det blir en liten krykke på veien..?

Håper noen kan komme med innspill, jeg er så oppgitt over alle tankene jeg har. Er så redd for å gjøre noe feil den ene eller andre veien.. Kunne jo selvfølgelig spurt hun som følger meg opp, men er redd for å virke helt idiot og/eller at hun skal begynne å si at jeg ikke får trene lenger. Jeg spiser godt før jeg drar dit og sånn..

Noen?

[Gjest Jester]

Spør hun som følger deg opp, det er en grunn til at hun er fagperson med ansvar for din oppfølging.

Les også: Spiseforstyrrelser på forumet - informasjon | Fitnessbloggen Forum og da spesielt punkt:

Å hjelpe over internett

Hovedproblemene med å hjelpe over internett går begge veier:

• Den spiseforstyrrede vet ingenting om personene som svarer, og kan derfor ikke vurdere hvem som har kompetanse og hvem som bare synser. Kognitiv dissonans, altså trangen til å rettferdiggjøre egne handlinger, står ofte sterkt hos spiseforstyrrede, og det er lett for å plukke ut de svarene som samsvarer best med egne tanker og følelser.
  
• De som prøver å hjelpe har heller ingen garanti for at svarene blir tolket slik som de er ment. Et velment og godt råd som blir tolket og oppfattet feil kan fort gjøre situasjonen verre, og så lenge du ikke har noen mulighet til å følge denne personen opp er det et sjansespill å prøve å hjelpe over internett.
  

På grunn av dette vil vi fortsette å stenge tråder der vi ser det nødvendig. Å diskutere spiseforstyrrelser generelt med det formål å lære mer om selve sykdommen er selvfølgelig greit, men om trådene utvikler seg til å handle om hva den enkelte bør gjøre for å behandle sin egen spiseforstyrrelse har vi krysset en grense vi ikke ønsker å krysse.

Etter retningslinjene ser jeg meg nødt til å låse denne tråden.

-Moderator