Hei!
Jeg er helt ny her, eller dvs. jeg har vel smuglest i åresvis, men nå trer jeg ut i lyset og dette er min første post. Skal prøve å holde det kort og saklig. Jeg er forresten 94 kg og 171 cm høy. Jeg har en ganske aktiv jobb, mye reising, trener ikke så mye men er glad i å gå tur.
Jeg er 27 år, jente og har en historie med et vanskelig forhold til mat. Det startet for 8 år siden hvor jeg gikk ned 20 kg med å kutte drastisk ned i kaloriene, eller hvem vet, jeg hadde vel egentlig aldri telt kalorier før jeg begynte med vektklubben. Det gikk fort og greit, 1 kg i uka. Gikk på 1320 kalorier og var konstant sulten, men sånn skulle det jo være, hadde jeg fått hørt. Så stoppet vektnedgangen.
Siden dengang har jeg mer eller mindre prøvd alt som går an å prøve for å gå ned mer i vekt. Lavkarbo, 5:2, kutte mer ned på kalorier.. Jeg har konstant telt kalorier, alltid spist lite mat og gått på en smell like fort. Ingenting har fungert og frustrasjonen har vært stor. Noe jeg alltid har merket meg er at selv om jeg i periodene jeg ikke gadd mer og spiste som jeg ville, så gikk jeg ikke nevneverdig opp i vekt.
Dette er noe jeg først i den siste tiden har begynt å tenkt på og etter timer med internetting har jeg kommet frem til at kroppen min rett og slett måtte ha vent seg til å leve på lite kalorier og hvis jeg skal ned i vekt nå så må jeg ned til enda mindre kalorier.
Men jeg er så sliten. Jeg er lei av å være sulten, slapp, dårlig samvittighet og ha vondt i hodet. Jeg og kroppen min har vært uvenner i masse år og jeg kan ikke leve som jeg har gjort nå.
Jeg har kommet frem til at jeg har en BMR på 1700 og ganger denne med 1.3 da jeg er nogenlunde aktiv i jobben min. Da får vi 2210 kalorier og trekker vi fra 500 så får vi igjen 1700. Så her er min teori og tanker rundt det. Det er i mitt hode svimlende masse, men ok, ingenting annet fungerer for meg så jeg er villig til å give it a go.
Hvis jeg da sakte men sikkert går oppover fra 1300-1500 til rundt 1700-1900 kalorier for å "reboote" kroppen min igjen, bli venner med den igjen og få tankene bort fra hodet om at, desto mindre desto bedre, så vil jeg med tid igjen kunne gå ned på kaloriene og gå videre ned i vekt.
Høres dette ut som en fullstendig fjern teori eller kan jeg ha noe rett her? Jeg blir så glad for alle slags tips og råd, erfaringer fra andre som har vært i samme situsjon som meg. Har allerede lest masse tråder her inne og det er så deilig å se at man ikke er alene.
Ha en kjempefin lørdagskveld videre
