Jeg har fått påvist IBS av legen min. Har så lenge jeg kan huske hatt problemer med magen, ofte mageknip med påfølgende diare.
Dette har vært veldig belastende da jeg har opplevd litt for ofte i voksen alder å ikke rekke frem til et toalett...
Ble undersøkt av legen min for et par år siden og han konstaterte at det var IBS etter å ha tatt diverse allergitester. Jeg fikk med meg en utskrift fra nettet om hva IBS er og hva man kan gjøre med det. Jeg var ikke helt fornøyd med svaret jeg fikk hos legen så jeg begynte å gå til en homøopat. Men etter å ha betalt i dyre dommer for behandling der og noen piller som ikke funka ga jeg opp det. Kjøpte meg en bok på apoteket om diagnosen og der leste jeg at man kunne ta imodium hvis man slet med mye diaré. Siden da har jeg i perioder levd på imodium. Det hjelper meg veldig i hverdagen men jeg aner jo ikke hvilke senvirkninger dette kan ha.
Har brukt mye tid på å finne ut hvilke matvarer som trigger mageknip og diaré og det er som regel stivelse i forskjellige former. Så enkelte dager hjelper det å holde seg unna, men noen dager tåler jeg ikke å drikke vann en gang. Da får jeg følelsen av at alt er håpløst og blir litt små-deprimert. Trening hjelper IKKE, det setter tydeligvis i gang systemet så da må jeg løpe på do om jeg ikke har vært flink i forkant.
Noe som også hjelper hos meg er å ha god tid om morgenen, drikke mye vann før frokost, spise en lett frokost uten stivelse o.l. og rett og slett få "renset" systemet ved å gå gjentatte ganger på do. Om jeg klarer det så kan jeg kunne gå en hel dag med "normal" fordøyelse og mage Men med små barn og stress om morgenen er det ikke alltid jeg får dette til og da løper jeg ofte inn på do.
Mine aller nærmeste har fått grundig "opplæring" i hvordan magen min fungerer så føler jeg får forståelse der jeg trenger det mest, men i jobb/skole-sammenheng har det ikke alltid vært like lett å forståelse for å komme for sent fordi jeg hadde vondt i magen..