Karl57

En ting til som jeg glemte, når det gjelder mitt problem så er jeg ganske overbevist om at angst har vært en medvirkende faktor i utviklingen av min IBS. Jeg har lest at angst og bekymringer kan ''sette seg'' i musklaturen i bekkenbunnen, og det finnes en bok som heter ''pain in the pelvic floor'' som beskriver dette. Jeg slet med mye angst i oppveksten og er i dag ganske sikker på at jeg tok skade av å ikke få bearbeidet denne angsten i tide

Hei, jeg er en 56 år gammel mann som har slitt med IBS med forstoppelse helt siden jeg var barn. I puberteten toppet det seg og jeg ble sendt til Rikshospitalet for utredning. De fant ingenting galt og konkluderte med at jeg hadde irritert tarm. Opp gjennom årene har jeg på en måte ''lært å leve med'' problemet, men resultatet har blitt en betydelig redusert livskvalitet og jeg har enkelte ganger vært inne på tanken om å få utlagt tarm for å lette plagene. Ingen av de legene jeg har møtt opp gjennom årene har hatt særlig peiling, men gjennom mye søking på internett har jeg tilegnet meg en del kunskap om det problemet jeg sliter med. Mitt problem startet nok i barndommen, men det var først da jeg kom i puberteten at jeg forstod at jeg hadde et ''tarm-problem''. Det startet med kronisk forstoppelse og kraftig krampe i endetarmen nesten hver gang jeg gikk på do. Disse krampene ødela nok mye av de naturlige refleksene og jeg kom inn i en vond sirkel. Hvis jeg hadde lært å spise mer fiber og drukket mer vann og fått tilskudd av MAGNESIUM hadde kanskje utfallet blitt et annet. I dag tar jeg daglig HUSK (psyllumfrø) og drikker rikelig med vann for å unngå hard avføring. I tillegg gjør jeg en del tøynings-øvelser i håp om å klare å tøye de musklene i bekkenbunnen som er kronisk spente. Videre er jeg forsiktig med sukker og karbohydrater som lett ''gjærer'' i tarmen. Ved hjelp av dette får jeg en noenlunde brukbar livskvalitet, men det er fortsatt tarmen som ''styrer'' livet mitt. Dette var en litt rotete oppsummering av et langt liv med IBS